Fabian von Schlabrendorff
Fabian von Schlabrendorff | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juli 1907 Halle an der Saale i Sachsen-Anhalt | ||
Død | 3. september 1980 (73 år) Wiesbaden | ||
Beskjeftigelse | Offiser og jurist | ||
Embete | |||
Søsken | Ursula Gräfin von Schlabrendorff | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Schleswig-Holstein | ||
Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Fabian von Schlabrendorff (født 1. juli 1907 i Halle an der Saale, død 3. september 1980 i Wiesbaden) var en tysk jurist og offiser fra andre verdenskrig. Han var involvert i planleggingen og gjennomføringen av et attentatforsøk mot Hitler 13. mars 1943 hvor Hitlers fly ble forsøkt sprengt, og i 20. juli-attentatet i 1944. Tilfeldigheter førte til at rettssaken mot ham ble avbrutt og han overlevde krigen. Etter krigen virket han som jurist, og fra 1967 til 1975 var han dommer i den tyske forfatningsdomstolen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Etter jusstudier og doktorgrad arbeidet han som assistent for Herbert von Bismarck, statssekretæren i det prøyssiske indreministeriet. Begge delte en negativ holdning til nasjonalsosialismen. Fabian von Schlabrendorff ble senere gift med Luitgarde von Bismarck, barnebarn av antinazisten Ruth von Kleist-Retzow.
Schlabrendorff ble tidlig engasjert i konservativ opposisjon til det nasjonalsosialistiske regimet. Som løytnant i reservestyrkene ble han i 1942 adjutant for oberst Henning von Tresckow, hans fetter, og en av de ledende personene i den militære motstanden mot Hitler. Han deltok aktivt i planlegningen og utførelsen av flere statskuppforsøk, og fungerte spesielt som hemmelig kontakt mellom Tresckows hovedkvarter på Østfronten og konspiratorgruppen i Berlin rundt Ludwig Beck, Carl Friedrich Goerdeler, Hans Oster og Friedrich Olbricht.
13. mars 1943 smuglet Schlabrendorff som ordonnansoffiser for Tresckow, stabssjef for 2. armé på østfronten, to sprengstoffpakninger skjult som cognacflasker inn i Hitlers fly, før denne skulle fly tilbake til Rastenburg etter en frontinspeksjon. Han aktiverte selv detonatoren, og overleverte pakken til oberstløytnant Brandt, som skulle være med i flyet.
Sprengsatsen eksploderte imidlertid ikke, på grunn av den sterke kulden i flyets lasterom. Neste morgen reiste Schlabrendorff under stor personlig risiko med et kurerfly til Østpreussen, hvor han oppsøkte Brandt og fikk stjålet tilbake flaskene før det ble oppdaget hva de inneholdt.
Etter 20. juli-attentatet i 1944 ble Schlabrendorff arrestert, og sendt til Gestapofengselet i Berlin. Til tross at han ble torturert, fortalte han ingenting.
I februar 1945 ble han stilt for Volksgerichtshof («folkedomstolen»). Imidlertid gikk flyalarmen, og domstolens president Roland Freisler ble drept da han gikk tilbake til rettssalen for å hente dokumenter angående Schlabrendorffs sak. Dette angrepet reddet Schlabrendorffs liv, for han ville helt sikkert blitt dømt til døden om ikke rettssaken hadde blitt avbrutt. De følgende månedene tilbragte han i forskjellige konsentrasjonsleirer, bl.a. Sachsenhausen, Flossenbürg, Dachau og Innsbruck. I begynnelsen av mai ble han befridd av amerikanske tropper.
Fabian von Schlabrendorff skrev en av de mest kjente bøkene om den militære motstanden mot Hitler, Offiziere gegen Hitler.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Offiziere gegen Hitler. Zürich 1946 (TB Goldmann, München 1997, ISBN 3-442-12861-7)
- Begegnungen in fünf Jahrzehnten. Tübingen 1979
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Christian Hartmann: «Schlabrendorff, Fabian Ludwig Georg Adolf Kurt Graf von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 16 f. (digitalisering).
- Roger Moorhouse: Killing Hitler, Jonathan Cape, 2006. ISBN 0-224-07121-1
- Roger Manvell: The Conspirators: 20 July 1944, Pan Macmillan, 1972. ISBN 0-345-09729-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Fabian von Schlabrendorff i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Fabian von Schlabrendorff: „Sie alle tragen Schuld“ (Gedenkrede am 20. Juli 1957) (PDF-Datei; 63 kB)
- „Ein Patriot gegen Hitler“ (Kalenderblatt des Deutschlandradio vom 1. Juli 2007)