International Humanist and Ethical Union

International Humanist and Ethical Union
Org.form		Charitable incorporated organisation
Stiftet		1952
Land		Storbritannia
Hovedkontor		London USA
Donasjoner		427 800 euro (2020)
Omsetning		562 350 euro (2020)
Nettsted		humanists.international (en)[1]

International Humanist and Ethical Union (IHEU) ble stiftet i Amsterdam i 1952 og er den internasjonale paraplyorganisasjonen for humanister, ateister, rasjonalister, sekularister, skeptikere, fritenkere og lignende.

Human-Etisk Forbund er IHEUs eneste norske medlemsorganisasjon.

Unionen representerer synspunktene til over tre millioner humanister organisert i over 100 nasjonale organisasjoner i 40 land^{[trenger referanse]}. Størsteparten av disse medlemmene holder til i den tredje verden. Julian Huxley (UNESCOs første generaldirektør) var dirigent på stiftelsesmøtet.

IHEU fremmer undervisning i komparativ religion, og oppfordrer til dialog mellom tros- og livssynssamfunn.

International Humanist and Ethical Unions visjon handler om en humanistisk verden, en verden hvor minoritetenes menneskerettigheter respekteres og alle er i stand til å leve verdige liv. Formålet er å bygge og representere den globale humanistbevegelsen, som ifølge organisasjonen skal forsvare menneskerettigheter og fremme sekulærhumanistiske verdier over hele verden. IHEU gir ut magasinet International Humanist News hvert kvartal, og avholder hvert tredje år en internasjonal verdenskongress.

I 2002 vedtok IHEUs Generalforsamling enstemmig Amsterdam-deklarasjonen av 2002 (se eksterne lenker under) som gir uttrykk for hva den sekulære humanismen er.

Alle medlemsorganisasjoner og individuelle medlemmer må fra 1996 ifølge IHEUs vedtekter punkt 5.1 godta IHEUs minimumserklæring om sekulær humanisme:

«Humanism is a democratic and ethical life stance, which affirms that human beings have the right and responsibility to give meaning and shape to their own lives. It stands for the building of a more humane society through an ethic based on human and other natural values in the spirit of reason and free inquiry through human capabilities. It is not theistic, and it does not accept supernatural views of reality.»

I tillegg til å sikre at medlemsorganisasjoner er oppriktige humanistiske (eller tilsvarende) organisasjoner, avviser minimumserklæringen dogmer.

De langsiktige strategiske målene er:

• Å fremme sekulærhumanismen som et ikke-religiøst livssyn i hele verden
• Å representere sekulærhumanismen i det internasjonale samfunn og organer.
• Å forsvare menneskerettigheter og sekulærhumanisters rettigheter
• Å utvikle organisert sekulærhumanisme over hele kloden
• Å bygge en sterk og effektiv global organisasjon

IHEU vil:

• promotere sekulærhumanismens identitet, navn og symbol
• promotere Amsterdamdeklarasjonen av 2002
• promotere tros- og livssynsfrihet
• fokusere på å oppnå skille mellom stat og religion i hele verden
• fokusere på aktiviteter som bare kan gjennomføres av en global organisasjon
• jobbe tett med de mange medlemsorganisasjonene
• støtte medlemmene i deres kampanjer og aktiviteter
• bringe medlemmene sammen til konferanser og regionale grupper
• hjelpe til å etablere IHEYO som verdensorganisasjonen for unge sekulærhumanister
• bruke strategiske allianser for å nå målene

IHEUs hovedkontor ligger i London. IHEU er en internasjonal ikke-statlig organisasjon (INGO) med spesiell konsultativ status i FNs økonomiske og sosiale råd,^[2] og rådgivende status hos UNICEF og Europarådet,^{[trenger referanse]} og har operasjonelle relasjoner med UNESCO.^{[trenger referanse]}

IHEU har kontorer i New York City ved FN-bygget. Her holder også IHEU-Appignani-senteret for bioetikk til.

Kjerneaktiviteter er:

1. Internasjonale konferanser: å bringe sekulære humanister sammen og inspirere dem
2. Kampanjer: å fremme og forsvare menneskerettigheter og sekulærhumanistiske verdier
3. Representere i internasjonale og regionale organer: for å nå sekulærhumanistiske mål
4. Vekst og utvikling: å støtte sekulærhumanistiske grupper i utviklingsland
5. Organisastorisk utvikling: utvikle ungdomsbevegelsen, et kvinnenettverk, medlemskap og støtte

IHEU anser Darwindagen, HumanLight og menneskerettighetsdagen som offisielle sekulære humanistfeiringer.

• Jaap van Praag (1952–1975)
• Mihailo Marković, Howard Radest and Piet Thones (den første ledertroikaen, 1975)

Troikasystemet ble brukt i 21 år, til 1996. De som tjente som formenn i dette systemet var:

• Piet Thones (1975–1979)
• Mihailo Marković (1975–1985)
• Howard B. Radest (1975–1986)
• Bert Schwarz (1979–1986)
• Svetozar Stojanović (1985–1987)
• Rob Tielman (1986–1996)
• Paul Kurtz (1986–1994)
• Levi Fragell (1987–1990)
• Kari Vigeland (1990–1993)
• Jane Wynne Willson (1993–1996)
• Vern Bullough (1995–1996)

• Rob Tielman (1996–1998)
• Levi Fragell (1998–2003)
• Roy W. Brown (2003–2006) og nå formann for IHEUs vekst- og utviklingskomité
• Sonja Eggerickx (2006-d.d.)

• 1970: Barry Commoner (USA), professor i miljøvern
• 1974: Harold John Blackham (UK), grunnlegger av IHEU, IHEU sekretær (1952–1966)
• 1978: V M Tarkunde (India), tidligere dommer ved Bombay-retten
• 1982: Kurt Partzsch (Tyskland), tidligere sosialminister
• 1986: Arnold Clausse (Belgia), professor emeritus i utdanning
• 1986: Ateistsenteret (India)
• 1988: Andrei Sakharov (Sovjetunionen), atomforsker og mottager av Nobels fredspris
• 1990: Alexander Dubcek (Tsjekkoslovakia), aktivist
• 1992: Dr. Pieter Admiraal (Nederland), nederlandsk doktor i anestesi og eutanasiforkjemper
• 1999: Professor Paul Kurtz (USA), anerkjent humanist
• 2002: Amartya Sen (India), tidl. rektor ved Trinity College (Cambridge), og mottager av Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel
• 2005: Jean-Claude Pecker (Frankrike), anerkjent vitenskapsmann
• 2008: Philip Pullman (UK), forfatter
• 2011: Sophie In 't Veld (Nederland), politiker, MEP og PZ Myers (USA), professor i biologi
• 2014: Gulalai Ismail (Pakistan), stifter og leder av Aware Girls og Wole Soyinka (Nigeria), forfatter

Menneskerettighetserklæringen omfatter internasjonale menneskerettigheter for religions- og livssynsfrihet

I internasjonal rett er friheten fra religion og tro også beskyttet av Artikkel 18 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Denne beskyttelsen gjelder også for dem som bekjenner seg til tro uten religion, som for eksempel sekulærhumanister, ateister, rasjonalister og agnostikere. FNs konvensjon om barnets rettigheter er også relevant i denne sammenhengen.

• (en) Offisielt nettsted
• (en) IHEU – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Human-Etisk Forbund i Norge
• Amsterdamerklæringen av 2002 (norsk overs.)
• International Humanist News