Johnny Hatley

Johnny Ray Hatley (født 16. mars 1930 i Lometa i Texas, død 10. februar 2001 i Albuquerque i New Mexico) var en spiller og trener i amerikansk fotball og en rodeorytter. Han spilte college football på Baylor, Corpus Christi, Southwest Texas JC og Sul Ross og ble valgt i 16. runde (#186) av NFLs draft i 1953 av Chicago Bears. Han spilte én sesong med Bears før han ble byttet til Chicago Cardinals, hvor han spilte i to sesonger. Hatley ble deretter byttet til Philadelphia Eagles i 1956, men spilte aldri for dem. Han la opp fotballkarrieren og begynte heller med rodeoridning, hvor han vant flere konkurranser og endte på 13. plass i de nasjonale finalene i 1959. Hatley var tilbake i amerikansk fotball i 1960 da han ble signert av Dallas Texans og senere byttet til Denver Broncos. I 1961, var han en kort periode signert med New York Titans. Fra 1966 til 1969 var han en spiller, trener, leder og administrator i Texas Football League (TFL) med lagene Odessa-Midland Comets og Fort Worth Texans/Braves. Hatley ble innlemmet i Rodeo Hall of Fame i 2004.

Hatley ble født 16. mars 1930 i Lometa i Texas. Foreldrene flyttet til Uvalde i Texas i 1933, hvor han vokste opp på familiegården.^[2][3] Hatley gikk på Uvalde High School hvor han drev med friidrett, baseball, basketball og amerikansk fotball.^[2] I en artikkel i Austin American-Statesman i mars 1948 stod det at «In many ways Hatley rates as the year's most phenomenal trackman. A 220-pound football player, Hatley also runs the 100 [metres] in 10.7 [seconds] and high jumps five feet, seven inches, in addition to his shot put duties, where he is a consistent 50-footer. Few men of his size can perform those feats.»^[4] I mai 1948 vant Hatley delstatstittelen i kulestøt med et kast på 52 fot (16 m).^[5]

I juli 1948 ble det rapportert at Hatley hadde registrert seg på Trinity University i San Antonio i Texas.^[6] Hatley endte deretter opp med å gå på Baylor University i Waco i Texas.^[7] Han spilte fullback for freshmanlaget det året, og veide 215 pund (98 kg).^[8] En rapport i Corpus Christi Caller-Times i november skrev at han «kan, og har, spilt i alle posisjonene på laget.»^[9]

I 1949 gikk Hatley over til University of Corpus Christi, men forlot senere universitetet til fordel for Southwest Texas Junior College.^[10] Ved sesongslutt fikk han en honorable mention for All-South Texas Conference som både guard og fullback.^[11] Året etter vervet han seg til United States Marine Corps, og tjenestegjorde der frem til 1952.^[2][7]

I 1952 begynte Hatley på Del Mar College, men gikk over til Sul Ross før sesongstart.^[12] I en artikkel i San Angelo Standard-Times ble han referert til som en «behemot på 240 pund (110 kg).»^[10] Etter sesongen ble Hatley utnevnt All-Lone Star Conference og var en av tre spillere som ble enstemmig valgt til East–West Shrine Bowl.^[2][13]

Hatley ble draftet i 16. runde (#186) av NFLs draft i 1953 av Chicago Bears.^[14][15] Etter å ha signert med Bears fikk han «umiddelbart oppmerksomheten til line coach Phil Handler på grunn av sin hastighet og smidighet» og ble trent opp til å være lagets venstre offensive guard.^[16] Backfield coach og Pro Football Hall of Famer Paddy Driscoll sa om Hatley: «That guy can get out ahead of a halfback in interference better than any man I've seen lately.»^[16] Fort Worth Star-Telegram rapporterte at Hatley hadde under trening «imponert som guard.»^[17] I sin tredje kamp, mot Pittsburgh Steelers, endte han opp i en slåsskamp med punter Pat Brady og ble utvist fra kampen.^[18] Hatley endte opp med å spille i ti seriekamper, ni som kampstarter, og Bears endte sesongen på fjerdeplass i Western Conference med et sesongresultat på 3–8–1.^[19][20][a]

