Johnny Bergh

Johnny Bergh
Født6. mai 1934[1]Rediger på Wikidata
Austrheim (Hordaland)
Død23. des. 2014[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Bærum (Akershus)
BeskjeftigelseTV-produsent, TV-regissør, skuespiller, manusforfatter, jazzmusiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens teaterhøgskole
EktefelleBitte Monn-Iversen (1982–2014)
BarnMagnus Monn-Iversen
NasjonalitetNorge
Johnny Bergh på Commons

Johnny Odd Bergh (1934–2014) var en norsk tv-produsent, manusforfatter, skuespiller, jazzmusiker og tv-regissør som stod sentralt i utviklingen av norsk TV. Frem til slutten av 1990-tallet var han en av de mest sentrale og innflytelsesrike personene innen norsk TV-underholdning.[2][3]

Bergh ble født i Austrheim i daværende Hordaland, vokste opp i Bergen, og flyttet på midten av 1950-tallet til Østlandet.[4][5]

Fra en karriere som jazzmusiker og komedieskuespiller i Bergen, via skuespillerutdannelse ved Statens teaterhøgskole i Oslo, ble Johnny Bergh hentet til NRK Fjernsynet av Otto Nes i 1958. Han ble ansatt nummer 12, og ble etter kort tid en markant regissør og produsent.[6]

Bergh produserte flere tusen TV-programmer. Mange ble toneangivende for norsk underholdning, gikk over flere sesonger – og flere av dem er fremdeles i produksjon. Eksempler på programmer er Lørdagskveld med Erik Bye, Kontrapunkt, Momarkedet, Kvitt eller dobbelt, Ta sjansen, Dette er ditt liv, Nyttårsshow, OL-show, Spellemannprisen og Melodi Grand Prix.[7] Han var dessuten ansvarlig for de fleste store Nordvision-sendingene i fjernsynets barndom.[8] Bergh hadde også regi på store konserter med internasjonale artister som Ella Fitzgerald, Duke Ellington, Bill Evans, Jim Reeves og Otis Redding.[9] Fra 1986 til 1990 var Bergh redaksjons- og nestleder i underholdningsavdelingen, med blant annet hovedansvar for lørdagsunderholdningen.[10]

Bergh hadde et tett profesjonelt og personlig forhold til programledere som Erik Bye, Knut Bjørnsen, Erik Diesen, Totto Osvold og Harald Tusberg - og produserte flere programmer med dem. Han ga kjente TV-personligheter som Harald Heide-Steen jr., Roald Øyen og Stein Roger Bull deres første jobber i NRK, og lanserte blant andre Dan Børge Akerø som underholdningsaktør.[2][11][12] Bergh vant seks ganger i Rose D'Or i Montreux med ulike humorprosjekter,[13] og produksjoner der Johnny Bergh var sentral sto for over 30 % av de nominerte da beste norske TV-underholdningsprogrammer gjennom tidene ble kåret av Dagbladets lesere i 2010.[14]

Bergh hadde stor betydning som forbilde, inspirator, veileder og grunnleggende formskaper av TV som billedmedium. Han var den første som i det unge fjernsynsmediet i Norge kunne formidle et innhold i bilder. Han skapte gjennom sitt arbeid en skole for billedregi som det har blitt bygget videre på til det profesjonelle nivå som finnes i Norge i dag.[10]

Bergh var gift med TV-produsenten Bitte Monn-Iversen, og var gjennom dét svigersønn til komponist og produsent Egil Monn-Iversen og skuespiller, sanger og komiker Sølvi Wang.[15]

Biografi

[rediger | rediger kilde]
Alv Hordnes og Johnny Bergh i forestillingen "Bøljer til sjøs" på Komediateatret i Bergen i 1955.
Skuespillerne Johnny Bergh og Tom Tellefsen under en forestilling ved Nationaltheatret i 1958.
Foto: Oslo bymuseum

Jazzmusikk og skuespillerfag

[rediger | rediger kilde]

