Grå kjempekenguru
| Grå kjempekenguru | |||
|---|---|---|---|
 Grå kjempekenguru med barn | |||
| Nomenklatur | |||
| Macropus giganteus Shaw, 1790 | |||
| Populærnavn | |||
| grå kjempekenguru | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Tofortannede pungdyr | ||
| Familie | Kenguruer | ||
| Slekt | Macropus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | flere | ||
| Utbredelse: | se kart | ||
 | |||
Grå kjempekenguru (Macropus giganteus) er en pungdyrart i kengurufamilien. Den er den nest største kenguruarten, etter rød kjempekenguru.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]
Den grå kjempekenguruen er hovedsakelig grå eller gråbrun i fargen. Den kan bli så lang som mellom 150 og 210 cm.[1] Halen er 70–100 cm, og hjelper kenguruen med å holde balansen når den går sakte og brukes som styrestang når den hopper.[2] Hannen veier mellom 50 og 66 kg, hunnen mellom 17 og 40 kg. Noen grå kjempekenguruer er kraftigere bygd enn rød kjempekenguru, og kan veie mer enn normalt. En av disse som ble skutt i Tasmania veide 82 kg og hadde en lengde på 264 cm. Den største man vet om ble funnet av Richard Lydekker og veide 91 kg og hadde en lengde på 292 cm.
Utbredelse og habitat
[rediger | rediger kilde]
Grå kjempekenguru er utbredt i østlige og sørøstlige Australia og på Tasmania. Den er dessuten introdusert på Maria Island. Den finnes i ulike habitat, den lever blant annet på sletter, gjerne med innslag av busker som kan brukes som gjemmested, krattskog, skogsområder og kystområder.[3]
Atferd
[rediger | rediger kilde]Den grå kjempekenguruen er mest aktiv på kvelden, natten og morgenen. Om dagen sover den i skyggen av trær og klipper.[4]
Grå kjempekenguruer lever i flokker på mellom 10 og 31 individer. I flokkene finnes flere hunner og hanner, samt ungene deres. Gruppene blir ofte utskiftet, da hannen ofte sloss om en bedre plass i hierarkiet og retten til å pare seg. Halen kan ofte brukes som et våpen under slåsskampene.[5]
Reproduksjon
[rediger | rediger kilde]Kenguruhunnene går drektige i ca 36 dager og ungen fødes som regel under våren eller tidlig på sommeren, når tilgangen på føde er bra.[5]Kenguruhunnens pung er velutviklet med fire spener. Ungen blir i pungen lenge, etter omtrent 280 dager forlater den pungen for første gang. Etter omtrent 320 dager forlater den pungen for alltid.[4] Kenguruungen slutter å die etter 18 måneder. Etter 17 måneder blir hunnungene kjønnsmoden, hannungene etter 20 måneder.[5] Kenguruene blir som regel mellom sju og ti år, men noen individer kan bli tjue år eller eldre.
Føde
[rediger | rediger kilde]Grå kjempekenguru er en planteeter som først og fremst eter busker, løv, gress og urter. Med sine store, uvanlige tenner river den løs store plantedeler. Kenguruenes nedre framtenner er lange og kvasse og peker framover. Dette gjør det lett å rive løs eucalyptusblader og akasiebusker.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Eastern grey kangaroo» (på engelsk). Encyclopedia Britannica.
- ^ «Kenguruhalens funksjon» (på norsk). Store norske leksikon.
- ^ «Kenguruens habitat» (på engelsk). Australian Museum.
- ^ a b c «Eastern grey kangaroo» (på engelsk). Wildscreen Arkive. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 27. juni 2017.
- ^ a b c «Kenguruens reproduksjon» (på engelsk). Animal Diversity.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Grå kjempekenguru i Encyclopedia of Life
- (en) Grå kjempekenguru i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Grå kjempekenguru hos Fossilworks
- (en) Grå kjempekenguru hos ITIS
- (en) Grå kjempekenguru hos NCBI
- (en) Kategori:Macropus giganteus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Macropus giganteus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Macropus giganteus – detaljert informasjon på Wikispecies
