Hamarøy

Hamarøy kommune Hábmera suohkan
Land		Norge
Fylke		Nordland
Status		kommune
Innbyggernavn		hamarøying, hamarøyværing
Grunnlagt		1837
Adm. senter		Oppeid
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		2 020,45 km²[3] 1 837,61 km²[2] 182,84 km²[2]
Befolkning		2 682[4] (2023)
Bef.tetthet		1,46 innb./km²
Antall husholdninger		867
Kommunenr.		1875
Høyeste topp		Bjørntoppen (1520 moh.)[1]
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Britt Kristoffersen Løksa (Sp) (2019, 2023)
Hamarøy kommune 68°04′00″N 15°46′00″Ø
Hamarøy på Commons

Hamarøy, på lulesamisk Hábmer,^[5][6] er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser i nordøst mot Narvik, i sør mot Sørfold, i sørvest mot Steigen og i sørøst mot Jokkmokk kommuner. I nord er det kystlinje mot Vestfjorden og i vest ligger innhavet Sagfjorden.

Hamarøy kommune, tidligere Tysfjord kommune og Steigen kommune omtales samlet ofte som Nord-Salten og i enkelte interkommunale sammenhenger som HTS-kommunene.

Hamarøy har et areal på 1 031 kvadratkilometer og et folketall på litt over 2 700. Administrasjonssenteret er Oppeid. Andre befolkningssentra er Presteid, Skutvik, Ulvsvåg, Innhavet, Tranøy (Hamarøy), Drag og Storjorda.

Det nye kommunevåpenet ble tatt i bruk 1. januar 2020 og viser et svanepar som er inspirert av helleristninger på Korsnes. Det gamle kommunevåpenet ble godkjent den 19. februar 1982 og viser en sølvfarget gaupe på blå bunn.^[7] Hamarøy er kjent som forfatteren Knut Hamsuns hjemsted.

Hamarøy omfatter landområder fra Tiltvika i nordøst til Sávtsasvárre i sørøst. Fra Veggfjellan går landgrensen i sørøstlig retning mot Hurrejávrre. Nord for Veggfjellan ligger Sagfjorden. I nordvest ligger halvøya Hamarøya, som har gitt navn til kommunen, og kommunens største øy, Finnøya. Sørøst for Tømmerneset ligger et tynt befolket, og et dels uberørt fjellområde, som strekker seg inn mot grensen til Sverige.

Hamarøys to største innsjøer er Forsvatnet og Reinoksvatnet og det høyeste punktet er Bjørntoppen (på lulesamisk Biernatjåhkkå; 1520 meter) som ligger på grensen til Narvik.^[8]. Inntil sammenslåingen med Tysfjords sørside i 2020 var det 1 517 meter høye Gasskatjåhkkå kommunens høyeste fjell.^[1]

Hamarøya er navnet på halvøya som ligger vest for Presteidfjorden, sør for Vestfjorden, nord for Kaldvågfjorden og øst for Økssundet.

Halvøya består egentlig av to halvøyer, en indre del og en ytre del. Den indre delen strekker seg vestover til det korte eidet ved Hamsund mellom Hamsundpollen og Lilandspollen. Oppeid, Tranøy og Presteid ligger på den indre delen som har et lavereliggende åslandskap som deles opp av små innsjøer, poller og fjordarmer.

På den ytre delen, vest for Hamsund, strekker en sammenhengende fjellrekke seg langs nordvestkysten. Hamarøytindan når en høyde på 948 meter over havet, med blant annet landemerket Hamarøyskaftet. Landskapet mellom Kaldvågfjorden og fjellene har tradisjonelt blitt brukt i stor grad til jordbruk. De lave områdene stykkes opp av åser innsjøer og myrområder mellom grendene. Buvåg, Røsvik, Nes og Skutvik ligger på den ytre delen.

Hamarøy har åtte naturreservater. Sagvassdalen gir vern av fjell og skog i vest. Kvannskogen ligger i vest mellom Kvannvatnet og Varpvatnet og Trollpollen ligger sør for Varpvatnet. Tiltvika, Steinosen/Sjømyrpollen, Lilandsvatnet, Steinslandsosen og Steinslandsvatnet gir vern av viktige våt- og fuglområder langs kysten.