Hatley startet 1954-sesongen med Bears og skal ha vært «den store sensasjonen under treningsleiren» etter å ha «vunnet hvert eneste kappløp til dags dato» til tross for at han la på seg 15 pund (6,8 kg).^[21] Like før sesongstart ble han waived og plukket opp av Chicago Cardinals.^[22] I 1954 spilte Hatley i 12 kamper og stilte til start i mellom åtte og elleve av disse, og Cardinals endte sesongen 2–10.^[19][23] Han plukket også opp en fumble og returnerte ett kickoff for 11 yards.^[19] I 1955 spilte han i alle sesongens 12 kamper og stilte til start i 11 da Cardinals endte sesongen på fjerdeplass i Eastern Conference med et sesongresultat på 4–7–1.^[19][24] Han plukket opp én fumble og returnerte to kickoff for 13 yards.^[19]

I juli 1956 ble det annonsert at Hatley hadde blitt byttet til Philadelphia Eagles mot et draft pick.^[25] Han forlot laget ikke lenge etter sesongstart for å heller bli en rodeorytter.^[2][26]

Mens han var i Dallas for de nasjonale finalene i rodeo i desember 1959 gikk Hatley med på å returnere til amerikansk fotball og signerte en kontrakt med Dallas Texans i den nye American Football League (AFL).^[27] Han spilte i en kort periode med det semiprofesjonelle Eagle Rock Athletic Club før han signerte med Dallas.^[28] I august 1960 ble Hatley byttet til Denver Broncos.^[29] I den første hjemmekampen i sesongen, en seier over Oakland Raiders, plukket han opp en fumble.^[30] Broncos endte sesongen 4–9–1, og Hatley stilte til start i alle de 14 kampene.^[31]

I 1961 ble Hatley signert av New York Titans, men ble frigitt før sesongstart.^[32]

I 1966 tok Hatley en stilling som defensive coach,^[33] general manager, president og spiller for det nye laget Odessa-Midland Comets i Texas Football League (TFL).^[34] Til tross for at han var 36 år endte Hatley sesongen med å bli utnevnt til ligaens All-Star-lag.^[35] I januar 1967 leverte han en søknad for å stifte et TFL-lag i Fort Worth.^[36] Søknaden ble godkjent, og Fort Worth Texans ble stiftet med Hatley som hovedtrener.^[37] I tillegg til å være hovedtrener spilte Hatley offensive tackle for laget.^[7] I sesongåpningen spilte Fort Worth mod Hatleys gamle lag, Odessa-Midland Comets.^[38] Texans endte seriespillet 5–9.^[39]

I 1968 ledet Hatley Fort Worth (da omdøpt til Braves) til et sesongresultat på 10–2 og en andreplass i Western Division, men laget klarte ikke kvalifisere seg til sluttspillet.^[40] Året etter la Hatley opp spillerkarrieren, 39 år gammel, men fortsatte som lagets hovedtrener og general manager.^[7][33][41] I 1969 spilte Fort Worth-laget i Continental Football League (CoFL), og endte seriespillet 5–7, tredjeplass i Texas Division West.^[42] Etter sesongen trakk Hatley seg som trener.^[33]

Hatley ble interessert i rodeo da han gikk på Sul Ross og konkurrerte i idretten under offseason hvert år.^[3] I 1956 sluttet han med amerikansk fotball for å fokusere på rodeo på fulltid.^[43] Samme år sa han at å «håndtere dyr, selv oksene, er ikke halvparten så hardt som å spille amerikansk fotball ... Jeg har aldri blitt skadet når jeg har drevet med rodeo, men i fotball blir jeg skadet hele tiden.»^[44] Over de neste par årene vant han konkurranser i ungoksebryting i Odessa, El Paso, Uvalde, Pecos og Waco i Texas; Palm Springs i California; Cheyenne i Wyoming; og Spokane i Washington.^[43] Han endte på sjetteplass nasjonalt i grenen i 1957 og klatret til femteplass året etter.^[2] I 1959 deltok han i National Rodeo Finals og endte på 13. plass.^[2] Han konkurrerte på deltid gjennom 1960-tallet og deltok i sin siste Rodeo i Cheyenne i 1973.^[43]

Etter idrettskarrieren jobbet Hatley i transportindustrien.^[2] Han ble innlemmet i Texas Rodeo Cowboy Hall of Fame i 1998, som han beskrev som et av hans livs høydepunkt.^[2] Hatley døde 10. februar 2001 i Albuquerque i New Mexico, 70 år gammel.^[2] Han ble posthumt innlemmet i Rodeo Hall of Fame i 2004.^[43]