Jèrriais

Jèrriais er et normannisk språk eller dialekt som snakkes på Jersey, en av Kanaløyene vest for Frankrike. Språket er beslektet med guernésiais på Guernsey og sercquiais på Sark. Språket har vært i nedgang i løpet av det siste århundret etter at engelsk i økende grad har blitt det fremste språket i skoleverket, i handelen og i administrasjonen på Jersey. Det er svært få som snakker jèrriais som morsmål i dag, og med tanke på alderen til de gjenværende som praktiserer språket, minsker antallet årlig. Til tross for dette er det gjort en del anstrengelser for å opprettholde språket.

Jèrriais er jevnlig omtalt som «Jersey-fransk» eller «Jersey normannisk fransk» i engelskspråklige omtaler (noe som skaper det inntrykk at språket er en dialekt av fransk) og «normand de Jersey» på fransk. Jèrriais adskiller fra det franske språk, kalt for «Jersey Legal French» (fransk: français de jersey), som benyttes for en del juridiske kontrakter, lover og offisielle dokumenter av myndighetene og administrasjonen på Jersey. Av denne grunn er det en del som foretrekker å benytte betegnelsen «Jersey-normannisk» for å unngå tvetydighet og adskiller språket fra vanlig fransk.

De seneste tall og statistikk kommer fra en årlig samfunnsundersøkelse, Jersey Annual Social Survey, som ble utgitt den 5. desember 2012.^[2] Det var en undersøkelse av 4200 husholdninger i juni 2012 med 2400 svar. Det viste at 18 prosent av befolkningen kunne snakke en del ord og fraser på jèrriais. Mer enn 7 prosent av de over 65 år snakket jèrriais flytende eller kunne snakke det i stor grad. To tredjedeler av voksne sa at de ikke forsto jèrriais, men mer enn en fjerdedel kunne forstå noe, og rundt 5 prosent kunne forstå jèrriais. 4 prosent sa at de kunne skrive noe på jèrriais, men under 1 prosent kunne skrive det flytende. Kun under en tredjedel (32 prosent) sa at de kunne forstå noe som var skrevet på jèrriais.

Disse tallene oppdaterte tilsvarende tall fra folketellingen fra 2001 som viste at rundt 3 prosent av øyas befolkning snakket jèrriais i deres personlige samhandling, skjønt forskning antyder at opp til 15 prosent av befolkningen har en del forståelse av språket. De siste tall fra folketelling viser også en liten økning i erklæring av barn som snakker språket. Det er første økning som påvist, antagelig grunnet større bevisst hos foreldre og innføringen av læreprogram for jèrriais i skolene på Jersey.

Jersey har tolv prestegjeld (administrative enheter). Det prestegjeld med størst andel (8 prosent) av de som snakker jèrriais er Saint Ouen, og det med lavest andel (2,1 prosent) er Saint Helier, men hovedstaden er samtidig det største prestegjeld som har det høyeste antallet av de som kan praktisere jèrriais. Antallet i folketelling som uttalte at de «vanligvis» snakket jèrriais var 133. De som uttalte at de «noen gang» snakket jèrriais var 2 761. En undersøkelse utført i 1996 blant et utvalg av de som snakker jèrriais,^[3] fant ut at 18 prosent snakket jèrriais oftere enn engelsk, 66 prosent snakket jèrriais like ofte som engelsk, og 16 prosent snakket mindre ofte enn engelsk.

Myndighetene på Jersey har finansiert et læreprogram i skolene og gitt en del støtte til skilting på jèrriais, eksempelvis velkomstskilt ved havnene og på flyplassen. Ratifisering av Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk er under diskusjon. I september 2005 godkjente myndighetene utviklingen av en kulturell strategi hvor en av de strategiske målene ble formulert som følgende:

