Jānis Pujats
| Jānis Pujats | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 14. nov. 1930 (93 år)Pujati | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1951–), katolsk biskop (1991–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Rezekne 1. Statsgymnasium Rigas katolskteologiske seminar | ||
| Nasjonalitet | Latvia Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | Trestjerneordenen Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Jānis Pujats (født 14. november 1930 i Nautreni i Latvia) er katolsk erkebiskop av Riga, og kardinal.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han studerte ved det teologiske seminar i Riga inntil det ble stengt av de sovjetiske myndighetene i 1951. Etter hvert som de kommunistiske forfølgelsene økte, bestemte erkebiskop Antonijs Springovics av Riga med pavelig tillatelse seg for å prestevie alle studenter fra tredje år og oppover.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet den 28. mars 1951 i hemmelighet av erkebiskop Antonijs Springovičs i hans private kapell. Så fulgte pastoralt arbeide i en rekke menigheter i erkebispedømmet Riga, både i og utenfor hovedstaden.
Presteseminaret ble til slutt gjenåpnet, og var frem til 1989 et av de kun to stedene der det var mulig å utdanne katolske prester på i hele Sovjetunionen. Det andre lå i Kaunas i Litauen, men der tillot myndighetene at det bare skulle utdannes prester for den litauiske sovjetrepublikken. Riga ble således det presteseminaret som alene kunne forsyne så å si hele sovjetsamveldet med prester.
Fra 1966 var Jānis Pujats tilknyttet dette seminaret. Han hadde også sentrale verv i erkebispedømmet.
Erkebiskop av Riga
[rediger | rediger kilde]Han ble utnevnt til erkebiskop av Riga den 8. mai 1991. Han ble bispeviet den 1. juni 1991 av kurieerkebiskop Francesco Colasuonno; medkonsekrerende var biskop Jānis Cakuls, koadjototr til apostolisk administrator av Riga, og Vilhelms Ņukšs, hjelpebiskop i Riga.
Han taler russisk, polsk, litauisk, tysk og latin i tilleg til sitt morsmål latvisk.[1] Han var den eneste deltager på bispesynodene i Roma i 2001 og i 2005 som talte utelukkende på latin da han grep mikrofonen.[2]
Kardinal in pectore 1998, publisert 2001
[rediger | rediger kilde]Han ble på (en måte, hemmelig) kardinal i 1998. Kardinalsutnevnelsen var imidlertid hemmelig (in pectore), det vil si, selv om Paven i 1998 opplyste at han hadde utnevnt to «in pectore», var det ingen som visste hvem, og det er usannsynlig at Pujats gjettet at han selv var den ene. Men i 2001 navngav pave Johannes Paul II begge de to. (Den andre var erkebiskop Marian Jaworski i Ukraina.)
Han deltok i konklavet i 2005, som valgte Benedikt XVI til ny pave. Ved det påfølgende pavevalget var han over 80 år, og kunne derfor ikke delta.
Den 19. juni 2010 innvilget pave Benedikt XVI hans aldersbetingede avskjedssøknad.
Den 10. juni 2019 publiserte kardinal Pujats sammen med kardinal Raymond Leo Burke og de kasakhiske biskopene Tomasz Peta, Jan Paweł Lenga og Athanasius Schneider dokumentet Declaration of Truths, med førti punkter som utlwgger og forklerar den katolske tro og lære. Dokumentet var foranletiget av «den universelle læremessige forvirring og desorientering», som udertegerne anser å råde innen den katolske kirke. Undertegnerne vender seg særskilt mot pave Frans erklæring Document on Human Fraternity for World Peace and Living Together, også kjent som Abu Dhabi-erklæringen[3] (publisert den. 4. februar 2019), som blant annet hevder at mangfoldet av religioner er Guds vilje. De to kardinalene og de tre biskopene mener at den religion som ble født ut av troen på Jesus Kristus er den eneste religion som er blitt skapt ved Guds direkte vilje.[4][5][6]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833–1903) *1871
- Pave Pius X (1835–1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854–1922) *1907
- Kardinal Corrado Ursi (1908–2003) *1951
- Kardinal Francesco Colasuonno (1925–2003) *1975
- Kardinal Janis Pujats (1930–) *1991[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Holy See Press Office. Biographical notes
- ^ Cardinals call on Pope to save Latin from last rites, The Times, 24. oktober 2005
- ^ Brockhaus, Hannah (26. august 2019). «Pope Francis lends support to committee on Abu Dhabi declaration». Catholic News Agency (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. september 2019. Besøkt 4. oktober 2020.
- ^ «Declaration of the truths relating to some of the most common errorsin the life of the Church of our time» (PDF) (på engelsk). One Peter Five. 31. mai 2019. Arkivert fra originalen ( [PDF]) 20. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021.
- ^ «Explanatory note to the “Declaration of the truths relating to some of the most common errors in the life of the Church of our time”» (PDF) (på engelsk). One Peter Five. 31. mai 2019. Arkivert fra originalen ( [PDF]) 20. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021.
- ^ Pentin, Edward (10. juni 2019). «New ‘Declaration of Truths’ Affirms Key Church Teachings». National Catholic Register (på engelsk). EWTN News, Inc. Arkivert fra originalen 20. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021.
- ^ pujats, lest 26. desember 2021
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jānis Pujats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Fyldige kardinalsbiografier på norsk – katolsk.no
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church