Johnny Bergh startet sin karriere i underholdningsbransjen som jazztrommeslager i Bergen tidlig på 50-tallet, og var en frekventerende musiker på The Golden Club og i arrangementer ved konsertbyrået Swing. Gjennom sin jazzkarriere spilte han blant annet i orkesterne Kjell Tombras orkester, The Melody Makers og Steiner Binder Larsens orkester, og hadde dessuten konserter med to egne band Johnny Berghs rytmekvintett og Johnny Berghs orkester. Unikt for Berghs orkestre var at slagverket fikk en fremtreden plass.[16] Jørg-Fr. Ellertsen var impresario for Berghs to egne orkestere.

Bergh var skuespiller ved Komediateatret i Bergen fra 1955 til 1957.

Han var utdannet skuespiller fra Statens teaterhøgskole, der han var elev i skolens tredje kull fra 1955, og studerte sammen med Tom Tellefsen, Bente Børsum, Sonja Lid, Bjørg Engh og Baard Owe[17]. Han arbeidet tett med med-studenten Tom Tellefsen, og ved siden av skuespillerjobber ved siden av studiene opptrådte han også som skuespiller og musiker ved ulike revyer. Etter utdannelsen var han å finne i enkelte oppsetninger ved blant annet Det norske teatret og Nationaltheatret, og hadde regi for Sand-Schankes show for unge komikere ved Det norske teatret.[18]

Arbeidet med tv-underholdning gjorde at Bergh sjelden var å finne som skuespiller etter 1958, men han har blant annet hatt mindre roller i Arne Skouens Herren og hans tjenere, Vibeke Løkkebergs Løperjenten, Trotto Libre, O.J. - på nye eventyr, Wesensteen, Hotel Cæsar, Soria Moria og Brødrene Dal og spektralsteinene.

Johnny Bergh (med hatt), Nandor Hamza og Stein Roger Bull utenfor en telefonkiosk i forbindelse med produksjonen Kunden har alltid rett vinteren 1965.
Foto: Henrik Ørsted/Oslo bymuseum

Pionértiden i NRK Fjernsynet

[rediger | rediger kilde]

Fjernsynskarrieren startet da Bergh ble hentet direkte fra teaterhøgskolen til NRK Fjernsynet av Otto Nes i 1958. Bergh ble ansatt nummer 12[6], og ble Norges første innspillingsleder for TV.[19] [20]Han startet umiddelbart arbeidet med de pågående prøvesendingene. Antall ansatte var få i fjernsynets barndom, og de tolv ansatte måtte arbeide med alle programmer. Dermed arbeidet Bergh de første årene med alt fra Dagsrevyen og Nobelprisutdelinger til Fjernsynsteater og åpningssendingen Startskuddet går. Bergh ble sendt av NRK til studier hos britiske BBC og danske DR.[21]

Berghs tidlige engasjement i fjernsynet gjorde at han sto for en rekke nyvinninger. Blant annet var han i 1959 på skjermen i Norgeshistoriens første musikkvideo sammen med Harald Heide-Steen jr. med musikk av Robert Normann[22] og han var den første mannlige tv-verten.

Det tok få år fra ansettelsen til Bergh ble en markant regissør, billedprodusent og produsent - og underholdnings-TV ble hans spesialitet. Han arbeidet tett med underholdningssjef Erik Diesen, og var fast produsent da de sammen testet ut en lang rekke spørreprogrammer, konkurranser og “gavedryss”-formater. Sammen lanserte de også norske Melodi Grand Prix.[7] Han ble også ansvarlig for alle de store Nordvisjonssendingene, og ble i den forbindelse kalt "demonproduceren uten nerver" av svenske aviser.[6] Berghs bakgrunn som jazzmusiker kom godt med som billedprodusent. Det gjorde at han hadde timing, musikalitet og god improvisjonsevne, og førte til at han kunne arbeide med de fleste sjangre, uansett hvor kompliserte produksjonene var.[10]