Jersey har nesten mistet sin språk på 1900-tallet. Ved 2001 var det mindre enn 3 000 som snakket jèrriais. På 2000-tallet har det vært gjort store anstrengelser for etablere det på nytt. Le Don Balleine, finansiert av myndighetene, leder et program i skolene som underviser i jèrriais. L'Assembliée d'Jèrriais fremmer språket generelt. Språkets fører med seg karaktertrekk, en lokalfølelse og et helt nytt sett av ferdigheter som alle er viktige kvaliteter i å tiltrekke seg den kreative økonomi. Det er fundamentalt for øyas identitet. Denne målsetningen er å arbeide med disse organisasjonene for å bidra til språkets fornyelse og status.^[4]

I september 2009 ble en avtale om partnerskap signet av ministeren for utdannelse, sport og kultur, og presidenten av Le Don Balleine for å formalisere rollen til L'Office du Jèrriais i å beskytte og fremme jèrriais og utvikle en språkplan for å gjøre språket mer framtredende i dagliglivet. Jèrriais er anerkjent som et regionalt språk av de britiske og irske regjeringene innenfor rammen av Det britisk-irske råd.^[5][6]

Jerseys eneste avis har en fast spalte på jèrriais. Også en radiokanal har en sending på jèrriais. Fra 2010 har pengesedler på Jersey verdien også skrevet på jèrriais.^[7]

Den litterære tradisjonen på Jersey kan spores tilbake til Wace, en Jersey-født normannisk poet på 1100-tallet. Deretter er det lite bevart litteratur på jèrriais før introduksjonen av det første trykkeri på Jersey på 1780-tallet. Den første trykte tekst på jèrriais sto i de første aviser mot slutten av 1700-tallet, og den tidligste identifisert poetiske skrevne jèrriais er datert til et fragment av Matchi L'Gé (Matthew Le Geyt 1777–1849), datert til 1795.^[8]

Et overraskende oppsving i konkurrerende aviser og tidsskrifter gjennom 1800-tallet bidro til en plattform for poeter og skribenter til jevnlig å utgi sine tekster, ofte satiriske kommentarer til ukens nyheter, valg, politikere og kjente figurer på Jersey.

Den første trykte antologi med poesi på jèrriais var Rimes Jersiaises, utgitt i 1865.

Innflytelsesrike forfattere var blant signaturene «Laelius» (Robert Pipon Marett, 1820–1884, bailiff av Jersey i 1880–1884), «A.A.L.G.» (Augustus Aspley Le Gros, 1840–1877), «St.-Luorenchais” (Philippe Langlois, 1817–1884). «Elie» (Edwin J. Luce, 1881–1918) var redaktør av den franskspråklige avisen La Nouvelle Chronique de Jersey og samtidig en poet som skrev aktuelle dikt for avisen. Han var også aktiv i å fremme utviklingen av drama på jèrriais og organiserte teaterframføringer. Det førte til sist til etableringen av egen seksjon på jèrriais i festivalen Jersey Eisteddfod i 1912,

Under Nazi-Tysklands okkupasjon var det få originale tekster som slapp gjennom sensuren. Imidlertid var det svært mange eldre litterære tekster som gjenutgitt i avisen og fungerte som en form for kulturell og moralsk selvhevdelse.

Etter okkupasjonen og med gjenetableringen av en fri presse, gjenoppvekket Edward Le Brocq (1877–1964) en ukentlig spalte i 1946 med et brev fra «Ph'lip et Merrienne», tilsynelatende et eldre par som kommenterte de siste nyhetene eller mimret tilbake til gamle dager.

Den mest innflytelsesrike forfatteren på 1900-tallet var George Francis Le Feuvre (1891–1984) som skrev under navnet «George d'la Forge». Han hadde utvandret til USA etter den første verdenskrig og blitt amerikansk statsborger, men i mer enn førti år kom det en jevn strøm av artikler tilbake til Jersey på jèrriais som ble trykket i avisene. Et skjønnsomt utvalg av hans artikler har siden blitt utgitt i bokform.^[9]

Frank Le Maistre (1910–2002), sammenstilte en ordbok, Dictionnaire Jersiais–Français, hadde en litterær karriere fra 1930-tallet med avisartikler på jèrriais under pseudonym «Marie la Pie», skrev dikt, artikler, og forsket på toponymi og etymologi. Siden Le Maistre har Geraint Jennings vært en drivkraft i å bevare språket ved å samle tusenvis av sider på jèrriais og utgitt på Internett i Les Pages Jèrriaises på oppdrag av La Société Jersiaise.^[10]

