Prevensjon (svangerskapsforebyggelse)

Prevensjon, også kjent som kontrasepsjon eller antikonsepsjon, er en fellesbetegnelse for metoder til å hindre svangerskap, til tross for samleie.^[1][2]

Prevensjon er trolig blitt brukt helt siden menneskene forstod sammenhengen mellom samleie og befruktning. Eksempler på eldre former er langvarig amming, avbrutt samleie, skylling av skjeden etter samleie, og kondomer laget av dyretarmer. Med fremstillingen av gummi på slutten av 1800-tallet fikk man sikrere prevensjonsmidler som kondom og pessar.^[3][4]

Planter brukt til prevensjon og til å fremkalle abort er kjent fra gammelegyptiske og middelalderlige europeiske medisintekster. Den greske gynekologen Soranos fra Efesos^[5] skjelnet på 100-tallet mellom prevensjon og fremkalt abort. Hans oppskrifter inneholdt granateple, silfion og ferula som virker svangerskapsforebyggende. Ekstrakt av silfion er funnet å hindre et befruktet egg i å sette seg fast i livmoren. Fra Nord-Europa kjennes Lorsch-håndskriftet^[6] fra 800-tallet som inneholder en kur mot mageknip. Kuren fremkaller også menstruasjon. I oppskriften inngår blant annet pepper, ingefær, persille og sellerifrø, som er kjent for sin effekt på kvinners fruktbarhet. Hildegard av Bingen anbefalte i en oppskrift fra 1100-tallet hasselurt^[7][8] til kvinner som var plaget av smerter fra uteblitt menstruasjon, åpenbart på det rene med at dette også fremkalte abort. Hildegard brukte ikke antikke tekster, men baserte seg på det hun lærte av kvinner rundt seg.^[9] Malurt var kjent for å fremkalle menstruasjon. Også vill gulrot var kjent som prevensjon, og påvirker faktisk progesteron-nivået. En skjefull ville gulrotfrø i et glass vann etter samleie skulle hindre svangerskap. Henrik Harpestreng skrev i sin urtebok om myrra at det virket mot spolorm «oc kombær ut døt barn», det vil si at inntak av myrra ville støte ut et dødt foster. Vitenskapelige forsøk i 1933 påviste for første gang kvinnelige kjønnshormoner i planter. Fra 1966 er det påvist at noen planter produserer stoffer med egenskaper som østrogen.^[10]

I 1960-årene kom p-pillen på markedet. I Norge ble den tillatt som prevensjonsmiddel i 1967. P-pillen ble i hele Vesten symbolet på kvinnefrigjøring og seksuell frigjøring. Den nye prevensjonen ble møtt med stor skepsis, spesielt blant kirken og religiøse personer. Man fryktet at prevensjon var en trussel mot ekteskapet og at den ville føre til et «utøylet driftsliv». Moderne prevensjon har revolusjonert folks, spesielt kvinners seksualliv. Prevensjon har gjort det mulig å ha sex når man har lyst, uten å være redd for uønskede svangerskap. Det har også gitt folk muligheten til å planlegge når, og om, man vil ha barn.^[11]

Prevensjonsmidler brukes av seksuelt aktive personer for å redusere risiko for uønsket graviditet. Noen prevensjonsmidler er mer sikre enn andre. Hormonspiral, p-piller, p-sprøyte og kobberspiral regnes som relativt sikre prevensjonsmidler, mens kondom, femidom, pessar og minipiller er mindre sikre. Metodefeil angir risiko for å bli gravid ved korrekt bruk av et prevensjonsmiddel i ett år. Brukerfeil angir risiko for graviditet hos en gjennomsnittsbruker. Uten noen form for prevensjon ville 80 % av seksuelt aktive kvinner i fruktbar alder blitt gravide i løpet av ett år.

Herunder kommer prevensjonsmidler som kondom, pessar og femidom som alle hindrer sædcellene i å nå eggcellene og hindrer dermed befruktning. Kobberspiralen virker blant annet ved å gjøre det vanskeligere for sædcellene å nå frem, og om dette skjer vil det hindre egget i å feste seg til livmoren.

Hovedartikkel: kondom

Kondomet beskytter mot graviditet og mot kjønnssykdommer ved at det er en gummihatt som tres på penis før og under samleie. Kondomet fanger opp sædcellene før de kommer inn i skjeden. Risikoen for å bli gravid er 2 % (metodefeil) – 15 % (brukerfeil) i løpet av ett år. Kondomet er det eneste prevensjonsmiddelet som kan brukes av menn og er også det eneste som beskytter mot kjønnssykdommer. En av ulempene med kondom er at det nedsetter mannens følsomhet, men dette kan også være en fordel hvis mannen har et problem med for tidlig sædavgang («prematur ejakulasjon»).

Kondom og femidom regnes som sikrest for å unngå overføring av kjønnssykdommer, siden de hindrer direkte kontakt mellom hud og slimhinner.

Hovedartikkel: femidom

Et femidom er et prevensjonsmiddel beregnet for kvinner. I likhet med et kondom fungerer femidomet etter barrieremetoden, det vil si hindrer slimhinnekontakt, utveksling av kroppsvæsker og eventuell smitte mellom partnerne ved å utgjøre en mekanisk barriere. Derfor beskytter femidomet både mot seksuelt overførbare infeksjoner og mot uønsket svangerskap. Evnen til å beskytte mot svangerskap er omtrent like god som kondomets.