Musikaliteten kom også til nytte da han hadde billedregi på konserter med store internasjonale artister som Ella Fitzgerald, Duke Ellington, Bill Evans, Jim Reeves og Otis Redding i Njårdhallen og Munchmuseet i Oslo på 1960-tallet. De fleste av disse opptakene eksisterer ikke i dag, da NRK tidligere hadde en "gjenbrukspolitikk" på opptakstaper. Konserten med Otis Redding ble dog funnet i NRKs arkiver, og er i nyere tid gitt ut på DVD som et av få konsertopptak som eksisterer med artisten.[9]

Erik Bye og internasjonale priser

[rediger | rediger kilde]
Johnny Bergh og Erik Bye i front, med teamet bak Lørdagskveld med Erik Bye

En av de mest sentrale samarbeidspartnerne for Bergh skulle bli Erik Bye. Sammen skapte de suksessprogrammer som Lørdagskveld med Erik Bye og Callevaduville, og reiste gjennom USA for å lete frem interessante norsk-amerikanere. Erik Bye kalte Bergh for "sin høyre hånd, og litt av den venstre".[8] Gjennom sine programmer hentet de en rekke internasjonale stjerner til Norge, skapte ny stolthet over det norsk-amerikanske og utfordret norske holdninger, blant annet gjennom å for første gang i historien la utviklingshemmede få plass i beste sendetid og bli tatt på alvor.

Bergh var også sentral i NRKs lange satsing med å konkurrere i den internasjonale TV-prisutdelingen Rose d'Or i Montreux. Programmer som Collage 65, To Norway - Home of Giants, Fremad Marsj, Toget og Do you dig dogs fikk stor popularitet i Montreux, og ble sendt i mange europeiske land.[8] Bergh vant totalt seks ganger i TV-prisutdelingen med ulike humorprosjekter.

Spesiell oppmerkomhet kom i 1979 med Montreux-programmet To Norway - Home of Giants, der Johnny Bergh og Bjørn Sand sto for regi. De hadde hentet inn en internasjonal programleder, John Cleese, som på den tiden var på høyden av sin internasjonale stjernestatus. Cleese konkurrerte samme år også for BBC med en episode av serien Fawlty Towers. BBC reagerte med irritasjon på denne dobbeltdeltagelsen. Det endte med at det norske humorprogrammet fikk to priser, mens teamet bak britiske Fawlty Towers fløy hjem uten noen utmerkelser.[23]

80- og 90-tallet

[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 80-tallet tok han en kort permisjon fra NRK for å være med på å starte Norges første private TV-produksjonsselskap, Infomedia. I 1986 tok han rollen som redaksjons- og nestleder i underholdningsavdelingen, med blant annet hovedansvar for lørdagsunderholdningen. Gjennom denne posisjonen hentet han i 1986 Dan Børge Akerø fra Dagsrevyen til hans første underholdningsprogrammer SenFredag og LørDan.


TV-produksjoner i utvalg

[rediger | rediger kilde]