Rundt 95 prosent av Hamarøys areal består av paleo-proterozoisk grunnfjell som er over 1,79 milliarder år gamle. Dypbergartene størknet antakelig i løpet av ti millioner år og har omtrent samme alder som bergarter i den vestlige delen av Troms med masser som stammer fra mantelen. En oppstrømmende magma har delvis blandet seg med arkeisk grunnfjell og størknet dypt nede i jordskorpa. Vanlige bergarter med denne strukturen er mangeritt og charnoctitt.^[9] Mot grensen til Tysfjord ligger Tilthornet og Hatten som er av en siste rest av det øverste dekket av den kaledonske fjellkjedefoldingen som hovedsakelig består av glimmerskifer. Dette feltet har et areal på mellom 15 og 20 kvadratkilometer.

Hammerø formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837 med en utbredelse omtrent som det kommunen har nå. Det ble foretatt noen mindre grensejusteringer i 1964. I 1908 ble den nye skriveformen gjort om til Hamarøy.

Den 1. januar 1964 ble det iverksatt kommunesammenslåinger og grensejusteringer som fikk betydning for hele Nord-Salten og tilstøtende områder. Leiranger og Nordfold ble slått sammen til en mye større Steigen kommune, mens Hamarøy overførte noen mindre landområder til Steigen og Tysfjord.

I nord ble et område på rundt 16 km² øst for Korsnes med gårdene Tysnes og Molvika og 33 innbyggere overført til Tysfjord. Den opprinnelige grensa gikk nordover fra Bogvetten til Herøyklubben.

I øst/sørøst ble områdene mellom Veggfjellan og Langvikodden overført til Steigen. Den opprinnelige grensa gikk langs vannskillet mellom Straumfjordvatnet og Balkjosen og videre østover langs vannskillet mellom Storvatnet og Hopvatnet. Gårdene Forsan, Sirines, Store Straumfjorden og Svartfjell med 77 innbyggere ble berørt. Arealet var på 117 km².

I forbindelse med kommunereformen som ble vedtatt i 2014, ble det avholdt en rådgivende folkeavstemning 29. mai 2016 hvor 75 prosent av de oppmøtte stemmeberettigede stemte for at Hamarøy skulle bestå som egen kommune.^[10] Valgalternativet var en eventuell sammenslåing med saltenkommunene Tysfjord, Sørfold, Fauske og Saltdal. Regjeringen har gått inn for en sammenslåing av Hamarøy og den den delen av Tysfjord som ligger sørvest for Tysfjorden.^[11]

Den 1.1.2020 ble Hamarøy kommune slått sammen med vestre del av tidligere Tysfjord kommune.^[12]

Europavei 6 går gjennom Hamarøy i nord-/sørlig retning gjennom Innhavet, Ulvsvåg og Sørkil. Fra Ulvsvåg går fylkesvei 81 østover via Oppeid til Skutvik hvor det er fergeforbindelse videre til Skrova og Svolvær. På Tømmerneset går en veiforbindelse østover til Steigen og veien fra Finnøya tilknyttes europaveien på Innhavet. Fra Oppeid og Hamsund går det veier i nordlig retning til henholdsvis Tranøy og Buvåg.

Nordlandsekspressen har anløp av Skutvik på ruten mellom Svolvær og Bodø. Mellom 1957 og 1990 var det også fergeforbindelse mellom Skutvik og Bogøy.

I perioden 1900 til 1920 ble den 37 kilometer lange veien mellom Skutvik og Tranøy bygd og i 1914 til 1925 ble det bygd vei mellom Ulvsvåg og Korsnes i Tysfjord. Veistrekningen på 24 kilometer ble Nord-Saltens første del av riksvei 50. Halvparten av den 16 kilometer lange strekningen fra Ulvsvåg og østover var bygd i 1950 og ved ferdigstillelsen av Presteidbrua i 1957 ble kommunen knyttet sammen av et sammenhengende veinett. I 1941 var riksvei 50 farbar sørover fra Ulvsvåg til Bonåsjøen i Sørfold.

På Presteid ligger Hamarøy kirke som er en arbeidskirke i betong bygd i 1974. Kirken har plass til 300. Sagfjord kirke, som ligger på Karlsøy gård på Finnøya, ble flyttet fra Presteid.

Sør for Innhavet ligger Tømmernes kirke som ble bygd i 1952. Trekirken har plass til 80. På Tranøy ligger det private hellige Dorotheas kapell som ble bygd i 2006.

Hamsundagene er en litteraturfestival har blitt arrangert på Hamarøy hvert andre år siden 1982. På Hamsundagene i 1988 ble Hamsun-Selskapet stiftet, og den første ideen til et Hamsunsenter ble lansert.^[16]

Troilltampen var en musikkfestival som ble etablert på Hamarøy i 1973 som i årene i ettertid ble arrangert både på Hamarøy, i Tysfjord og i Vågan.

