Spiral (prevensjonsmiddel)

Denne artikkelen handler om spiral i betydningen prevensjonsmiddel. For å lese om den geometriske spiralkurven, se spiral

Spiral er et populært navn på forskjellige typer livmorinnlegg som brukes som prevensjonsmiddel, det vil si for å forhindre graviditet. Spiralen plasseres av en lege inne i kvinnens livmor og hindrer at et befruktet egg fester seg i livmorhulen. Spiralen kan sitte inne 3-5 år.

Det er rundt 300 typer spiraler. Vanligst er kobberspiral og hormonspiral.

En kobberspiral påvirker slimet i livmoren slik at bevegeligheten til egg- og spermier hemmes. Dersom en befruktning likevel inntreffer, vil det endrede miljøet i livmoren hindre et befruktet egg i å feste seg. Kobberspiral er et ganske sikkert prevensjonsmiddel med under 1% risiko for å bli gravid i løpet av et år.

En kobberspiral regnes som sikker i 5 år. Det er vanligvis uproblematisk å la den stå lenger om redusert prevensjonseffekt er akseptabel.

Spiralen kan være formet som en T i plast. Rundt hovedstammen på spiralen er det tvunnet en kobbertråd. Kjernen i kobbertråden er ofte av sølv for å hindre at mye av kobberet faller av når det har korrodert endel.

Det er festet en fiskesnørelik plasttråd nederst på stammen av spiralen. Når spiralen er satt på plass, klippes tråden slik at det er 1,5 til 2 cm lang tråd utenfor livmormunnen (portio). Kontroll av om spiralen er på plass kan være å se eller kjenne etter at tråden er på plass med rimelig lengde.

Når spiralen skal fjernes kan tråden benyttes til å trekke den ut. Dersom tråden er forsvunnet bør det gjøres en ultralydundersøkelse for å fastslå om spiralen er falt ut eller om den ligger i livmoren.

To vanlige modeller er «CopperT» og «Multiload». De er like i utforming når det gjelder tråd og stamme med kobbertråd. Toppen av T-en på CopperT er en enkel rett plaststang. På Multiload er den buet nedover på begge sider av stammen og har haker som peker utover. Multiload har antagelig litt mindre tendens til å falle ut enn CopperT.

De første tre menstruasjonene etter innsetting gir ofte noe mer blødning og ubehag, men det er sjelden at disse plagene blir langvarige.

Dersom kvinnen ønsker like stor prevensjonssikkerhet med spiral som for p-piller, kan kondom benyttes ved samleie 2-3 dager omkring hver eggløsning.

Fordeler

• Billigere enn hormonspiral
• Inneholder ingen hormoner
• Relativt høy sikkerhet

Ulemper

• Kan gi større menstruasjonsblødninger.
• Noen får sterkere menstruasjonssmerter.
• Større menstruasjonsblødninger kan bli vedvarende også etter avsluttet bruk.
• Kan i sjeldne tilfeller føre til punktering av livmoren ved innsetting.

Hormonspiral er et intrauterint innlegg av plast som utskiller et progestin som virker lokalt på livmorslimhinnen og hindrer befruktning. Tilgjengelige hormonspiraler i Norge er Mirena (tidligere Levonova) og Jaydess som begge inneholder levonorgestrel.

Hormonspiralen kan ligge i livmoren i inntil 5 år og skiller ut progestin med konstant hastighet. Den høye lokale progestinkonsentrasjonen i livmorslimhinnen hemmer dannelse av reseptorer for østrogen og progesteron, og gjør at livmorslimhinnen blir mindre mottakelig for befruktet egg. I tillegg blir slimhinnen i livmorhalsen tykkere og mindre gjennomtrengelig for sædceller. Det er også trolig en viss fremmedlegemeeffekt som ved kobberspiral, og det lokale miljøet i livmoren og egglederne endres slik at funksjonen og bevegeligheten til spermiene reduseres. Det er en viss systemisk absorpsjon og effekt. Hos enkelte kvinner (<15%) hemmes eggløsningen fullstendig. Mirena har en Pearl index på 0,16, og er dermed et av de aller sikreste prevensjonsmidlene.

Hormonspiral fører til betydelig redusert menstruasjonsblødning, og hos mange forsvinner menstruasjonen helt. Hos kvinner med blødningsforstyrrelser og prevensjonsbehov, kan hormonspiral være et godt alternativ.

Hormonspiral påvirker ikke amming, og kan med fordel settes inn like etter fødsel.

Bivirkninger

Mest fryktet er komplikasjoner til innsetting av spiralen, som perforasjon av livmoren eller infeksjoner. Av hormonelle effekter er ødem og akne relativet vanlig ved bruk av Mirena, men ofte er dette forbigående.

Kobberspiral kom på det norske markedet på slutten av 1970-tallet, og hadde til å begynne med en virketid på tre år. Rundt tyve år senere hadde kobberspiral en virketid på seks til åtte år.

Bruken av kobberspiral hadde en svak nedgang på 1980-tallet, dette kan ha sammenheng med at alder for førstegangsfødende økte. Frem til 2010-tallet var det ikke anbefalt at kvinner som ikke hadde født barn kunne bruke spiral, dette bl.a. grunnet noe forhøyet risiko for utstøting av spiralen. Spiral ble derfor hovedsakelig anbefalt for kvinner som hadde fått barn og som ikke ønsket flere barn de neste fem år.

Hormonspiral ble tilgjengelig i Norge fra 1993. Ved utgangen av 1997 var det anslagsvis ca. 50.000 norske kvinner som brukte hormonspiral, til sammenligning brukte anslagsvis ca. 140.000 kvinner kobberspiral.^[1]

• Prevensjon

• Helsenett.no om spiral Arkivert 6. november 2007 hos Wayback Machine.
• Felleskatalogen (pasientutgave) om Mirena^{[død lenke]}
• Felleskatalogtekst Mirena^{[død lenke]}