Selv om jèrriais i dag er morsmålet til kun en meget liten minoritet var det fram til slutten av 1800-tallet det daglige språket for flertallet av befolkningen. Selv fram til den andre verdenskrig kun rundt halvparten av befolkningene kommunisere på jèrriais. Bibelen er imidlertid ikke blitt oversatt i sin helhet til jèrriais (skjønt det finnes versjoner av enkelte bibeltekster) slik fransk var, og fram til 1900-tallet var fransk det dominerende språket i Jerseys kirker (skjønt prekene kunne bli holdt og forklart på jèrriais i en del rurale områder).

Oppmerksomhet på språkets kraftige nedgang ble åpenbart mot slutten av 1800-tallet i lærde kretser. Blant utenlandske lingvister besøkte Louis Lucien Bonaparte Jersey og interesserte seg for språket og dets litteratur. Mens den franske forfatteren Victor Hugo var i frivillig landflyktighet på Jersey på 1850-tallet interessert han seg for øyas språk og et antall forfattere som skrev på jèrriais ble en del av hans omgangskrets og støttespillere.

Robert Pipon Maretts prestisje og innflytelse bidro til å stryke språkbevegelsen mot en skriftlig standardisering basert på fransk ortografi, en trend som også fikk hjelp fra den begynnende normanniske fornyelsen på Cotentinhalvøya på fastlandet i Normandie hvor forfattere, inspirert av eksempelet av normanniske forfattere på Jersey og Guernsey, begynte deres egen produksjon av litterære verker. Forskjellige, om gjensidig forståelige skrivesystemer ble tilpasset på Jersey, Guernsey og Normandie. Det ble stilt spørsmål om jèrriais isteden burde bli basert på engelsk ortografi, men det ville ha innvirkninger på fortsettelsen av de litterære tradisjonen for de siste to århundrene.

Etter hvert som engelsk ble dominerende på Jersey på 1900-tallet, ble det gjort anstrengelser for å bevare jèrriais som et levende språk. Festivalen Jersey Eisteddfod har omfattet en seksjon på jèrriais siden 1912. Foreninger ble opprettet. L'Assembliée d'Jèrriais ble grunnlagt i 1951 mens Le Don Balleine var en stiftelse som ble opprettet I henhold til testamentet til Arthur E. Balleine (1864–1943), som bevilget midler for å fremme språket. L'Assembliée d'Jèrriais ble opprettet som et kvartalsmagasin I 1952 og har vært utgitt siden (med unntaksvise pauser og i det siste blitt redigert av Le Don Balleine); en grammatikk; Lé Jèrriais pour tous (av Paul Birt) kom i 1985; lydkassetter, hefter og annet material har også blitt produsert.

George d'la Forges drev vedlikehold av språket selv etter at han hadde utvandret til USA. Det er ikke så overraskende som man skulle tro. Et betydelig antall mennesker fra Jersey har vært deltakere i den økonomiske utviklingen av Den nye verden (se New Jersey). Mye av fokuset har vært på fiske av torsk ved den kanadiske Gaspéhalvøya i Quebec og var kontrollert av Jersey-baserte selskaper eller av selskaper med opphav på Jersey. Fellesspråket var jèrriais, og det ble rapportert at det fortsatt var folk på Gaspéhalvøya som snakket jèrriais på 1960-tallet. Et uttrykk herfra, «faire une runne» (å dra og arbeide utenfor regionen) kommer fra ordet «run» fra jèrriais som var anvendt til fiskestasjon.^[11]

Bruken av jèrriais er også hadde en merkbar rolle under Nazi-Tysklands okkupasjon av Kanaløyene under den andre verdenskrig. Lokalbefolkningen benyttet jèrriais seg imellom som et språk som ikke tyskerne eller deres franske tolker kunne forstå. Imidlertid førte den samfunnsmessige og økonomiske framgangen etter frigjøringen til at bruken av engelsk økte dramatisk i etterkrigstiden.

