Jordskifterett

Jordskifterettene er særdomstoler som behandler saker som gjelder rettigheter og bruk av fast eiendom. Alle som eier en eiendom eller har en varig bruksrett, og som har problemer med sin eiendom, kan få løst sine problemer etter reglene i jordskifteloven. I tillegg har noen offentlige myndigheter rett til å kreve sak uten å være grunneier eller rettighetshaver.

De ulike sakstypene for jordskiftedomstolene kan klassifiseres i tre typer saker:

• De rettsendrende sakene
• De rettsfastsettende sakene
• Skjønn og kombinerte saker

Jordskifterettene omfatter 19 jordskifteretter, inntil 2021 var antallet 34. Ankeinstans for jordskifterettene er lagmannsretten. Før 2016 var det egne jordskifteoverretter som var ankeinstans.^[1]

Jordskifteretten er vanligvis sammensatt av en jordskiftedommer og to meddommere. I svært kompliserte saker kan retten settes med fire meddommere. Jordskifteretten kan også settes med jordskiftedommeren som enedommer.

Det vanlige er at saker i jordskifteretten føres av partene uten bistand av advokat, men advokat benyttes i 30–40 % av sakene.

De rettsendrende sakene, de tradisjonelle jordskiftesakene, karakteriseres av at de foretar en omforming av eiendoms- og bruksrettsforhold med sikte på å oppnå en økonomisk gevinst. Ingen andre domstoler kan behandle de rettsendrende sakene.

Eksempler på rettsendrende saker:

• Der grunn og retter ligger i sameie mellom flere eiendommer, kan jordskifteretten løse opp sameiet og dele arealene slik at hver sameier blir eneeier til et areal tilsvarende eiendommens andel i sameiet.

• Ombytting av grunn har vært, og vil for framtida, være en del av kjerneområdet for jordskiftedomstolenes virksomhet. Samfunnets krav til strukturrasjonalisering vil medføre at det bygges veier, kjøpes opp eiendommer til tilleggsjord med mer, som igjen vil medføre at behovet for ombytting av grunn også i framtiden vil være stort.

• Bruksordning. Utnyttelse av utmarksressursene, som jakt, fiske og til rekreasjon, har blitt en viktig del av inntektene til landbrukseiendommene. Spesielt gjelder dette småvilt- og storviltjakt, og fiske i de lakseførende vassdragene.

Videre har økt utnyttelse av utmarksområder til fritidsbolig medført økning av bruksordningssaker, da med tanke på bygging av nye veier, samt utforming av regler for bruken og vedlikeholdet av disse, samt eksisterende veier. Denne sakstypen er også velegnet til å løse samarbeidsproblemer i urbane områder, for eksempel til felles private veier, parkeringsareal, friområder, lekeareal og andre fellesområder mellom boliger eller bedrifter.

• Under visse forutsetninger kan jordskifteretten fordele utbyggingsverdier og kostnader ved felles tiltak innenfor et byggeområde. Innen et reguleringsområde kan hele eller deler av eiendommen reguleres til friområder, boligveier m.v. Andre eiendommer reguleres til boligtomter eller næringsareal. En vedtatt plan kan føre til store verdiendringer mellom eiendommene. Her kan jordskifteretten fordele utbyggingsverdiene slik at samtlige eiendommer får sin andel.

• Jordskifteretten kan avbøte ulemper som følge av tiltak som er forutsatt i regulerings- eller bebyggelsesplanen ved å omforme eiendoms- eller rettighetsstrukturen. Eksempler på dette er omforming av eiendommer som blir oppdelt av veger, og endring av eiendomsgrenser, slik at disse blir sammenfallende med tomtegrensene i planen.

De rettsfastsettende sakene omfatter grensegang og rettsutgreiing.

Både jordskiftedomstolene og de alminnelige domstolene kan behandle denne type saker. Jordskiftedomstolene behandler ca. 90 % av grensegangsakene.

• Grensegang. Eier eller innehaver av alltidvarende bruksrett kan kreve at jordskifteretten i egen sak klarlegger, merker av og beskriver grenser for fast eiendom og alltidvarende bruksrett. Grensegang omfatter også grenser i vassdrag, grenser for reinbeite, grenser for rådighetsinnskrenkninger, og i enkelte tilfeller, grenser for festeareal når festetid er over ti år.