Femidomet består av en tube med en fleksibel ring i hver ende; en mindre ring i den lukkede enden og en større ring i den åpne enden. Materialet er polyuretan, et plastmateriale, og femidomet inneholder altså ikke latex. Før samleie føres den minste ringen inn i skjeden, slik at den blir liggende rundt livmortappen, mens den store ringen blir liggende utenfor skjedeinngangen. Femidomet fjernes så snart samleiet er over.

Det var knyttet forventninger til at femidom skulle kunne hjelpe kvinner til å oppnå bedre kontroll over egen seksualitet og reproduksjon. Imidlertid oppnådde femidom aldri særlig stor popularitet i Norge, og er nå trukket fra markedet. Selv om det primært er beregnet for kvinner, nøt femidomet også en viss popularitet blant menn som har sex med menn, som et alternativ til kondom ved analt samleie.

Hovedartikkel: pessar

Et pessar er en slags gummiskål som kvinnen setter inn i skjeden før et samleie. Etter samleiet må pessaret stå inne i minst seks timer. Pessar anbefales gjerne til voksne kvinner da det er relativt lite effektivt hos tenåringer. Det krever konsistent og riktig bruk. Ca. 15% av kvinner som bruker pessar blir gravid i løpet av et år. De fleste graviditeter skyldes brukerfeil.

Hovedartikkel: kobberspiral

En kobberspiral påvirker slimet i livmoren slik at bevegeligheten til egg- og sædceller hemmes. Dersom en befruktning likevel inntreffer vil det endrede miljøet i livmoren hindre et befruktet egg i å feste seg. Kobberspiral er ganske sikkert med under 1% risiko for å bli gravid i løpet av et år. Den er ikke fullt ut like sikker som hormonspiral, men langt billigere. Ulempene med kobberspiral er stort sett knyttet til at man har et fremmedlegeme i livmoren. Kvinner med menstruasjonsplager kan få disse forverret ved bruk av kobberspiral.

Hovedartikkel: Sterilisering Kirurgisk metode for å fjerne evnen til reproduksjon. Kan utføres på begge kjønn. Meget høy grad av sikkerhet.

Hovedartikkel: P-pille

P-piller inneholder to hormoner, østrogen og progesteron. De virker på tre måter: hindrer eggløsning, påvirker slimet i livmoren slik at det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller og påvirker livmorslimhinnen slik at et befruktet egg ikke kan feste seg. Ved korrekt bruk er risikoen (ifølge WHO) for å bli gravid i løpet av et år 0,3%, men med brukerfeil (for eksempel glemt å ta en pille) er risikoen 8%. Det reduserer ikke risikoen for å få seksuelt overførbare sykdommer selv om en tettere slimpropp i livmorhalsen vil redusere risikoen for bekkeninfeksjon.^[12] P-piller kan også brukes til å redusere menstruasjonsblødninger. Livmorslimhinnen blir ikke fullt så tykk som normalt og man blør dermed mindre ved menstruasjon og man kan få redusert smertene. Det er også en betydelig redusert risiko for kreft og eggstokk-kreft.

Blant ulempene med p-piller er at de kan påvirke humøret (depresjon, sexlyst). P-piller er kjent for å gi økt risiko for blodpropp. Risikoen for å få blodpropp av graviditet er langt større, så tar man det med i beregningen kan man si at totalrisikoen er redusert.

Hovedartikkel: P-sprøyte

P-sprøyten som er i salg i Norge (Depo-Provera) inneholder bare gestagen og ikke østrogen. Det er en meget sikker metode^{[trenger referanse]} som krever at man setter en sprøyte (ofte i setemuskelen) hver 12. uke.

Hovedartikkel: P-stav

P-staven er en liten plaststav som settes inn under huden og frigjør gestagen. Dette hindrer eggløsningen, men også andre funksjoner i kroppen. P-staven er på størrelsen med en fyrstikk, og varer mellom 3-5 år.

P-ringen er en liten myk og elastisk ring som kvinnen selv setter inn i skjeden. Den tas ut etter tre ukers bruk og etter en ukes pause (med blødning) settes det inn en ny. Den inneholder progesteronlignende hormon og et østrogen.

P-plasteret er et tynt, lite plaster som settes på huden. Hormonene (progesteronlignende hormon og østrogen) finnes i plasterets lim og tas opp gjennom huden. Hvert plaster varer i én uke.

Hovedartikkel: Minipiller

Minipiller fungerer omtrent som p-piller, men inneholder bare hormonet progesteron og hindrer derfor ikke eggløsning. 1-års-risikoen for å bli gravid med minipillebruk er 1 % (metodefeil) – 4 % (brukerfeil). Det har færre bivirkninger enn p-piller, men er samtidig noe mer usikkert i bruk.^[13][14]

Hovedartikkel: Hormonspiral

Hormonspiral inneholder progesteron som hindrer sædcellen i å trenge seg frem til egget. I tillegg gjør den at livmoren ikke kan ta imot et befruktet egg. Hormonspiralen kjøpes på apoteket og tas med til lege som setter den inn. Spiralen varer i 5 år.

Fullamming er ingen sikker prevensjon fordi det er uvisst når eggløsningen tar til igjen. Amming fører til produksjon av hormoner som bremser eggløsning, men flere andre faktorer er med til å avgjøre når syklus starter igjen.^[15] Med «fullamming» menes det at barnet får morsmelk som eneste ernæring, og at det ammes også om natten. Mor må heller ikke ha fått igjen menstruasjonen. Det forutsetter også at mor ikke har hatt blødninger senere enn 6 uker etter fødselen. Metoden regnes da som 97% sikker.^[16]

• Nødprevensjon
• Usikker prevensjon

• NRK om sikker sex