Blant berømtheter som snakket jèrriais var skuespilleren Lillie Langtry og den prerafaelittiske maleren John Everett Millais.

Det har vært framstilt ordbøker i jèrriais siden manuskriptarbeidet til Philippe Langlois, A. A. Le Gros og Thomas Gaudin med å framstiller glossarer (glosesamlinger). Disse ble senere revidert og utvidet til Glossaire du Patois Jersiais, utgitt i 1924 av La Société Jersiaise. Glossary of Jersey French fra 1960 av Nichol Spence nedtegnet jèrriais i fonetisk skrift. En glossar fra 1924 var inspirert av forskningen til Frank Le Maistre som endte opp med Dictionnaire Jersiais–Français, utgitt i 1966 for å markere 900-årsjubileet for den normanniske erobringen av England i 1066. Den første praktiske engelsk-jèrriais ordbok var English-Jersey Language Vocabulary, framstilt av Frank Le Maistre og Philip de Veulle i 1972. Den var i seg selv basert på Dictionnaire Jersiais–Français. En ordbok som var en billedbok for barn, Les Preunmié Mille Mots, ble utgitt av La Société Jersiaise i 2000. I 2005 ble en ny ordbok for jèrriais-engelsk i Dictionnaithe Angliais-Jèrriais utgitt av La Société Jersiaise i samarbeid med Le Don Balleine. En revidert, modernisert og utvidet jèrriais-engelsk ordbok, Dictionnaithe Angliais-Jèrriais, ble utgitt allerede i 2008 av Le Don Balleine.^[12]

Selv om jèrriais er tidvis feilaktig blitt beskrevet som en blanding av norrønt og fransk, er det mest lingvistisk nøyaktig å si at da de norrønt-talende nordboere erobret området som i dag har navn etter dem, Normandie, begynte de raskt å snakke språket det rådende språket til den tallmessige større eksisterende befolkningen, langue d'oïl, det vil si et romanske språk, ikke germansk. Det normanniske språket er derfor et romansk språk med en del ord av norrøn opprinnelse, foruten senere lånord fra andre språk.^[13]

Norrøn innflytelse kan bli sett i ord på jèrriais som disse:

• mielle, lån fra norrøne melr, mjalr, («sanddyne»)
• mogue («mugge, krus»)
• bel, lån fra norrøne bǿli, («gårdsplass, tomt»)
• gradile, lån fra norrøne gaddr^[14] i betydning pigg, («solbær»)
• mauve (måke)
• graie, lån fra norrønt greiða, («greie ut, å klargjøre, framstille»)
• hèrnais (kjerre)
• bète, lån fra norrønt beit ‎(«beite»), beita («agn»)
• haûter («å døse, ta en lur»)

Jèrriais har også fått et litt tilsig av ord fra bretonsk, et keltisk språk, eksempelvis pihangne, edderkoppkrabbe, fra bretonsk bihan "liten"; quédaine, «rask», fra bretonsk gaden, «hare». Men innflytelsen i dagens språk er i overveldende fra fransk, og i økende grad fra engelsk.

Et stort antall fransk ord har blitt introdusert i språket grunnet at fransk har vært offisielt administrasjonsspråk og den kulturelle innflytelsen fra Frankrike og fransk litteratur. En del franske ord har erstattet eller fortrengt ord på jèrriais i moderne bruk som fortsatt kan finnes i eldre tekster fra 1700- og 1800-tallet, eksempelvis:

• Franske leçon (i formen léçon) har fortrengt det stedegne lichon (lekse)
• Franske garçon har fortrengt det stedegne hardé (gutt)
• Franske chanson har fortrengt det stedegne canchon (sang)

Det har vært gjort anstrengelser for å opprettholde en del ord på jèrriais som konkurrerer i bruk med franske former, eksempelvis:

• Stedegne hielle er blitt fremmet framfor franske huile (olje)
• Stedegne huiptante (åtti) er blitt fremmet framfor franske quatre-vingts (åtti)

