Jesse Owens
| Jesse Owens | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. sep. 1913[1][2][3][4] Oakville | ||
| Død | 31. mars 1980[1][2][3][4] (66 år) Tucson[5] | ||
| Beskjeftigelse | Sprinter, friidrettsutøver, lengdehopper | ||
| Utdannet ved | Ohio State University East Technical High School North Platte High School | ||
| Ektefelle | M. Ruth Solomon | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Oak Woods Cemetery[6] | ||
| Medlem av | Alpha Phi Alpha | ||
| Utmerkelser | Presidentens frihetsmedalje Kongressens gullmedalje Theodore Roosevelt Award (1974) Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Associated Press Athlete of the Year (1936) | ||
| Sport | Friidrett | ||
| Høyde | 178 centimeter | ||
James Cleveland «Jesse» Owens (født 12. september 1913 i Lawrence County, Alabama, død 31. mars 1980 i Tucson, Arizona) var en amerikansk friidrettsutøver. Han ble mest berømt for å ha deltatt i OL i Berlin i 1936, der han med fire gullmedaljer ble lekenes store stjerne.
Owens vant gull på 100 meter, i lengdesprang, på 200 meter og i 4 × 100 meter stafett. Denne bragden ble gjentatt av Carl Lewis i OL 1984 i nøyaktig de samme øvelsene.
Under lekene fikk Owens avgjørende råd og hjelp av sin tyske motstander, Lutz Long.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Jesse Owens gikk opprinnelig under navnet J.C. og var yngste av ti barn barn av Henry Cleveland Owens og Mary Emma Fitzgerald. Foreldrene var landarbeidere i Oakville, Alabama. Familien flytta til Cleveland, Ohio under den store migrasjonen av afroamerikanere, for å søke bedre muligheter. Da læreren spurte om navnet hans sa han J.C., men på grunn av den tjukke sørstatsaksenten trodde læreren han sa Jesse, og dermed ble han kjent som Jesse.
Han tok forskjellige jobber i ungdommen, han leverte varer, jobbet med lasting av biler og i et skoverksted. I denne tiden oppdaget han at han hadde et talent for å løpe. Han ga senere treneren Charles Riley som jobbet på skolen han gikk på mye av æren for at han ble idrettsutøver.
OL i 1936
[rediger | rediger kilde]Owens deltok i sommer-OL i 1936 og ble lekenes største stjerne. Han ble feiret av 110 000 mennesker på Berlins Olympiastadion, og ble enormt populær. Hans deltakelse fikk mye oppmerksomhet fordi han var en svart mann.
I den internasjonale presseomtalen av lekene fikk en hendelse spesielt mye oppmerksomhet. Flere aviser skrev at Hitler hadde nektet å gratulere Owens. Owens selv tok avstand fra denne påstanden ved mange anledninger og uttalte at «Hitler didn't snub me—it was our president who snubbed me».[7][8]
Påstanden har senere blitt beskrevet som en urban myte. Bakgrunnen for myten var at Hitler da han var til stede 2. august 1935 personlig hadde gratulert Hans Woellke, som ble den første tyske gullvinneren på flere tiår i et OL. Han tok personlig imot og gratulerte bare tyske medaljører. Men dagen etter kom grev Baillet Latoru, formann for IOK, og forklarte for Hitler at han brøt mot de internasjonale olympiske reglene ved som leder å gratulere bare tyske vinnerne personlig slik som han gjorde. Han fikk valget om å enten personlig gratulere alle vinnere eller ingen. Hitler valgte dermed å ikke ta imot flere, og fra 3. august gratulerte han dem bare offentlig fra sin tribune.
