H.G. Wells

H.G. Wells
FødtHerbert George Wells
21. sep. 1866[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bromley[5][6][7]
Død13. aug. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
London[6][7]
BeskjeftigelseSkribent,[8][9][10] historiker,[9] journalist, idist, science fiction-forfatter, romanforfatter, sosiolog,[9] manusforfatter
Embete
Akademisk gradDoktor nauk i biologi
Utdannet vedRoyal College of Science
University of London
EktefelleIsabel Mary Wells (1891–1894)
Amy Catherine Robbins (1895–1927)
Partner(e)
6 oppføringer
Amber Reeves
Rebecca West
Margaret Sanger
Odette Keun
Moura Budberg
Elizabeth von Arnim (1910–1913)
FarJoseph Wells
MorSarah Neal[11]
SøskenFrancis Charles Wells
Frederick Joseph Wells
BarnAnthony West
George Philip Wells
Frank Wells
PartiLabour Party
NasjonalitetStorbritannia
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[12][13][14]
Medlem avFabian Society
UtmerkelserScience Fiction and Fantasy Hall of Fame (1997)
PseudonymH. G. Wells, Reginald Bliss, Septimus Browne, Sosthenes Smith
Periode1800-tallet
SjangerScience fiction, biografi, essay
DebutTidsmaskinen (1895)
Debuterte1895
Aktive år1895–
Viktige verkThe Outline of History, Tidsmaskinen, Den usynlige mann, The Island of Dr Moreau, Klodenes kamp, The First Men in the Moon, The Shape of Things to Come, Marriage, The Soul of a Bishop
IMDbIMDb
Signatur
H.G. Wellsʼ signatur
H.G. Wells på Commons

Herbert George «H.G.» Wells (født 21. september 1866, død 13. august 1946 i London) var en britisk forfatter. Han er kjent for sine fem science fiction-bøker Tidsmaskinen (1895), Doktor Moreaus øy (1896), Den usynlige mann (1897), Klodenes kamp (1898) og De første mennesker på månen (1901).

Han var også en framtredende forfatter i en rekke andre sjangre, blant annet samtidsromaner, historie, politikk og sosiale kommentarer, også lærebøker og regelbøker for krigsspill. Wells er tidvis blitt kalt for «science fiction-litteraturens far», i likhet med Jules Verne og Hugo Gernsback.[15] Wells første spesialiserte utdannelse var i biologi, og hans tenkning innenfor etiske emner skjedde i en darwinistisk sammenheng.[16] Han var også fra svært tidlig av en framtredende og frimodig sosialist, ofte (men ikke alltid, som ved begynnelsen av den første verdenskrig) sympatiserte han pasifismen. Hans senere verker ble i økende grad politisk og didaktisk, og tidvis markerte han på offisielle dokumenter at hans yrke var «journalist».[17] De fleste av hans senere romaner var ikke science-fiction, og en del av dem beskrev nedre middelklasseliv, eksempelvis Kipps; The History of Mr Polly, noe som førte at han ble nevnt som en verdig etterfølger av Charles Dickens,[18] men Wells beskrev en utbredt rekke av sosiale samfunnslag og først faktisk som i Tono-Bungay (1909) å komme med en diagnose over det engelske samfunn som en helhet.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]
H. G. Wells i 1907 ved døren av sitt hus i Sandgate i Kent.

I 1891 giftet Wells seg med sin kusine Isabel Mary Wells. Paret ble enig om å skille seg i 1894 da han ble forelsket i en av sine studenter, Amy Catherine Robbins (kalt for Jane), og som han giftet seg med i 1895.[19] Skrøpelig helse tvang ham til Sandgate, i nærheten av Folkestone, hvor han fikk bygd et stor familiehjem, Spade House. Han fikk to sønner med Jane: George Philip (kjent som "Gip") i 1901 (død 1985) og Frank Richard i 1903 (død 1982). Ekteskapet varte fram til hennes død i 1927.

Med samtykke fra sin hustru Jane hadde Wells affærer med en rekke kvinner, inkludert Margaret Sanger, en amerikanske aktivist for fødselskontroll og prevensjon, og romanforfatteren Elizabeth von Arnim.[20] I 1909 ble han far til en datter, Anna-Jane, med forfatteren Amber Reeves,[21] hvis foreldre, William og Maud Pember Reeves, som han hadde truffet via Fabian Society; og i 1914 fikk han en sønn Anthony West (1914–1987) med romanforfatteren og feministen Rebecca West som var 26 år yngre enn ham.[22] Anthony ble også forfatter.

I sin selvbiografi, Experiment in Autobiography (1934), skrev Wells at «Jeg var aldri noen stor erotiker, skjønt jeg har elsket flere mennesker meget dypt.» [23]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]
Herbert George Wells

Av hans verker oversatt på norsk, er novellen In the Abyss (1896), det populærvitenskapelige verket The Science Of Life (1929-30) i samarbeid med Julian S. Huxley og sin sønn zoologen G. P. Wells, War of the Worlds (1898), The Invisible Man (1897) og The Time Machine (1895). Han var også en produktiv forfatter innen mange andre sjangere. Han skrev blant annet moderne romaner og om emner som historie, politikk og sosiale kommentarer.