En del maritime ord har blitt lånt fra engelsk fra en tidlig dato, eksempelvis baûsouîn (boatswain), men på slutten av 1700-tallet har del stedegne og innenlandske ord som:

• bliatchinner (å pusse sko, fra engelske blacking)
• coutchi (å koke) fra blacking
• grévîn (kjøttkraft) fra gravy
• ouâchinner (å gni seg inn med såpevann) fra washing
• scrobbine-broche (skrubbekost) fra scrubbing brush
• sâsse-paine (kasserolle) fra saucepan
• stchilet (stekepanne) fra skillet
• ticl'ye (tekanne) fra tea-kettle
• code à phôner (telefonkode) fra phone code

Disse ordene har kommet inn i språket ved at jèrriais-talende tjenere i hus til velstående, borgerlige engelsktalende innvandrere.

Andre ord som er lånt fra engelsk fra før 1900 er blant annet:

• chârer (å dele) fra to share
• drâses (underbukser) fra drawers
• ouothinner (å bekymre seg, besvær)
• nosse (amme) fra nurse
• souîndgi (å kaste) fra swing)

Det er imidlertid behov for å identifisere engelsk innflytelse ettersom en del ord, som eksempelvis mogue (mug) og canne (can), som ofte er antatt å være lånord fra engelsk, faktisk er normanniske ord som ble eksportert til England i kjølvannet av den normanniske erobringen i middelalderen; og ord som fliotchet (flock) og ridgi (rig) er normanniske beslektete ord (kognat) av engelske ord.

Mer nyere har ord som boutchi (to book), partchi (to park) og tyeur (tyre) blitt innlemmet i språket, skjønt nåværende initiativ i å skape nye erstatningsord (neologisme) for teknologiske og samfunnsmessige nyvinninger foretrekker å unngå rene lån fra engelsk der hvor det er mulig. Blant nyord finnes textéthie for SMS-teksting, maître-pêtre for webmaster (betyr bokstavelig «mester-edderkopp») og mégabouochie for megabyte.

Den fonologiske innflytelsen fra norrønt er omdiskutert, skjønt den aspirerte (uttale) med h-lyd kan være grunnet norrøn påvirkning.

Palatalisering (lydendring) av latinske /k/ og /g/ før /a/ som skjedde i utviklingen av fransk, skjedde ikke i de nordlige dialektene av normannisk, inkludert jèrriais:

Imidlertid skapte palatalisering av /k/ før fremre vokal forskjellige resultater i normannisk dialekt som utviklet seg til jèrriais enn i fransk. (Mange av utviklingene er tilsvarende til de i italiensk, sammenlign cento (hundre) og faccia (ansikt).

Ved en senere dato overlevde /k/ og /g/ gjennomgikk en sekundær prosess av palatalisering:

Denne palatalisering fortsetter å betjene (unntatt i innledende posisjon) slik som det kan bli sett ved nyere lån fra engelsk:

Et trekk ved jèrriais som umiddelbart er merkbart og særskilt fra nabospråkene er betont dental frikativ eller frikativt d (ð), skrevet th, som er en konsonant språklyd og vanligvis skjer i intervokalisk posisjon:

• Birt, Paul W. (1985): Lé Jèrriais Pour Tous
• Dictionnaire Jersiais–Français, 1966.
• Jones, Mari C. (2001): Jersey Norman French: A Linguistic Study of An Obsolescent Dialect.
• Jones, Mari C. (2003): Jèrriais: Jersey's Native Tongue. ISBN 978-1-904210-03-0
• Dictionnaithe Jèrriais-Angliais. 2005. ISBN 0-901897-40-X
• Les Chroniques du Don Balleine/Les Nouvelles Chroniques du Don Balleine. Jersey. Magasin utgitt på jèrriais fra 1979 og fortsatt.

• (en) Jèrriais – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Jèrriais – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• L'Office du Jèrriais
• «La Section de la langue Jèrriaise», La Société Jersiaise
• «Les Pages Jèrriaises», La Société Jersiaise
• Jèrriais, BBC Radio Jersey
• «Jèrriais and Sercquiais today» av Mari C. Jones, BBC