Finn Sigurdsen

Finn Sigurdsen
Født		1567
Død		1627
Beskjeftigelse		Prest
Nasjonalitet		Norge

Finn Sigurdsen (født 1567, død 1627) var en norsk prest.

Finn Sigurdsen var sønn av sogneprest Sigurd Pedersen i Trøgstad og Margrethe Nielsdatter. Han var søstersønn av biskop i Oslo Jens Nielsen, som under hans skolegang og senere tok seg meget av ham, og hvis ledsager han jevnlig var på visitasreisene.

Allerede 1594 var Finn Sigurdsen ordinert prest, men synes i en lang tid ikke å ha hatt noen fast prestestilling. 1594-1597 studerte han utenlands, og i slutten av 1599 begav han seg igjen ut på reise. I Rostock, hvor han 1600 tok magistergraden,^[1][2] traff han den unge Jens Bjelke til Austrått, som antok ham som sin hovmester. I dennes følge besøkte han flere tyske universiteter, men de skiltes i Leipzig, hvorfra Finn Sigurdsen begav seg til Praha, hvor han gjennom en derboende slektning ventet å oppnå understøttelse hos jesuittene; han var visst allerede under sin første reise påvirket av dem. I Praha har han antagelig oppholdt seg inntil han 1602 kom tilbake til Danmark og ble rektor ved Herlufsholms skole.

Sine katolske sympatier må han ha fått bukt med, men tillot seg som rektor et annet kjetteri, i det han ved sin skole innførte den reformerte kirkes (såkalte heidelbergske) katekisme.

Etter knapt to års skoletjeneste oppnådde han en anselig stilling i Norge, i det han 1604 ble utnevnt til sogneprest i Tønsberg og av kongen ble forlenet med det tønsbergske prosti, en forlening som gav gode inntekter, men riktignok også forpliktet innehaveren til å dekke den lille latinskolens utgifter og forsørge de fattige i hospitalet. Finn Sigurdsen døde 1627, og da hans gravsten finnes i Lund domkirke, må han antas å være død under et besøk i denne byen. Hans hustru, Karen Hjort, var datter av hans formann som prost i Tønsberg, Rasmus Hjort. Hun ble etter hans død gift med Christen Andersen, sogneprest i Hurum.