Fredrik Vilhelm von Buxhoevden
| Fredrik Vilhelm von Buxhoevden | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. sep. 1750 Võlla mõis (Guvernementet Livland)[1] | ||
| Død | 4. sep. 1811 (60 år) Koluvere slott | ||
| Beskjeftigelse | Militær leder | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Vtoroj kadetskij korpus | ||
| Ektefelle | Natalia Buxhoevden | ||
| Far | Otto Friedrich von Buxhoeveden | ||
| Mor | Helena Charlotta von Weymarn[2] | ||
| Barn | Peter von Buxhoeveden Alexander von Buxhoeveden Sofja Buxhoevden Natalya Fedorovna Buxhoeveden | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Den hvite ørns orden 2. klasse av Sankt Vladimirs orden 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Andreasordenen Gullsverd for tapperhet 3. klasse av St. Georgordenen 4. klasse av Sankt Georgsordenen Sankt Stanislaus-ordenen 2. klasse av Sankt Georgsordenen Sankt Stanislaus-ordenen | ||
| Troskap |  Det russiske keiserdømmet | ||
| Våpenart | Infanteri | ||
| Tjenestetid | 1764–1809 | ||
| Militær grad | Infanterigeneral | ||
| Enhet | Den keiserlige russiske hær | ||
| Deltok i | Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774) Den russisk-svenske krig (1788–1790) Napoleonskrigene Finskekrigen | ||
Fredrik Vilhelm von Buxhoevden (russisk: Федор Федорович Буксгевден) (født 2. septemberjul./ 13. september 1750greg. i Saaremaa, død 23. augustjul./ 4. september 1811greg. ved Kullamaa) var en tysk adelsmann og russisk general og greve, mest kjent for sin ledelse av de russiske styrkene under finskekrigen 1808-1809.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Fredrik Vilhelm von Buxhoevden nedstammet fra en gammel tysk baltisk slekt fra Livland, opprinnelig fra Niedersachsen, hvor blant andre Albert av Riga var en fjern slektning. Buxhoevden fikk stilling i Den keiserlige russiske hær allerede i 1764 og deltok fremgangsrikt i den Den russisk-tyrkiske krig. I 1770 ble han utnevnt til fenrik ved fortifikasjonstroppene. Etter å ha giftet seg «fornemt» steg han raskt i gradene, ble oberst i 1783 og generalmajor i 1789.
Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) kommanderte Buxhoevden en brigade og unnsatte Viborg og Fredrikshamn og han deltok også i det første slaget ved Svensksund den 24. august 1789. I den russisk-polske krig tjenestegjorde han i 1793-1794 som divisjonsgeneral og ble etter den fremgangsrike krigen militærguvernør i det erobrede Warszawa. Han ble også adlet som greve i Pommern, samme tittel fikk han også året etter i Russland. Karrieren fortsatte med utnevnelser til generalløytnant og overkommandant i St. Petersburg i 1797, men allerede året etter falt han i unåde hos tsar Paul I og måtte trekke seg tilbake til sine gods, hvor han var guvernør for det russiske Guvernementet Livland en periode i 1803–1807.[3]
Napoleonskrigene
[rediger | rediger kilde]Etter tsar Paul Is død ble Buxhoevden av den nye tsaren Aleksander I gjeninntatt i tjeneste og deltok i Napoleonskrigene. I 1805 hadde han kommando over de alliertes venstre flanke i det viktige slaget ved Austerlitz. Høsten året etter ble han øverstkommanderende i Østpreussen men etter noen mindre vellykkede slag ble han erstattet av general Bennigsen. Etterfølgeren tapte imidlertid i det viktige slaget ved Friedland i juni 1807 og ved det fikk Buxhoevden tilbake sin tidligere kommando.
Finskekrigen
[rediger | rediger kilde]Før angrepet på den finske delen av Sverige fikk Buxhoevden stillingen som øverstkommanderende, noe av grunnen kan ha vært hans relativt vellykkede kommando i Østpreussen hvor han viste diplomatiske evner. Den innledende fremrykkingen i finskekrigen gikk raskt, Åbo ble inntatt av hovedstyrken etter en måned, i mars 1808 og Buxhoevden etablerte sitt militære hovedkvarter og sitt sivile administrasjonssenter der, mens beleiringen av festningen Sveaborg lyktes for russerne. I diktet «Landshövdingen» av Johan Ludvig Runeberg skildres møtet mellom Buxhoevden og landshövdingen Wibelius.
Utover våren og sommeren gikk de svenske styrkene til motangrep og en presset Buxhoevden inngikk en våpenhvileavtale i Lohteå i den 29. september 1808, noe som vakte stor misnøye i St. Petersburg. Etter våpenhvilens opphør fortsatte kampene og Buxhoevden bekreftet i november Konvensjonen i Olkijoki, samme måned fikk han avskjed grunnet sykdom. Kommandoen over de russiske styrkene i Finland ble overtatt av general Bogdan von Knorring.
Etter freden i Fredrikshamn ble Buxhoevden utnevnt til generalguvernør i Storfyrstedømmet Finland og hans ettermæle i stillingen var at han var rettvis og edelmodig.
Han døde i 1811 på sitt gods i Lode i dagens Estland.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hårdstedt, Martin Finska kriget 1808 – 1809 Prisma (2006) ISBN 9151841010
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Friedrich Wilhelm von Buxhoevden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (sv) Fredrik Vilhelm von Buxhœvden i Nordisk familjebok (2. utgave, 1905)
- Diktet «Landshövdingen» – på svenskspråklige WikiSource, fra Fänrik Ståls sägner av J.L. Runeberg (svensk) i Prosjekt Runeberg
- «Friedrich Wilhelm von Buxhoevden». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4129-1416928956735.