Gutenbergs bibel

Tyskeren Johannes Gutenbergs bibel trykt med løse typer (bokstavformer) 1455. Dette bokverket regnes som en av de aller første trykte bøkene i Europa. Den markerer den spede begynnelsen på masseproduksjon av bøker, og dermed en dramatisk mer effektiv spredning av informasjon enn før.

Gutenbergs bibel, også kjent som 42-linjers bibelen, Mazarin-bibelen, B42 og Biblia Latina Vulgata, er en bok som ble trykt ferdig av gullsmeden og boktrykkeren Johannes Gutenberg i Mainz i Tyskland i 1455. Bokverket er et praktverk på bortimot 1300 store foliosider fordelt på to bind. Bibeloversettelsen er Vulgata, det vil si den «alminnelige» som var skrevet på latin og den romersk-katolske vestkirken hadde brukt siden 600-tallet. Gutenbergs bibel er en av de aller første bøkene der teksten som skulle trykkes, ble satt med løse typer (bokstavformer). Samlet opplag var opprinnelig trolig rundt 180 bokkopier, hvorav 45 ble trykt på pergament (tynn dyrehud). Trykketiden for opplaget var tre år, samme tid som det inntil da hadde tatt å skrive én bibelkopi for hånd. Bokverket innledet dermed en ny æra da tekster og informasjon gradvis ble kopiert og spredt mye mer effektivt enn før.

I dag skal det være bevart mellom 40 og 50 eksemplarer av Gutenbergs bibel trykt på papir, og over ti av pergamentutgaven. Det Kongelige Bibliotek i Danmark har bind to, altså en halv utgave. Gutenbergs bibel er den mest kjente inkunabel (bok trykt før 1501), og eksemplarene blir regnet for å være noen av de dyreste trykte bøkene i verden.

Den gotiske skriftvarianten som ble brukt i bøkene, kalles tekstur i typografihistorien. Den er kjennetegnet av et tett, gitter- eller teksturpreget skriftbilde og kantete, sammentrykte bokstaver med tunge, loddrette grunnstammer og brukne buer.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]