I sin biografi fra 1970 skrev Owens om myten om manglende gratulasjon:
- When I passed the Chancellor he arose, waved his hand at me, and I waved back at him. I think the writers showed bad taste in criticizing the man of the hour in Germany (da jeg passerte kansleren, reiste han seg og vinket, og jeg vinket tilbake. Jeg synes journalistene viste dårlig smak ved å kritisere tidens mann i Tyskland)
Owens uttalte at han ble utsatt for mer rasisme og diskriminering i hjemlandet USA, der afroamerikanere ble nektet like rettigheter og behandlet som annenrangs borgere frem til rundt 1970, og påpekte at ikke bare hadde president Roosevelt nektet å gratulere ham, han måtte også stille seg bakerst på bussen i hjemlandet og ta vareheisen når han besøkte Waldorf-Astoria-hotellet.
- When I came back to my native country, after all the stories about Hitler, I couldn't ride in the front of the bus. I had to go to the back door. I couldn't live where I wanted. I wasn't invited to shake hands with Hitler, but I wasn't invited to the White House to shake hands with the President, either
President Roosevelt nektet å invitere Owens til Det hvite hus fordi han var midt i en valgkamp, og ikke ville fornærme rasistiske velgere, særlig i sørstatene hvor afroamerikanere ble systematisk diskriminert og fortsatt utsatt for lynsjinger.
I 2014 uttalte den britiske piloten Eric Brown: «I actually witnessed Hitler shaking hands with Jesse Owens and congratulating him on what he had achieved».[9]
Etter OL
[rediger | rediger kilde]Etter OL inngikk Owens noen sponsoravtaler. Amerikanske idrettsmyndigheter ble rasende, og endte Owens' idrettskarriere. Owens uttalte at han hadde møtt diskriminering og rasisme gjennom hele karrieren, og at han på grunn av denne diskrimineringen hadde vært nødt å forsøke å få et inntektsgrunnlag på andre måter.[10]
I 1976 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Gerald Ford.
Owens døde av lungekreft.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Etter OL skrev Nordahl Grieg et bitende ironisk dikt om den fargede ‹niggeren› og germanerne:
- Niggeren Owens sprinter,
- germanerne stuper sprengt.
- Det blonde stadion undres,
- og Føreren mørkner strengt.
- Men tenk da med trøst på alle
- jødiske kvinner og menn
- som sprang for livet i gaten
- – dem nådde dere igjen!
OL-medaljer
[rediger | rediger kilde]- 1936
Berlin - 
Gull i friidrett, 100 meter 
USA - 1936 Berlin - Gull i friidrett, 200 meter USA
- 1936 Berlin - Gull i friidrett, lengdehopp USA
- 1936 Berlin - Gull i friidrett, 4 x 100 m stafett USA
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jesse-Owens, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007478, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79149, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 17. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «'SNUB' FROM ROOSEVELT». St. Joseph News-Press. 16. oktober 1936.
- ^ Schaap, Jeremy (2007). Triumph: The Untold Story of Jesse Owens and Hitler's Olympics
. New York: Houghton Mifflin Harcourt. s. 211. ISBN 978-0-618-68822-7. Besøkt 8. februar 2015. «The president didn't even send me a telegram.» - ^ «BBC Two – Britain's Greatest Pilot: The Extraordinary Story of Captain Winkle Brown (at 05:35 of the documentary)». bbc.co.uk. 1. januar 1970.
- ^ Entine, Jon (2000). Taboo: Why Black Athletes Dominate Sports and why We are Afraid to Talk about it. PublicAffairs. p. 187.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Jesse Owens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jesse Owens – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jesse Owens på Internet Movie Database
- (sv) Jesse Owens i Svensk Filmdatabas
- (en) Jesse Owens hos The Movie Database
- (en) Jesse Owens hos American National Biography
- (de) Jesse Owens – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Jesse Owens – Olympics.com
- (en) Jesse Owens – Olympic.org
- (en) Jesse Owens – Olympedia
- (en) Jesse Owens – World Athletics
- (en) Jesse Owens – National Track & Field Hall of Fame
- (en) Jesse Owens – Track and Field Statistics
Wikiquote: Jesse Owens – sitater
