Folketingsvalget 2011

Folketingsvalget i Danmark 2011

15. september 2011
179 mandater på valg, 90 mandater for flertall
Valgdeltakelse	87,21 % av 4,16 millioner stemmeberettigede
Partileder	Lars Løkke Rasmussen	Helle Thorning-Schmidt	Pia Kjærsgaard
Parti	Venstre	Socialdemokratiet	Dansk Folkeparti
Stemmer	26,4 %	24,5 %	12,2 %
Mandater	47 1	44 1	22 3
Partileder	Margrethe Vestager	Villy Søvndal	Kollektivt lederskap
Parti	Radikale Venstre	Socialistisk Folkeparti	Enhedslisten
Stemmer	9,4 %	9,1 %	6,6 %
Mandater	17 8	16 7	12 8
Partileder	Anders Samuelsen	Lars Barfoed
Parti	Liberal Alliance	Det Konservative Folkeparti
Stemmer	4,9 %	4,9 %
Mandater	9 4	8 10
Før valget	Lars Løkke Rasmussens første regjering
Etter valget	Helle Thorning-Schmidts første regjering
‹ 2007  2015 ›

Folketingsvalget 2011 fant sted torsdag den 15. september 2011, nesten fire år etter det siste folketingsvalget som ble avholdt 13. november 2007. Ved valget ble det valgt 179 medlemmer til Folketinget, Danmarks nasjonalforsamling.

Lars Løkke Rasmussen stilte til gjenvalg som statsminister for den borgerlige blokken, mens Helle Thorning-Schmidt var den sosialdemokratiske opposisjonens kandidat. Sosialdemokratene har ledet på meningsmålingene siden 2009, men partiet gikk tilbake ved valget. Det ble likevel regjeringsskifte da Sosialdemokratenes samarbeidspartnere Radikale Venstre og Enhedslisten gikk tilstrekkelig sterkt fram.den nye regjeringsdannelsen bliv vanskelig.^[1]

Vinneren av det forrige folketingsvalget i 2007, statsminister Anders Fogh Rasmussen, gikk av som statsminister 5. april 2009 for å tiltre som NATOs generalsekretær i august samme år. Meningsmålinger tydet på at velgerne foretrakk et nyvalg fremfor å la daværende finansminister Lars Løkke Rasmussen overta posten som statsminister, og at de foretrakk Socialdemokraternes Helle Thorning-Schmidt over Lars Løkke Rasmussen.^[2] Dog var et nyvalg ikke nødvendig da Pia Kjærsgaard, partilederen for Dansk Folkeparti, erklærte at hun ville fortsette å støtte en borgerlig regjering hvis Fogh Rasmussen gikk av.^[3]

Ifølge den danske grunnloven skal det holdes nytt valg innen fire år av det foregående, og nytt valgt blir formelt skrevet ut av regjerende monark. I realiteten er det statsministeren bestemmer når valget skal skrives ut.

Tradisjonen tro var det i månedene innen valget flere rykter om utskrivning av valg. Selv om statsminister Lars Løkke Rasmussen i juli 2010 hadde sagt i dansk radio at han ikke planla å utskrive valg før høsten 2011, ^[4] hadde danske medier kommet med spekulasjoner om et valg før tid: i januar 2011 etter statsministerens nyttårstale,^[5] ved forhandlingene om Reformpakken 2020 (en økonomisk plan som blant annet omfattet det kontroversielle forslaget om å avskaffe etterlønnen^[6]) i mai 2011^[7] samt i august 2011 før fremleggelsen av finansloven.^[8]

Valget ble kunngjort av statsminister Lars Løkke Rasmussen på en pressekonferanse på Marienborg 26. august 2011, som bestemte valgdagen 15. september.^[9]

Det ble valgt 179 mandater til Folketinget, hvorav 2 fra Færøyene og 2 fra Grønland.

Fra Danmark ble det stilt opp 804 kandidater. Av disse var 784 fra de 9 deltakende partiene, mens 20 (2,5 %) stilte til valg utenfor partiene. Av de tilsammen 804 kandidatene var 537 menn (66,8 %) og 267 kvinner (33,2 %). 347 kandidater (43,2 %) hadde deltatt i valg tidligere, mens 457 (56,8 %) var nye kandidater. 22 kandidater (2,7 %) hadde innvandrerbakgrunn. Gjennomsnittsalderen var 45,2 år.^[10]

Fra Færøyene ble Edmund Joensen fra Sambandsflokkurin og Sjúrður Skaale fra Javnaðarflokkurin valgt.^[11]

Fra Grønland ble Doris Jacobsen fra Siumut og Sara Olsvig fra Inuit Ataqatigiit valgt.^[12]

