Hvitvin

Hvitvin er vin som enten er av gule/grønne druer eller av blå druer der skallet er blitt fjernet før gjæringen er startet.^[1]

Hvitvin finnes også som økologisk vin.

Hvitvin produseres overalt der det dyrkes vindruer, inklusive steder der blådruene ikke trives. Det siste gjelder spesielt Nord-Europa, hvor Rhin- og Moseldalen peker seg ut. Andre distrikter som er mest kjent for hvitvin er Alsace (Frankrike) og California (USA).^{[trenger referanse]}

I Portugal produseres varianten Vinho Verde som har et svakt grønnskjær.^[2]

Noen hvite viner foredles spesielt for å bli musserende vin. Den mest kjente, franske varianten kalles champagne etter vindistrikt og fremstillingsmetode, mens musserende viner fra andre land og distrikter ikke kan kalles champagne.^[3]

Se også: Vinglass

Hvitvin bør serveres i et mindre glass enn de som er beregnet til rødvin, de bør romme 30 – 60 cl. De kan også være litt smalere enn rødvinsglass, smalere fasong vil tillate å kondensere aromaene. Hvitvin bør serveres i et avlangt (tulipanformet) glass med forsiktig utfoldende kanter. Hvitvin trenger ikke stor kontakt med luft på overflaten. Et større glass kan forårsake at en delikat aroma av hvitvin vil gå seg vill. Før var hvitvinsglassene mer kuppelformet, rundere med større åpning, fordi vinen stort sett var søtere og hadde mindre aroma. Glassene bør fylles litt over en tredjedel.

Hvitvin bør serveres kjøligere enn en rødvin, gjerne ved 6–12°C.

Skal den drikkes til mat kan lettere viner av druer som sauvignon blanc, riesling og pinot gris serveres kjølig 8–10°C mens fyldigere viner av druer som chardonnay og semillon bør serveres 10–12°C, som aperitiff kan hvitviner serveres 6–9°C.^[4][5]

Server aldri vinen direkte fra kjøleskapet, åpne den og la den stå litt før servering.

• Vin
• Orangevin
• Retsina