Geoffrey de Rancon

Geoffrey de Rancon var en fransk adelsmann og soldat som levde på 1100-tallet. Det er lite som er kjent om ham, men kanskje var han fra Taillebourg.^[1]

Han var dronning Eleanora av Aquitaines militære kommandant under det andre korstoget (1147–1149). Da korsfarerne ledet av Ludvig VII av Frankrike, ektefelle av Eleanora, klatret opp fjellet Kadmos, marsjerte Rancon til tross for stående ordre videre framfor det sted som var avtalt på forhånd. Han besluttet i samråd med greven av Maurienne, onkel av kongen, at et platå i nærheten ville gi en bedre leirplass. Denne formen for ulydighet var ikke uvanlig i den franske hæren på grunn av kongens vaklevoren ledelse.

På grunn av dette ble hæren delt og disorganisert, og tyrkerne som lå i bakhold kunne med hell angripe den delen av hæren som hang etter. Kongen klarte med nød og neppe å unnslippe mens hans hærgruppe ble massakrert. Geoffrey de Rancon fikk etterpå skylden for massakren og kongen forviste ham fra korstoget som straff.

I romanen The Book of Eleanor, av Pamela Kaufman, blir han kalt for «Richard of Rancon» og er, som ofte i denne typen romaner, blitt gjort til Eleanoras elsker. Det er selvsagt ingen historiske indikasjoner på at dette var tilfelle.

Isabelle de Lusignan (1234–1299), datter av Isabella av Angoulême, ble gift med en Geoffrey de Rancon, men dette må ha vært sønn eller sønnesønn av Eleanora av Aquitaines kommandant ettersom han ville ha vært rundt hundre år gammel da Isabelle de Lusignan ble født. Et slektsregister på internett oppgir Rancon døde i 1154^[2]