I The Shape of Things to Come fra 1933 spådde Wells at en «siste krig» ville bryte ut i januar 1940. Årsak til krigsutbruddet var i romanen at en polsk-jødisk forretningsreisende på jernbanestasjonen i Danzig forsøker å rette på sin brukne tannprotese, en gest som en tilstedeværende ung nasjonalsosialist feiltolker som en hånlig gest rettet mot ham som representant for Tyskland. Han skyter derfor ned polakken, og i løpet av to dager er hele Europa involvert i krigen.[24]

Wells skrev også en del sakprosa. Hans bestselgende trebinds verk, The Outline of History (1920), startet en helt ny retning av popularisert verdenshistorie. Bøkene fikk en blandet kritisk svar fra flere profesjonelle historikere. Wells gjentok sin disposisjon i 1922 med den mye kortere men mer populære verk, A Short History of the World, og den noe lengre boken The Science of Life (1930)

Wells var frittalende sosialistisk og sympatisk til de pasifistiske synspunktene, selv om han støttet den første verdenskrig da den først var kommet i gang, og hans senere verker ble stadig mer politisk og didaktisk. H. G. Wells var også et æresmedlem av Imperial College of Science and Technology i Storbritannia.

Wells hadde fått diabetes, og han var en av grunnleggerne av det som nå heter Diabetes UK som ble grunnlagt på begynnelsen av 1930-årene. Dette er en ledende veldedighetsorganisasjon for mennesker som lever med diabetes i Storbritannia. H. G. Wells er også blitt navnet på et stort krater som ligger på den andre siden av månen.

Mot slutten av den andre verdenskrig oppdaget de allierte styrkene at det tyske SS hadde utarbeidet flere lister over britiske politikere og intellektuelle personer som skulle pågripes umiddelbart etter den tyske invasjonen av England etter Operation Sea Lion som det ikke ble noe av. Navnet H. G. Wells dukket opp høyt oppe på disse listene. Hans forbrytelse skal ha vært at han var sosialist.

Wells i norsk sammenheng

[rediger | rediger kilde]

Den norske professoren Ingvald Raknem var Wells-kjenner og utga H.G. Wells and His Critics (Universitetsforlaget, 1962)

I Norge er Wells også kjent for barneboka Tommy og elefanten som utkom i Thorbjørn Egners utvidede versjon i 1958.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som H.G. Wells, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/H-G-Wells, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118643266, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12829[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12829, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Уэллс Герберт Джордж, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1923, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it 
  9. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/16167; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 16167.
  10. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  11. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119290531; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119290531.
  13. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7703907, Wikidata Q16744133 
  14. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  15. ^ Roberts, Adam Charles (2000): The History of Science Fiction: Side 48 i «Science Fiction», Routledge, ISBN 0-415-19204-8.
  16. ^ Philmus, Robert M. & Hughes, David Y. red. (1975): H. G. Wells: Early Writings in Science and Science Fiction, Berkeley, Los Angeles, and London: University of California Press, s. 179.
  17. ^ Brome, Vincent (1951): H. G. Wells: A Biography, London, New York, and Toronto: Longmans, Green.
  18. ^ Brome, Vincent (1951): H. G. Wells: A Biography, London, New York, and Toronto: Longmans, Green, s. 99.
  19. ^ Batchelor (1985), s. 165
  20. ^ Lynn, Andrea (2001): Shadow Lovers: The Last Affairs of H. G. Wells. Boulder, CO: Westview. ISBN 978-0-8133-3394-6. s. 10; 14; 47 et sec
  21. ^ Drabble, Margaret (1.april 2005): «A room of her own». The Guardian.
  22. ^ Pegasos – A Literature Related Resource Site Arkivert 21. februar 2015 hos Wayback Machine.. H(erbert) G(eorge) Wells (1866–1946).
  23. ^ Wells, Herbert George (1934): Experiment in Autobiography. Discoveries and Conclusions of a Very Ordinary Brain (Since 1866).
  24. ^ Overy, Richard: 1939, forlaget Historie & kultur, Oslo 2009, ISBN 978-82-92870-19-8. s. 11

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dickson, Lovat (1969): H. G. Wells: His Turbulent Life & Times.
  • Gilmour, David (2002): The Long Recessional: The Imperial Life of Rudyard Kipling. New York: Farrar, Straus and Giroux, (uinnb., ISBN 0-374-18702-9); 2003 (uinnb., ISBN 0-374-52896-9).
  • Gomme, Arnold Wycombe (1921): Mr. Wells as Historian. Glasgow: MacLehose, Jackson, and Co..
  • Gosling, John (2009): Waging the War of the Worlds. Jefferson, North Carolina, McFarland, (uinnb., ISBN 0-7864-4105-4).
  • Mauthner, Martin (2007): German Writers in French Exile, 1933–1940, London: Vallentine and Mitchell, ISBN 978-0-85303-540-4.
  • McLean, Steven (2009): 'The Early Fiction of H. G. Wells: Fantasies of Science'. Palgrave, ISBN 9780230535626.
  • Partington, John S. (2003): Building Cosmopolis: The Political Thought of H. G. Wells. Ashgate, ISBN 978-0754633839.
  • Sherborne. Michael (2010): H. G. Wells: Another Kind of Life. London: Peter Owen, ISBN 978-0-72061-351-3.
  • West, Anthony (1984): H. G. Wells: Aspects of a Life. London: Hutchinson.
  • Foot, Michael (1985): H. G.: History of Mr. Wells. Doubleday, ISBN 978-1-887178-04-4), Black Swan, ny utg. oktober 1996 (uinnb., ISBN 0-552-99530-4)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Tekstsamlinger
Brev, essayer og intervjuer
Biografi
  • «Wells, Herbert George» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). 1911. Via WikiSource
  • Parrinder, Patrick: «Wells, Herbert George (1866–1946)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; utgave online, januar 2011
  • H. G. Wells-biografi hos Science Fiction and Fantasy Hall of Fame
Kritiske essayer
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=H.G._Wells&oldid=24733002»