Hamarøy kommune har per 2013 fire grunnskoler som ligger i Skutvik, Oppeid, Ulvsvåg og Innhavet. Knut Hamsun videregående skole på Oppeid er en skole for elever fra Hamarøy, Steigen og Tysfjord (primært «Sør»-Tysfjord).

Turismen i Hamarøy har i stor grad vært knyttet til Knut Hamsun, naturopplevelser og gjennomgangstrafikken som fergeforbindelsen til Lofoten har skapt. Frem til Lofast ble åpnet i 2007 ble fergestedet Skutvik omtalt som Porten til Lofoten idet den største delen av trafikken fra sør til Lofoten gikk med ferge til Svolvær. Etter åpningen av Lofast mistet ytre Hamarøy det meste av gjennomfartstrafikken, men også i årene etter 2007 har sambandet hatt en stor trafikkøkning i turistsesongene. Hamarøy omtaler seg som Æventyrlandet.

Av naturopplevelser blir ofte Nesstraumen, Glimma, Røttangsstraumen, Hamarøyskaftet og Nes fremhevet. På Ulvsvågskaret er forholdene tilrettelagt for skigåing. Sagelv helleristningsfelt ligger ved Tømmerneset.

• Det nasjonale Hamsunsenteret ble åpnet i 2010 på Presteid og tar for seg Knut Hamsuns liv og forfatterskap.
• Knut Hamsuns barndomshjem er omgjort til et museum og ligger på Hamsund.
• Hamarøy bygdetun på Oppeid.
• Tranøy fyr og Tranøy galleri på Tranøy.
• Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Stella Maris» på Skutvik.

Hamarøy kommunes tusenårssted er Skogheim gård på Oppeid som Marie og Knut Hamsun drev fra 1911 til 1917. Kommunen plantet ikke tusenårstrær.

Det er overnattingsbedrifter i Skutvik, Nes, Tranøy, Presteid, Oppeid, Ulvsvåg, Sørkil, Innhavet og Notvatn.

Hamarøy har tradisjonelt vært en jordbrukskommune, men i dag er nesten alle gardene nedlagt. En av hjørnesteinsbedriftene er lakseslakteriet Mainstream Norway, Skutvik. I Sagelvvassdraget er det bygd ut tre kraftverk, Sagfossen kraftverk, Rekvatn kraftverk og Slunkajavrre kraftverk, med en samlet årlig produksjon på 214,6 GWh. I tillegg utnyttes store deler av de indre vassdragene i Kobbelv kraftverk i Sørfold.

• Knut Hamsun (1859-1952), forfatter
• Marie Hamsun, (1881-1969), skuespiller og forfatter, gift med Knut Hamsun
• Johan Hoff Ellingsen (1875-1948), ordfører (V) 1910-1919, stortingsrepresentant 1918-1921
• Sigurd Johan Normann (1879-1939), biskop i Hålogaland bispedømme 1937–1939
• Anna Elisabeth Westerlund (1907-1995), synsk
• Jack Berntsen (1940-2010), musiker/visesanger
• Per Knutsen (f. 1951), forfatter
• Rita Lekang (f, 1957), fagforeningsleder
• Erlend Elias (f. 1982), stylist og tv-personlighet
• Silje Nordnes (f. 1984), radio- og tv-programleder
• Erik Anders Sæter (f.1996), norsk tv-personlighet og realitydeltaker

• Fredriksen, Kjell: På tur i Hamarøy. 2. utg. 1998.
• Gamle Hamarøybilder. 1986.
• Hamarøy bygdebok. 2 bind. 1981-84.
• Erling Svanberg. Langs vei og lei i Nordland. Samferdsel gjennom 3000 år. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990 (side 403, 441 og 460). ISBN 82-7416-021-5
• Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over 18 D.4: Nordlands amt Salten og Lofoten og Vesteraalen Fogderi. Aschehoug, Kristiania 1908

• Offisielt nettsted
• (en) Hamarøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Hamarøy» i Store norske leksikon
• (no) Kommunefakta Hábmer/Hamarøy - Statistisk sentralbyrå
• (no) Opplev Hamarøy - opplev-hamaroy.no
• (no) Knut Hamsun - hamaroy.kommune.no
• (no) Hamsunsenteret/Nordlandsmuseet