Fridalen

Fridalen
Land		Norge
Fridalen 60°21′51″N 5°21′26″Ø

Fridalen er et boligområde i Årstad bydel i Bergen, mellom Kronstad i nord, Minde og Slettebakken i sør, Solheim i vest og Landås i øst.

Fridalen hørte til gamle Årstad kommune som ble innlemmet i Bergen i 1915, og utgjør Fridalen sogn under Bergen domprosti i Den norske kirke. Sognekirken Fridalen kirke, Brann stadion, Fridalen skole, Leaparken, Christieparken, Langhaugen videregående skole og en av bybanens stopp (Brann stadion holdeplass) ligger i området, som for det meste består av tett boligbebyggelse.

Fridalen hadde 4 958 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,80 km², hvorav 0,02 km² er ferskvann, fordelt på grunnkretsene Svaneviken, Finnbergåsen, Nymark, Fridalen, Inndalen, Ernst Sars' vei, Soleiveien, Langhaugen og Henrik Mohns vei. Bydelen dekkes av lokalavisen Årstadposten.

Fridalen utgjorde delvis et myrlandskap som forsvant helt etter krigen. Haukelandvannet, opprinnelig på seks dekar, og bare åtte meter på det dypeste, er i dag helt borte. Likeså Haukelandsmyren (også kalt Gimlemyren). Først ble Haukelandsvannet tappet ned til det halve omkring 1917, og søndre del av utfylt. Her ble Brann stadion reist. I nordre enden lå det et lite vann tilbake, men det ble fylt igjen for å gi plass til Haukelandshallen.^[1] som ble åpnet i 1970. For bebyggelsen på Nymark skapte gjenfyllingen av vannet problemer ved at grunnvannet steg og trengte inn i kjelleren i husene rundt.^[2]

Da Nygårdsbroen åpnet i 1851, rykket Bergen by nærmere Årstad kommune, og på få år ble Fridalen og Inndalen endret fra jordbruksbygd til industri- og boligområde, selv om Inndalsveien først åpnet i 1924. I 1851 var de større gårdene delt med lange steingarder, som også tjente som vern for buskapen. Fridalens største gård tilhørte familien Christie, og bestod av våningshus, to løer, drengestue, kornmølle ved Landåsbekken,^[3] vaskehus og to støler lenge sør i Fridalen. Inndalen gård tilhørte først familien Nøttveit, men ble delt i søndre og nordre Inndalen gård. Nordre Inndalen skiftet navn til Søndre Kronstad, og lå der Kronstad jernbaneverksted senere kom. I 1890 ble det anlagt travbane på Søndre Kronstad, men i 1908 ble denne nedlagt og omgjort til jernbaneverksted. Søndre Inndalen lå der Fridalsveien krysser Schweigaards vei. På slutten av 1800-tallet ble også disse gårdene oppdelt, og Nymark gård anlagt der Roald Amundsens vei nå ligger. Den var eid av familien Nymark. Litt lenger vest lå et lite bruk, eid av familien Tvedte som holdt griser og samlet inn grisemat til dem. Gimleveien er oppkalt etter gården Gimle, eid av familien Bergesen. Her var det fra 1891 også et lite gartneri, Skagen og Walde. Langhaugen gård ble eid av familien Takvam. Langs Inndalsveien lå Bremergården fra ca 1890, oppkalt etter den første eieren, Bremer, som var tysk. Han plantet trær og drev gartneri, hønseri og grisehold. Like sør for Bremergården lå et småbruk ved Rautjern. Her drev man mest med sauer. Rautjern ble nedtappet omkring 1947, og Årstadbanen anlagt.^[4] Her er det lille grøntanlegget med minneplaten over falne i Årstad Idrettslag 1940-45.^[5]

Litt lenger sør lå Leknes gård, eid av familien Leknes, men forfalt etter deres bortgang på 1920-tallet. I desember 1920 ble gårdbruker Karl Leknes overfalt av to innbruddstyver som gikk løs på den eldre enkemannen mens han lå og sov. Avisen beskrev det som «et likeså omhyggelig planlagt som rått rovmordforsøk», idet «den ene tok strupetak på ham, mens den andre bearbeidet hans hode med en sandsekk og en hammer.» Med øks slo de en kiste åpen og sikret seg kontanter og bankbøker, men flyktet snart da folk kom til. Karl Leknes ble hentet i ambulanse og kom seg, men var medtatt.^[6]

Etter hvert ble Leknesgården kjent som det beryktede «hotell Bølgeblikk» med adresse inndalsveien 68, revet i september 1937 for å gi plass til rekkehusene langs Inndalsveien. I september 1929 i forbudstiden strevde politiet med å komme hjemmebrenning og brennevinssmugling til livs. Dette medførte ransaking hos en enkefrue som bodde hos sin far, en gårdbruker ved grensen mot Fana, dvs. hotell Bølgeblikk. Enkefruen var tidligere bøtelagt for ulovlig spritsalg, og politiet tok seg nå inn i en bod på Leknesgården, der de fant et helt lager av øl. I våningshuset lå flasker med brennevin i senger og andre steder. Helt til Nordisk Tidende i New York nådde historiene om utskeielsene på hotell Bølgeblikk.^[7]

Den første noenlunde farbare kjøreveien til Fridalen gikk over Kalfaret og Årstadveien forbi Haukeland gård til Fridalen gård. Da Vossebanen åpnet i 1883, kunne man dra til og fra Bergen sentrum med toget som stoppet ved Solheimsviken stasjon. Men først i 1894 ble Minde stasjon åpnet, så byen ble mer tilgjengelig. I juni 1897 kom sporveien i drift med linje til Kalfartoppen og Årstadveien, fra juni 1914 forlenget frem til Haukeland sykehus, og i mai 1924 ytterligere forlenget til trikkesløyfen i Fridalen, nedlagt i 1957. Trikk gikk det også til Kronstadtorget (Danmarks plass), forlenget til Edvard Griegs vei og Fredrik Stangs vei i 1924. I november 1928 gikk trikken helt frem til trikkesløyfen på Wergeland på Minde, der Fanahallen kino ble åpnet.^[8]

Leif Grung tegnet rekkehusene som ble oppført på Nymark i årene 1923-27. I 1927 stod 188 hus innflytningsklare. Leif Grung fikk også bygd bungalower i strøket ved Frams vei. Selv bodde han i en slik bungalow i Fridalsveien 1.^[9]

Fridalens menighetshus befinner seg i Roald Amundsens vei 100. Tomten ble utskilt fra Fridalsveien 12p og av Bergen kommune overdradd Årstad menighet vederlagsfritt. Våren 1937 ble det oppført et menighetshus på tomten, innviet i mai. Menighetshuset kostet kr 76.000.^[10]