Haukeland universitetssykehus

Haukeland universitetssykehus
Beliggenhet
Land		Norge
Område		Årstad
Sted		Bergen
Historiske fakta
Formål		sykehus
Etablert		1912
Ferdigstilt		1912
Kart
Haukeland universitetssykehus 60°22′26″N 5°21′31″Ø
Nettsted
Nettsted		Offisielt nettsted (no)
Haukeland universitetssykehus på Commons

Haukeland universitetssjukehus (frem til 2002; Haukeland sykehus) er et sykehus i bydelen Årstad i Bergen grunnlagt i 1912, og siden 2002 del av Helse Bergen.

Helse Bergen HF er det juridiske navnet på foretaket, mens Haukeland universitetssjukehus er navnet som blir brukt i daglige. Helse Bergen HF/ Haukeland universitetssjukehus er et statlig foretak.

Haukeland sykehus sto ferdig og ble tatt i bruk i 1912, da som en avdeling under Bergen kommunale sykehus.^[1] 1. januar 2002 ble sykehuset og ti andre institusjoner slått sammen til Helse Bergen HF gjennom sykehusreformen i 2002. I dag er Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus den juridiske betegnelsen på foretaket, mens navnet Haukeland universitetssjukehus blir brukt om alle enheter i alle sammenhenger som har med pasientbehandling å gjøre.

Haukeland universitetssjukehus har i 2024 rundt 14 000 ansatte fordelt på 230 yrkesgrupper.

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Haukeland universitetssjukehus har fire primære ansvarsområder: Pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende.

I tillegg til pasientbehandling, drives det en utstrakt undervisning og forskningsvirksomhet ved sykehuset. Om lag to tusen studenter tar hvert år deler av sin utdanning ved sykehuset.

Haukeland universitetsykehus huser et variert forskningsmiljø og en rekke kompetansesentre og spesialfunksjoner på nasjonalt og regionalt plan. Det innebærer at sykehusets spesialister gir råd til leger i hele landet, tar imot pasienter med spesielle tilstander fra hele landet og underviser ved universitetene og på etterutdanningskurs for leger. Sykehuset har landsfunksjon for behandling av blant annet brannskader.

Sykehuset har også en rekke regionale og nasjonale kompetanse- og behandlingstjenester, i tillegg til en rekke registre.

Haukeland har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Bergen og nabokommuner i Midthordland, Nordhordland, Voss og deler av Hardanger.

For 2024 har sykehuset et driftsbudsjett på rundt 16 milliarder kroner.

I 2023 hadde sykehuset om lag 1 million pasientmøter, som inkluderer innleggelser og polikliniske konsultasjoner i somatikk, psykisk helsevern og rus. Radiologiske undersøkelser er ikke inkludert.

32 000 operasjoner ble utført ved sykehuset i 2023, og det ble foretatt 12,5 millioner laboratorieanalyser samme år.

Norge er delt i fire helseregioner. I hver av dem har et regionalt helseforetak ansvar for at befolkningen får tilbud om spesialisthelsetjenester. Staten eier de regionale helseforetakene. Helse Bergen HF er ett av flere lokale helseforetak på Vestlandet som eies av det regionale foretaket Helse Vest RHF.

• Lokalsykehus for innbyggerne i Bergen, Midthordland og Nordhordland. Det utgjør en samlet befolkning på 378 451 innbyggere 1. april 2009.^[2]
• Sentralsykehus for det tidligere Hordaland fylke som har 524 495 innbyggere 31.12.2019].^[2]Dette er spesialiteter og tjenester som er vanlig standard i fylker uten regionsykehus.
• Regionsykehus for Vestland og Rogaland Fylkene har til sammen 1 000 049 innbyggere 1. april 2009.^[2]
• I tillegg har Haukeland universitetssykehus riksdekkende spesialitet (landsfunksjon) i avansert behandling av brannskader, elektiv hyperbarmedisinsk behandling, behandling med keratoprotese (hornhinneprotese) og behandling av intrakranielle svulster og misdannelser ved hjelp av strålekniv.^[3]

Haukeland universitetssjukehus har en rekke bygninger som er oppført over tid og i forskjellig formspråk på et større område som ble påbegynt 1909 på Haukeland gård i tidligere Årstad kommune som ble innlemmet i Bergen i 1915.

I dag er det omtrent 200 mål med sykehusbygninger både for somatiske og psykiatriske pasienter. Sentralblokken, Glasblokkene (Kvinneklinikken, Barneklinikken), Barnepsykiatrisk klinikk (PBU), øyeklinikken, Parkbygget (kreftavdeling), Lungebygget, Gamle Hovedbygning, Hudbygget, Poliobygget, Laboratoriebygget, Haukeland hotell, Hunstad barnehage, Ravneberget barnehage, Vognstølen barnehage, Jørgen Sandbergs hus, Konrad Birkhaugs hus, Marie Joys hus, apotek/verkstedbygg, driftsbygninger og i tillegg to store fjellhaller, en som rommer Teknisk sentral og en som rommer en miljøhall for behandling og sortering av sykehusavfall.

