Erich Raeder

Erich Raeder
Storadmiral Erich Raeder med gallauniform for Kriegsmarine og marskalkstav 1940. Foto: Deutsches Bundesarchiv
FødtErich Johann Albert Raeder
24. apr. 1876[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wandsbek[5][6][7]
Død6. nov. 1960[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Kiel[8][9][7]
BeskjeftigelseMarineoffiser, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedMarineschule Mürwik
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
GravlagtNordfriedhof Kiel
Utmerkelser
10 oppføringer
3. klasse av Militærfortjenstkorset
Jernkorsets ridderkors
4. klasse av Den røde ørns orden
Frans Josef-ordenen
Finlands hvite roses orden
NSDAPs partimerke i gull (1937)
2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
Mikael den tapres orden
Grand Cross of Naval Merit with white badge (1930)[10]
Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (1942)[11]
TroskapNazi-Tyskland
VåpenartDen tyske keiserlige flåte, Reichsmarine,[12] Kriegsmarine
Militær gradStoradmiral (1. april 1939),[12] løytnant (1897),[12] admiral (30. januar 1943),[12] korvettkaptein (1911),[12] Konteradmiral (1922),[12] Vizeadmiral (1925),[12] Admiraal-generaal (1936)[12]
DomLivstidsstraff
Deltok iFørste verdenskrig, andre verdenskrig[12]
Signatur
Erich Raeders signatur

Erich Johann Albert Raeder (født 24. april 1876 i Wandsbek i Hamburg i Tyskland, død 6. november 1960 i Kiel) var en tysk sjøoffiser før og under andre verdenskrig. Han hadde graden storadmiral (tysk: Großadmiral), og var leder for den tyske Kriegsmarine frem til januar 1943.

Raeder ble etter andre verdenskrig dømt til fengsel på livstid for forbrytelser mot freden, men ble løslatt i 1955 på grunn av dårlig helse.

1876–1918

[rediger | rediger kilde]

Raeder kom fra en middelklassefamilie fra Wandsbek utenfor Hamburg. Han gikk inn i den keiserlige marinen (Kaiserliche Marine) som 18-åring i 1894, der han gjorde lynkarriere. I 1912 ble han stabssjef for viseadmiral Franz von Hipper. Under første verdenskrig deltok Raeder i Jyllandsslaget og slaget ved Doggerbank.

1918–1945

[rediger | rediger kilde]
Erich Raeder (i midten) i 31. mai 1935

Etter krigen fortsatte Raeder karrieren, og ble kontreadmiral i 1922 og viseadmiral i 1925. I 1928 fikk han graden admiral, og ble øverstkommanderende i den tyske marinen.

Raeder mislikte NSDAP, men støttet sterkt Adolf Hitlers planer om å gjenoppbygge Kriegsmarine. Umiddelbart før sin 60-årsdag, ble han av Hitler utnevnt til generaladmiral for sitt arbeid for å gjenreise den tyske flåten. I dette arbeidet var han i konstant rivalisering med Hermann Göring, som arbeidet med oppbyggingen av Luftwaffe. I 1939 ble Raeder storadmiral.

Raeder var en av hovedpådriverne bak Operasjon Weserübung, det tyske angrepet på Danmark og Norge.

De etter hvert dårlige resultatene for Kriegsmarine, kombinert med undervannsbåtenes suksess under Karl Dönitz, gjorde at Raeder ble degradert i januar 1943. Dönitz overtok som ny leder av Kriegsmarine. Raeder trakk seg tilbake like etterpå, i mai 1943.

Raeder ble mistenkt for å ha vært en av deltakerne i 20. juli-attentatet, men ble frikjent for mistankene da han umiddelbart reiste til Wolfsschanze for personlig å forsikre Hitler om sin lojalitet.

1945–1960

[rediger | rediger kilde]
Raeder med sin kone ved løslatelse fra Spandau-fengselet i 1955

Etter krigens slutt ble Raeder under Nürnbergprosessen dømt til livsvarig fengsel for forbrytelse mot freden, en tiltale som hadde sin bakgrunn i hans rolle i planleggingen av angrepet på Norge i 1940.

Den 26. september 1955 ble han løslatt på grunn av dårlig helse.

Han bosatte seg etter løslatelsen i Uhlandstrasse i Lippstadt i Westfalen. Han skrev senere selvbiografien Mein Leben som ble gitt ut i 1957. Raeder døde i Kiel i 1960.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Erich-Raeder, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000703, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118743511, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Редер Эрих, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.maritimequest.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ BOE ID BOE-A-1930-9849[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Kunnian ruletti: korkeimmat ulkomaalaisille 1941-1944 annetut suomalaiset kunniamerkit, side(r) 511[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d e f g h i (på en) Nuremberg Trials Project, Wikidata Q78909371, http://nuremberg.law.harvard.edu/ 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]