Königliches Schauspielhaus
| Königliches Schauspielhaus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
.jpg) | |||
| Land | Tyskland[1] | ||
| Sted | Berlin-Mitte | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Karl Friedrich Schinkel | ||
| Stilretning | Nyklassisistisk arkitektur | ||
| Etablert | 1821 | ||
| Ferdigstilt | 1821[2] | ||
| Kart | |||
 Königliches Schauspielhaus 52°30′49″N 13°23′32″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Königliches Schauspielhaus (det kongelige teatret) er en bygning på Gendarmenmarkt i Berlin, offisielt navn siden 1994 Konzerthaus Berlin, oppført mellom 1818 og 1821 av arkitekten Karl Friedrich Schinkel. Den erstattet Carl Gotthard Langhans' tidligere National-Theater, som brant ned få år etter at det ble ferdigstilt. På stedet hvor det hadde stått hadde det fra slutten av 1700-tallet vært et lite fransk komedieteater.
Königliches Schauspielhaus regnes som en av Schinkels viktigste bygninger. Den indre utførelsen samt den ytre utsmykning med tallrike skulpturer stammer fra Christian Friedrich Tieck og Balthasar Jacob Rathgeber.
Fra åpningen i 1821 frem til slutten av annen verdenskrig var det sete for Preußisches Staatstheater Berlin. Siden 1984 har det blitt brukt som konsertsal av orkesteret, som siden 2006 har vært kjent som Konzerthausorchester Berlin.
Uroppførelser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1799 – Die Piccolomini av Friedrich Schiller (i forgjengerbygningen: Det franske komedieteatret)
- 1799 – Wallensteins Tod av Friedrich Schiller (i forgjengerbygningen: Det franske komedieteatret)
- 1802 – Die Kreuzfahrer av August von Kotzebue (i forgjengerbygningen: Nationaltheater)
- 1816 – operaen Undine av E. T. A. Hoffmann (i forgjengerbygningen: Nationaltheater)
- 18. juni 1821 – operaen Der Freischütz av Carl Maria von Weber ved innvielsen av den nye bygningen
- 25. april 1876 – Penthesilea av Heinrich von Kleist
- 15. november 1941 – Iphigenie in Delphi av Gerhart Hauptmann
Den 25. desember 1989, som var året for Tysklands gjenforening, dirigerte Leonard Bernstein Ludwig van Beethovens 9. symfoni. Symfonien inneholder blant annet den kjente An die Freude (Ode til gleden).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ (på en, cs, sk, sl, pl, hu, de, it, sv, hr, es, pt) European Theatre Architecture, Arts and Theatre Institute, EUTA teater-ID 386, Wikidata Q43003820, https://www.theatre-architecture.eu/db.html
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Konzerthaus Berlin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Konzerthaus Berlin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Konserthusets hjemmeside
