FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten
United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East
AkronymUNRWA
Grunnlagt8. desember 1949; 74 år siden (1949-12-08)
HovedkvarterAmman og Gaza
Nettstedhttps://www.unrwa.org/
ModerorganiasjonFNs generalforsamling

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (engelsk: United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East; UNRWA) er et byrå underlagt FN som arbeider med å bedre forholdene til palestinske flyktninger som bor i Jordan, Libanon, Syria, samt på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og på Gazastripen. De jobber blant annet med å gi flyktningene helsetjenester og skoletjenester. De har også hjulpet palestinerne ved å opprette flyktningleire. Dette er det eneste FN-byrået som er dedikert til å hjelpe flyktninger fra en bestemt region eller konflikt. UNRWA er ikke en del av UNHCR som er et FN-byrå som er dedikert til å hjelpe flyktninger fra hele verden.

UNRWA ble etablert etter den arabisk-israelske krigen i 1948 av FNs generalforsamling, gjennom resolusjon 302 av 8. desember 1949. Som følge av UNRWAs eksistens gjelder ikke Flyktningkonvensjonen av 1951 for palestinere: Avsnitt 1(D) stipulerer at et individ som mottar beskyttelse fra en annen FN-organisasjon, i dette tilfelle UNRWA, ikke anerkjennes som flyktninger etter flyktningkonvensjonen.

Virksomhet

[rediger | rediger kilde]

Mer enn 5.6 millioner palestinere er registrert som flyktninger hos UNRWA, men bare en del av de som er registrert mottar støtte. I 2021 var oppunder 545 000 barn innrullert i UNRWA-drevne skoler. 400 000 mottok sosialstønad og 1,7 millioner mottok livsoppholdende humanitær støtte.[1]

UNRWA støttet også jødiske og palestinske flyktninger i Israel fram til 1952, da myndighetene der tok over ansvaret for dem.

Organisasjon og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

UNRWA er et byrå som er underlagt FNs generalforsamling og mandatet fornyes hvert tredje år. Dette er den største virksomheten i FN og den sysselsetter omkring 30 000 ansatte, hvorav 99 prosent er lokalt rekrutterte palestinere. Byråets hovedkontor er delt mellom Gazastripen og Amman. Virksomheten er organisert i fem felt – Jordan, Syria, Libanon, Vestbredden og Gaza.

UNRWAs leder har tittelen generalkommissær. Før 1962 var tittelen direktør. UNRWAs direktører og generalkommissærer har vært

Visegeneralkommissæren er UNRWAs nestleder. Den norske diplomaten Leni Stenseth besatte denne stillingen fra 2020 til 2023.[2]

Kontroverser

[rediger | rediger kilde]

Israel har i en årrekke beskyldt UNRWA for å være politisk og organisatorisk infiltrert av Hamas som siden 2007 har kontrollert Gazastripen og som av en rekke land regnes som en terrororganisasjon.[3][4] Påstandene har blitt støttet av organisasjonen UN-Watch,[5] og EU har også verifisert opplysningene om at skolebøkene som benyttes ved UNRWAs skoler inneholder hatefulle beskrivelser av jøder.[6] Den sveitsiske utenriksministeren Ignazio Cassis kritiserte i 2018 UNRWA for å forhindre løsninger på konflikten ved å opprettholde palestinernes flyktningestatus fra 1948 ved å overføre disse til nye generasjoner, og holde liv i en illusjon om å vende tilbake til områdene i Israel de forlot i 1948.[7] I 2004 vedgikk daværende UNRWA-sjef Peter Hansen at det kunne være Hamas-medlemmer på deres lønningsliste, men mente dette ikke burde være et problem siden Hamas også drev humanitære prosjekter.[8]

I januar 2024 ble det fra Israel lagt frem dokumentasjon på at tolv av UNRWAs ansatte hadde deltatt aktivt i terrorhandlingene 7. oktober. Alle disse ble umiddelbart suspendert fra UNRWA som lovet å etterforske og straffeforfølge de involverte. Avsløringene ble utløsende for at en rekke nasjoner stanset sin økonomiske støtte til organisasjonen, tilsvarende rundt halvparten av budsjettet.[9] FNs generalsekretær fordømte stansen og mente at dette kunne utløse en sultkatastrofe i Gaza.[10] Amnesty International karakteriserte avgjørelsen om å stanse pengestrømmen som «grusom».[11]

Israels statsminister Benjamin Netanyahu uttalte at han ville forsøke å forhindre UNRWA å operere i Gaza når krigen mot Hamas er avsluttet.[12]

En FN-etterforskning konkluderte med at ni UNRWA-ansatte kunne ha vært involvert i 7. oktober-angrepet mot Israel.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «FREQUENTLY ASKED QUESTIONS». UNRWA. Besøkt 10. mai 2024. 
  2. ^ «Leni Stenseth appointed deputy commissioner-general of the United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East». Besøkt 4. desember 2023. 
  3. ^ «UNRWA totally ‘infiltrated’ by Hamas: Israel». The Statesman. 1. februar 2024. 
  4. ^ «Israel calls for end of UN Palestinian refugee agency». Al Jazeera. 11. juni 2017. 
  5. ^ «A U.N. Agency Is Accused of Links to Hamas. The Clues Were There All Along.». Wall Street Journal. 2. februar 2024. 
  6. ^ «Making UNRWA funds conditional on the content of Palestinian schoolbooks». European Parliament. 12. september 2023. 
  7. ^ «Swiss foreign minister defends controversial Palestinian comments». Swiss Info. 30. mai 2018. 
  8. ^ «Terror on the UN Payroll?». Washington Institute. 13. oktober 2004. 
  9. ^ «More countries pause funds for UN Palestinian agency». Reuters. 27. januar 2024. 
  10. ^ «UNRWA could shut down by end of February if funding does not resume». Reuters. 1. februar 2024. 
  11. ^ «Israel/OPT: States must reverse cruel decision to withdraw UNRWA funding». Amnesty International. 29. januar 2024. 
  12. ^ «Netanyahu says Unrwa mission 'must be terminated'». Middle East Eye. 1. februar 2024. 
  13. ^ [1]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=FNs_hjelpeorganisasjon_for_palestinske_flyktninger_i_Midtøsten&oldid=24603930»