Teater, film og tv som skuespiller i utvalg

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b sceneweb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «En gigant i norsk fjernsynshistorie». Aftenposten. 05.05.1999. s. 10. 
  3. ^ Smith-Meyer, Jorunn (1979). Noen av bergensborger Henrich Meyer (1684-1749) og Cicilia Olsdatter's etterkommere. Tromsø: [s.n.] 
  4. ^ NRK (23. desember 2014). «NRK-produsent Johnny Bergh er død». NRK. Besøkt 11. oktober 2024. 
  5. ^ Kalleberg, Ivar (2003). Liflig og oppglødd. Valle: Setesdalsforl. s. 137–143. ISBN 8292441026. 
  6. ^ a b c «Demonproducer uten nerver». Aftenposten. 27.11.1965. 
  7. ^ a b Hans Fredrik Dahl (26. februar 2010). «Erik Diesen». Store norske leksikon. Besøkt 17. desember 2014. 
  8. ^ a b c Halvorsen, Charlo (31.01.2014). «Johnny Bergh - Nekrolog». Aftenposten. 
  9. ^ a b Geir Rakvaag (20. september 2007). «Da Otis kom til Oslo». Dagsavisen. Arkivert fra originalen 1. mars 2008. Besøkt 29. oktober 2007. 
  10. ^ a b c Bull, Stein-Roger (31.01.2014). «Johnny Bergh - Nekrolog». Aftenposten. 
  11. ^ «Han ansatte Harald Heide-Steen jr. og oppdaget Dan Børge». Dagbladet. 23.12.2014. 
  12. ^ Haugen, Erlend (09.01.2014). «- Han var min venn og læremester». Se og Hør. 
  13. ^ «Jubilanter». Aftenposten. 06.05.2009. s. 13. 
  14. ^ «Folkets dom over tidenes beste tv-underholdning». Dagbladet. 23.08.2010. s. 34. 
  15. ^ Haugen, Erlend (09.01.2014). «Støtte i sorgen». Se og Hør. 
  16. ^ Bjørn Stendahl og Johs Bergh (1997). Cool, kløver & dixie. Oslo: Norsk jazzarkiv. s. 110-124. ISBN 82-90727-06-2. 
  17. ^ Statens teaterhøgskole 50 år. Oslo: Kunsthøgskolen i Oslo. 2003. 
  18. ^ Evensen, Sverre (1966). TV-boken 1966-67. Hjemmet. s. 19–20. 
  19. ^ Heide-Steen jr., Harald (1984). Stille i studio! Værsåsnill. Oslo: Gyldendal. s. 203. ISBN 8205150710. 
  20. ^ Dahl, Hans Fredrik (1999). Over til Oslo. Oslo: Cappelen. ISBN 8202176441. 
  21. ^ Lønnebotn, Petter (1971). Hvem er hvem i radio og TV. Oslo: Refleks reklame. s. 25. 
  22. ^ «Normann Musikk As - Normann Records.». www.facebook.com. Besøkt 25. april 2017. 
  23. ^ «BBC reagerte på norsk Cleese-pris». VG. 03.12.2014. 
  24. ^ «Hustruskolen». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 27. desember 2023. 
  25. ^ «Misantropen». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 27. desember 2023. 
  26. ^ «Dødelig dose». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 27. desember 2023. 
  27. ^ Mjøen, Lars; Lystad, Knut; Kirkvaag, Trond (6. februar 1982). «Brødrene Dal og spektralsteinene». Norsk Rikskringkasting (NRK), Sveriges Television (SVT), Yleisradio (YLE). Besøkt 27. desember 2023. 
  28. ^ Løkkeberg, Vibeke; Johansen, Kenneth; Jordal, Helge (25. september 1981). «Løperjenten». Norsk Film, Ås Film. Besøkt 27. desember 2023. 
  29. ^ «Norsk filmografi». www.nb.no. Besøkt 27. desember 2023. 
  30. ^ «Hjelp meg, Lill!». sceneweb.no (på norsk). Besøkt 27. desember 2023. 
  31. ^ Skouen, Arne; Foss, Wenche; Løkkeberg, Georg (2. mars 1959). «Herren og hans tjenere». Norsk Film. Besøkt 27. desember 2023. 
  32. ^ Dunungen. [Oslo]: Det norske teatret. 1957. 
  33. ^ «Moliére på St. Hanshaugen». Dagbladet. 03.08.1957. s. 3. «Siden mai har de vist stykket for norske sjømenn i London, engasjert av velferdskontoret for handelsflåten.» 
  34. ^ a b «Nye talenter - nye håp på startstreken». Dagbladet. 12.09.1955. s. 14. 
  35. ^ «Luringen». demo.sceneweb.no (på norsk). Besøkt 1. desember 2020. [død lenke]
  36. ^ «Bøljer til sjøs». demo.sceneweb.no (på norsk). Besøkt 1. desember 2020. [død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johnny_Bergh&oldid=24763302»