Internt fordreven person

Internt fordreven person er betegnelsen på noen som er på flukt i eget land. Vanligste årsaker kan være væpnet konflikt, vold, brudd på menneskerettighetene eller naturkatastrofer. I motsetning til flyktninger har ikke internt fordrevne noen spesiell status under internasjonal lov og heller ikke eget FN-organ som kan gi dem beskyttelse. Det er meget omstridt om verdenssamfunnet skal gripe inn for å gi en beskyttelse av slike flyktninger. FN har imidlertid bidratt til å utvikle et veiledende rammeverk (Guiding Principles on Internal Displacement)^[1]. Disse retningslinjene sier at myndighetene er ansvarlig for internt fordrevne i egen stat.

Ifølge Internal Displacement Monitoring Centre var det anslagsvis 1,2 millioner internt fordrevne i 1982. Dette tallet hadde økte til anslagsvis 38 millioner i 2015.^[2]

Det er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som har hovedansvaret for flyktningene i verden. Men FNs definisjon av en flyktninger omfatter bare dem som har flyktet fra hjemlandet sitt. Definisjonen tar altså ikke med alle dem som er flyktninger i sitt eget land – internflyktninger.

Man regner med at det er rundt 25 millioner internflyktninger i verden i dag. De fleste av dem holder til i Asia. Her er det omtrent 4 millioner palestinske flyktninger, 2,5 fra Afghanistan og 3 millioner fra Irak. Afrika er den delen av verden som har flest internflyktninger. Det er borgerkriger som for det meste skaper internflyktninger.

Selv om Internflyktninger faller utenfor FNs definisjon, er det mange land, blant annet Norge, som tar imot dem som flyktninger.

• FN-sambandet Internt fordrevne