Haukeland har navnet etter bekken Hauka som i dag kalles Landåsbekken og renner ned fra Ulriken gjennom Fridalen bak Brann stadion. Her passerte postveien til hovedstaden, anlagt i 1647. Haukeland tjente som tingsted for Skjold skipreide blant annet i 1706, i 1741/42 og fra 1811.^[4]

I 1754 opprettet Bergen et sykehus i et nedlagt tobakksspinneri på Engen, beregnet på fattige og andre som ikke kunne pleies i sitt eget hjem.^[5] I 1763 ga det bare plass til 12 pasienter. Navnet var Bergens civile Sygehus for å unngå forveksling med det militære hospitalet. Senere het det Bergens kommunale Sygehus eller bare Bergens Sygehus. I 1863 ble Jens Andreas Holmboe sykehusdirektør og innså snart at den eneste varige løsning var et helt nytt, tidsmessig bygg. Han skrev nedslått at det daværende sykehuset var «næsten ubrugeligt og ga et saa ynkeligt, fattig og sjofelt Præg, at det hele Anlæg gjorde et lurvet, ja næsten væmmeligt Indtryk».^[6]

Holmboe fant en passende tomt på Nygårdstangen, men først i 1871 ga magistraten grønt lys for Holmboes plan - som i siste øyeblikk ble forpurret. I bakhagen til sykehuset på Engen lå sinnssykehuset, kalt «Mentalen». Sinnssykeloven av 1848 la til grunn at sinnssykehus av hensyn til pasientene burde ligge på landet, og Neevengården asyl stod ferdig i 1891. Fra 1894 het overlegene på sykehuset på Engen Klaus Hanssen og Jørgen Sandberg, og i 1895 lanserte de sine planer for et nytt sykehus i Bergen. Lungegårdshospitalet på Seiersbjerget i bydelen Kalfaret skulle nedlegges som følge av nedgangen i antall spedalske, og et nytt sykehus med plass til 200 pasienter reises på tomten. Det gamle sykehuset på Engen skulle utbygges, mens pasienter med smittsom sykdom skulle plasseres i epidemilasarettet i Sandviken. I stedet for et kjempesykehus med alle pasientgrupper under ett tak, gikk man inn for tre adskilte, sentrumsnære sykehus. I 1899 skulle spørsmålet avgjøres, og den eneste i komiteen som protesterte, var Kristofer Lehmkuhl som bare avfeide legenes anbefalinger. Han anslo at byens fremtidige vekst gjorde det tvingende nødvendig med en tomt som ga rom for utvidelser.^[5] Førstevalget ble da Haukeland som Bergen kommune hadde kjøpt av Christie-familien i 1897. Gården omfattet 109 dekar innmark og store utmarksområder.^[7]

Magistraten som ønsket Haukeland utbygget som boligstrøk, gikk inn for sentrumssykehusene, men Lehmkuhl fikk med seg både formannskap og bystyre. 22. juni 1900 ble det vedtatt å bygge det nye sykehuset på Haukeland. Arkitekt Victor Nordan tegnet skisser. Men da Lehmkuhl tok plass i Stortinget i 1903, benyttet de to overlegene sjansen til å relansere sin plan om sykehus på Seiersbjerget. De påpekte at Haukeland var mye lenger unna sentrum, lå værmessig utsatt, og vannforsyning var ikke etablert. Formannskapet endret syn igjen og engasjerte Schak Bull for å tegne et sykehus på Lungegårdshospitalets tomt. Våren 1906 lå alt til rette for nytt sykehus; men da kom Bergensbanen i veien. Staten la toglinjen langs østsiden av Store Lungegårdsvann, og dermed måtte deler av Seiersbjerget sprenges vekk. Store deler av sykehustomten forsvant med dette. En plan om sykehus på Elsero måtte skrinlegges fordi også den tomten var uegnet. Så i mai 1907 måtte omsider magistrat og bystyre motvillig oppgi Haukeland som boligstrøk og legge sykehuset dit, noe som påvirker byplanleggingen til denne dag. De første sykehusbyggene stod ferdige i 1912 og er fremdeles i bruk. ^[5]

Det lå en tinghaug på gården, men den ble sprengt bort under etableringen av sykehuset i 1909.^[8] Haukeland var først et lokalsykehus med hovedfokus på behandling av infeksjoner. I åpningsåret behandlet epidemisk avdeling hele 1 012 difteripasienter.

Sykehusområdet har hele tiden vært under forandring og utbygging. I nyere tid ble den største utbyggingen foretatt i perioden 1968 til 1984 da Sentralblokken på 125 000 m² ble oppført, arkitektfirma var danske KHR arkitekter (Krohn & Hartvig Rasmussen). Bygget var på denne tiden Norges største, med prislapp på 8 milliarder. Sykehotellet, Haukeland Hotell, ble åpnet i 1998. De senere årene har blant annet Laboratoriebygget og Parkbygget kommet til. I 2020 skal Haukeland universitetssjukehus sitt nye barne- og ungdomssenter stå ferdig.

I perioden 1924-45 ble ambulansetjenesten i Bergen drevet av private (Kristoffer Lepsøe). Fra 1945 tok politiet over nødhjelpskjøringen, mens annen kjøring ble utført av Haukeland sykehus. I 1952 ble ambulansekjøringen tillagt Bergen brannvesen. Tjenesten ble drevet av brannvesenet frem til 31. desember 2007. Fra 1. januar 2008 tok Helse Bergen over, og sykehuset har i dag 14 ambulansestasjoner i distriktet.

Janssen, Carl W.; Haukeland sykehus, en medisinsk hjørnestein siden 1912, Bergen 2001, ISBN 82-514-0624-2

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Haukeland universitetssykehus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Antikvarisk dokumentasjon Haukeland universitetssykehus PDF^{[død lenke]}
• Landsverneplanen, Haukeland PDF Arkivert 23. juni 2021 hos Wayback Machine.
• Google-kart hele Haukeland
• Analyseoversikt for alle laboratoriene