Finnhvalslekten

Finnhvalslekten
Finnhval (Balaenoptera physalus)
Nomenklatur
Balaenoptera Lacépède, 1804
Populærnavn
finnhvalsleten, ekte finnhvaler
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Hvaler
Familie		Finnhvaler
Økologi
Antall arter:		8
Habitat:		marint
Utbredelse:		alle verdenshav
Inndelt i
blåhval brydehval dvergbrydehval finnhval vågehval Omuras dvergbrydehval seihval sørlig vågehval

Finnhvalslekten (Balaenoptera) eller ekte finnhvaler er den største gruppen av finnhvaler, som ellers også inkluderer to andre slekter. Finnhvalslekten inkluderer åtte arter, blant annet det største pattedyret som noen gang har levd på Jorden, den enorme blåhvalen som kan bli mer en 140 tonn tung og over 30 meter lang.

De ekte finnhvalene (finnhvalslekten) er hurtige svømmere som har en slank, strømlinjet torpedolignende kropp. Alle har en rekke lengdefurer på undersiden av kroppen som går fra munnen og bakover til navlen (bortsett fra seihvalen, som har kortere furer). Disse gjør at munnen kan utvide seg veldig når hvalen spiser.

Finnhvaler finnes over hele verden: Blå-, finn-, knøl-, sei- og vågehval har bestander i alle verdenshavene; og de to brydehvalartene finner man i Atlanterhavet, Stillehavet og Indiahavet, kun fraværende fra Arktis og Antarktis.

De fleste finnhvaler oppholder seg på åpent havet: unntaket er brydehvalene (som vanligvis kan finnes nær land året rundt). Merkelig nok er det de største og de minste artene som gjerne oppholder seg i de kaldeste havene; finnhvaler pleier ikke å gå så nær iskanten; og seihvaler holder seg helst til tempererte farvann på den nordlige halvkule.

De fleste finnhvaler parer seg i temperert vann i løpet av vinteren og migrerer mot varmere strøk som er rike på plankton og krill i den korte polarsommeren.

I november 2003 ble det oppdaget en ny finnhvalart, som inntil videre har fått det vitenskapelige navnet Balaenoptera omurai (etter den japanske forskern Omura som oppdaget den). Denne arten er mindre enn de tradisjonelle finnhvalene, som den ellers ligner på. Tidligere har man trodd at dette var en hval som ikke var fullt utvokst, men etter funn gjort i indo-stillehavsområdet slo forskerne fast at det var snakk om en ny og mindre art^[1], som ennå ikke har fått et tradisjonelt navn.

• Balaenoptera (finnhvalslekten)
  • Balaenoptera physalus (finnhval)
  • Balaenoptera borealis (seihval)
  • Balaenoptera brydei (brydehval)
  • Balaenoptera edeni (dvergbrydehval, Edens hval)
  • Balaenoptera musculus (blåhval)
  • Balaenoptera acutorostrata (vågehval)
  • Balaenoptera bonaerensis (sørlig vågehval, Antarktis vågehval)
  • Balaenoptera omurai (Omuras dvergbrydehval)

• (en) Finnhvalslekten – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Finnhvalslekten i Encyclopedia of Life
• (en) Finnhvalslekten i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Finnhvalslekten hos Artsdatabanken
• (sv) Finnhvalslekten hos Dyntaxa
• (en) Finnhvalslekten hos Fossilworks
• (en) Finnhvalslekten hos ITIS
• (en) Finnhvalslekten hos NCBI
• (en) Kategori:Balaenoptera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Balaenoptera – detaljert informasjon på Wikispecies