Det er ikke et vilkår at det er tvist om grensen for at det skal kunne kreves grensegang. Dersom tvist oppstår kan jordskifteretten avgjøre tvisten ved dom. Jordskifterettene avmerker grensene i marka og koordinatfester grensemerkene. Jordskifterettene utarbeider kart og lager beskrivelse av grensene.

• Rettsutgreiing. Det typiske for rettsutgreiingssaker er klarlegging og fastsetting av hvem som har eiendomsrett, eller hvem som er innehaver av bruksrett, innenfor et større eller mindre avgrenset geografisk område, samt hvor stor eierandel den enkelte har i sameier.

• Skjønn. Jordskifteretten kan holde skjønn som egen sak. Dette er avtaleskjønn ved ekspropriasjon eller rådighetsinnskrenkninger. I slike skjønn blir det rent pengeerstatningsoppgjør.

• Videre kan jordskifteretten holde:
  • Servituttskjønn etter servituttloven
  • Gjerdeskjønn etter gjerdeloven
  • Skjønn for private veier etter vegloven
  • Skjønn etter jordloven
  • Reindriftskjønn etter jskl. § 6a og reindriftsloven

• Kombinerte saker. Jordskifterettene kan behandle en rettsendrende sak, og holde skjønn for de samme eiendommene som en integrert del av samme sak. Dette benevnes ofte som kombinert sak. Gjennom virkemidlene i jordskifteloven skal retten avbøte skader og ulemper som utbyggings- eller vernetiltak påfører eiendommene. Deretter holder jordskifteretten et skjønn, basert på alminnelige ekspropriasjonsrettslige regler, for å fastsette erstatning for det økonomiske tap som ikke blir erstattet fullt ut gjennom jordskiftedelen av saken.

• Hjemmelen til å holde skjønn kombinert med jordskifte finnes i tre ulike situasjoner:
  • Utbyggingsjordskifte, ved ekspropriasjon for gjennomføring av tiltak
  • Vernejordskifte, ved rådighetsinnskrenkninger
  • Avtaleskjønn, når partene frivillig avstår grunn eller rettighet

Norge er inndelt i jordskiftesogn for jordskifterettene.^[2] Jordskifterettens avgjørelser kan ankes til lagmannsretten, som da settes med sakkyndige dommere som kalles jordskiftelagdommere.^[3] Domstolsreformen i 2021 reduserte antall jordskifteretter fra 34 til 19.

De 19 jordskifterettene fra 2021^[4]:

1. Finnmark jordskifterett (Vadsø)
2. Nord-Troms jordskifterett (Tromsø)
3. Ofoten og Sør-Troms jordskifterett (Harstad)
4. Lofoten og Vesterålen jordskifterett (Sortland)
5. Salten jordskifterett (Bodø)
6. Helgeland jordskifterett (Mosjøen)
7. Trøndelag jordskifterett (Steinkjer, Trondheim)
8. Møre og Romsdal jordskifterett (Molde, Surnadal, Ørsta)
9. Sogn og Fjordane jordskifterett (Førde, Nordfjordeid, Sogndal)
10. Hordaland jordskifterett (Bergen, Voss)
11. Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett (Stord)
12. Sør-Rogaland jordskifterett (Stavanger)
13. Agder jordskifterett (Arendal, Flekkefjord, Kristiansand)
14. Telemark jordskifterett (Kviteseid, Skien)
15. Vestfold jordskifterett (Tønsberg)
16. Vestre Viken jordskifterett (Drammen, Nesbyen)
17. Vestre Innlandet jordskifterett (Fagernes, Lillehammer)
18. Østre Innlandet jordskifterett (Hamar, Tynset)
19. Oslo og Østre Viken jordskifterett (Kongsvinger, Lillestrøm, Sarpsborg)

• Hans Sevatdal, Per Kåre Sky (red.), Erling Berge (red.) Eigedomshistorie - Hovudliner i norsk eigedomshistorie frå 1600-talet fram mot nåtida Universitetsforlaget 2017 ISBN 9788215027807

• Jordskifteloven av 21. desember 1979; lovdata.no
• Jordskifterettene; domstol.no