Parti		Stemmer	%	Mandater	+/–
Danmark
	Venstre	947 725	26.73	47	+1
	Socialdemokraterne	879 615	24.81	44	−1
	Dansk Folkeparti	436 726	12.32	22	−3
	Radikale Venstre	336 698	9.50	17	+8
	Socialistisk Folkeparti	326 192	9.20	16	−7
	Enhedslisten	236 860	6.68	12	+8
	Liberal Alliance	176 585	4.98	9	+4
	Det Konservative Folkeparti	175 047	4.94	8	−10
	Kristendemokraterne	28 070	0.79	0	0
	Uavhengig	1 850	0.05	0	0
Totalt		3 545 368	100.00	175	0
Gyldige stemmer		3 545 368	99.04
Ugyldige/blanke stemmer		34 307	0.96
Totalt antall stemmer		3 579 675	100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse		4 079 910	87.74
Færøyene
	Sambandsflokkurin	6 362	30.77	1	0
	Javnaðarflokkurin	4 332	20.95	1	+1
	Tjóðveldi	3 995	19.32	0	−1
	Fólkaflokkurin	3 935	19.03	0	0
	Miðflokkurin	875	4.23	0	0
	Sjálvstýri	483	2.34	0	0
	Uavhengig	692	3.35	0	0
Totalt		20 674	100.00	2	0
Gyldige stemmer		20 674	98.62
Ugyldige/blanke stemmer		290	1.38
Totalt antall stemmer		20 964	100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse		35 047	59.82
Grønland
	Inuit Ataqatigiit	9 587	42.61	1	0
	Siumut	8 374	37.22	1	0
	Demokraatit	2 831	12.58	0	0
	Atassut	1 706	7.58	0	0
Totalt		22 498	100.00	2	0
Gyldige stemmer		22 498	95.55
Ugyldige/blanke stemmer		1 048	4.45
Totalt antall stemmer		23 546	100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse		40 937	57.52
Kilde: Danmarks Statistik

Valgets forholdsvis største vinner ble Enhedslisten som tredoblet sitt mandattall til 12, det største i partiets historie. Det Radikale Venstre gjenvant tapet fra forrige valg og ble næsten fordoblet til 17 mandater. Liberal Alliance, som stilte opp for andre gang og som hadde blitt svekket av utmeldinger i den foregående valgperiode, fikk også en stor fremgang og fikk 9 mandater. Venstre gikk et enkelt mandat frem til 47 og forble dermed Folketingets største parti.

Valgets store taper ble Det Konservative Folkeparti som ble mere enn halvert og fikk kun 8 mandater, en nedgang på 10 fra forrige valg og det laveste noensinne i partiets historie. Dansk Folkeparti gik for første gang siden stiftelsen tilbake og fikk 22 mandater, en nedgang på 3 mandater. Selv om at Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti vant regjeringsmakten så var begge partiene mandatmessig også valgets tapere. SF hadde en mærkbar tilbakegang og fikk 16 mandater, mens Socialdemokraterne mistet et enkelt mandat.

Kristendemokraterne kom for tredje gang siden 2005 ikke over sperregrensen.

På Færøyene gikk det ene mandatet til det konservative Sambandsflokkurin, mens det sosialdemokratiske Javnaðarflokkurin vant det andre fra det sosialistiske Tjóðveldi. På Grønland fastholdt det sosialdemokratiske Siumut og det sosialistiske Inuit Ataqatigiit deres respektive mandater.

Sammenlagt fikk den røde blokken med Helle Thorning-Schmidt i spissen (S, RV, SF og Ø) 89 mandater i selve Danmark samt et mandat fra Færøyene og begge mandatene fra Grønland. Partierne som støttet statsminister Lars Løkke Rasmussens blå blokk (V, KF, DF, LA og KD) fikk sammenlagt 86 mandater samt et mandat fra Færøyene.

På grunn av valgresultatet erkjente statsministeren valgnederlaget og leverte sin regjerings avskjedssøknad til Dronning Margrethe II klokken 11 dagen etter valget.^[13] Ved den etterfølgende dronningerunden^{[fotnote 1]} pekte et flertall på Thorning-Schmidt som forhandlingsleder. Regjeringen Løkke Rasmussen fortsatte som forretningsministerium inntil Thorning-Schmidts regjering ble utnevnt den 3. oktober 2011.

Den 17. september innledte Thorning-Schmidt regjeringsforhandlinger med SFs Villy Søvndal og De Radikales Margrethe Vestager^[14], en prosess som forventes å bli vanskelig da Socialdemokraterne, SF, De Radikale og Enhedslisten er uenige med hverandre på viktige saker som dagpenger, etterlønnsordningen, skatt og innvandringspolitikken.^[1] Mens S og SF vil fastholde etterlønnsordningen, forlenge dagpengeperioden midlertidig (med støtte fra Enhedslisten og DF) samt innføre en milionærskatt, er De Radikale enige med de borgerlige partiene om å redusere etterlønnen, halvere dagpengeperioden og lettelser i toppskatten. Derimot så gikk S og SF til valg om å bevare 24-års-reglen i den første regjeringsperioden mens Enhedslisten og De Radikale vil mykne opp innvandringspolitikken.^[15] Uenigheter har også oppstått omkring den planlagte bomringen rundt København, hvor mens Thorning-Schmidt og S samt SF går inn for bomringen er den upopulær blant velgerne, og Københavns borgermester Frank Jensen (S) støttet av De Radikales Marianne Jelved og Enhedslistens Per Clausen vil at man gjenoverveier plasseringen av bomringen.^[16]

Etter 16 dagers forhandlinger la S, SF og R frem et felles regjeringserklæring som ble offentliggjort den 3. oktober 2011.^[17] Denne omfattet en «helhetsløsning» for dansk økonomi som skulle skape balanse i statens finanser senest år 2020, blant annet ved å styrke konkurranseevnen og skape 135 000 nye arbeidsplasser. Blant forutsetningene for regjeringserklæringen var at S og SF skulle akseptere tilbaketrekningsreformen^{[fotnote 2]} mens R oppga sin motstand mot 24-års-regelen. Øvrige mål i regjeringserklæring var investeringer i ny teknologi innenfor energiområdet, en utvidelse av de videregående utdannelsene og forbedrede forhold for asylsøkere.

• (en) Danish parliamentary election, 2011 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons