Kim Friele

Kim Friele
Friele i mai 2009
Foto: Jarle Vines
FødtKaren-Christine Wilhemsen
27. mai 1935[1]Rediger på Wikidata
Fana (Hordaland)
Død22. nov. 2021[2]Rediger på Wikidata (86 år)
BeskjeftigelseForfatter, LHBT-aktivist
Akademisk gradExamen artium (1954)[3]
Utdannet vedUniversity of Cambridge
EktefelleWenche Lowzow (1993–2016) (avslutningsårsak: ektefelles død)[4]
Ole Friele (1959–1960)[4]
PartiArbeiderpartiet[5]
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
Medlem avDet norske forbundet av 1948
Homonettverket
UtmerkelserFritt Ords Pris (1978)
Humanistprisen (1999)[6]
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2000)[7]
Begravelse på statens bekostning[8]
SjangerHomolitteratur
IMDbIMDb
Kim Friele på Commons

Karen-Christine Friele (født Wilhelmsen; 1935–2021), kjent som Kim Friele, var en norsk forfatter og aktivist som gjennom mange år arbeidet for homofiles rettigheter.[9][10][11] Hun vokste opp i tidligere Fana kommune, og bodde på Geilo til slutten av livet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Friele ble født den 27. mai 1935 i Fana i Hordaland. Hun studerte språk ved blant annet University of Cambridge og jobbet fra 1958 til 1971 som sekretær ved Opplysningskontoret for forsikring i Oslo. Den 8. august 1959 giftet hun seg med advokat Ole Friele. De ble skilt i 1961.[12][13][14]

I Oslo ble Friele en del av det den gang svært lukkede homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948, der hun var leder i perioden 1966–1971, og ansatt som generalsekretær frem til 1989. Frieles arbeid var sterkt medvirkende til at straffeloven § 213 som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn, ble opphevet i 1972, at «homofili» ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1978, og at Norge i 1981 utvidet straffelovens paragrafer mot rasisme (§§ 135a og 349a) til også å gjelde diskriminering i forbindelse med seksuell legning.[15]

Friele med ektefellen Wenche Lowzow under Skeive Dager-paraden i Oslo i 2010.

Da Norge i 1993 innførte lovgivning som regulerte registrert partnerskap for personer av samme kjønn, var Friele og hennes partner gjennom mange år, Wenche Lowzow, et av de første parene som inngikk partnerskap. Lowzow døde 24. september 2016.[16]

Kunst og heder

[rediger | rediger kilde]

Friele mottok Fritt Ord-prisen i 1978, med begrunnelse i «hennes innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon».[17] I 2009 leverte Friele tilbake prisen, i protest mot at filosof Nina Karin Monsen ble tildelt årets pris,[18] og Friele omtalte prispengene som «judaspengene».[19]

Den 22. juni 2005, i forbindelse med Europride-festivalen, ble en byste av henne avduket på Rådhusplassen i Oslo. Bysten er laget av billedhoggeren Nina Sundbye, og den er plassert inne på Deichmanske bibliotek.[20]

Kim Friele ble 28. mars 2008 utnevnt til æresmedlem i Arbeiderpartiet. «Du har gjort Norge til et mer anstendig samfunn,» sa statsminister Jens Stoltenberg i sin takketale.[21] I NRK-programmet Faktasjekken ble boka Troll skal temmes av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til tredje beste norske sakprosabok utgitt etter 1945 i biografi-kategorien.[22]

Friele døde den 22. november 2021 og ble hedret med bisettelse på statens bekostning.[23] Hun ble bisatt 6. desember 2021 fra Oslo domkirke. Statsminister Jonas Gahr Støre holdt tale. Dronning Sonja, kronprinsesse Mette-Marit og kulturminister Anette Trettebergstuen var tilstede.[24][25]

I 2022 annonserte Oslo Byes Vel en satsing på blå skilt om fortjenstfulle kvinner i forbindelse med kvinnedagen. Blant 222 forslag ble Friele og 11 andre kvinner valgt ut.[26]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1972 – Homofili[27]
  • 1975 – Fra undertrykkelse til opprør. Om å være homofil – og være glad for det[28]
  • 1980 – Homofil frigjøring – ditt ansvar![29]
  • 1985 – de forsvant bare … Fragmenter av homofiles historie[30]
  • 1990 – Troll skal temmes[31]
  • 1995 – Fangene med rosa trekant – aldri mer?[32]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12204743z, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Kim Friele er død», besøkt 23. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Kim_Friele, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ human.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.regjeringen.no[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Kaupang, Mathilde Moe; Tjoflot, Eirin; Mossing, Julianne Bråten; Lie, Kari; Eilertsen, Stine (23. november 2021). «Kim Friele er død». NRK (på norsk). NTB. Besøkt 23. november 2021. «Karen-Christine Friele, kjent som Kim Friele, døde fredelig mandag kveld. Det opplyser hennes nærmeste pårørende, Else Hendel, til NTB. Hendel er grandniese til Wenche Lowzow, som var gift med Kim Friele frem til Lowzow gikk bort i 2016. Friele ble født 27. mai 1935 i Bergen.» 
  10. ^ Anette Trettebergstuen: Homodronningen som forandret Norge - Minneord i Aftenposten 24. november 2021
  11. ^ Sven Henriksen: Takk, Kim - Kim Friele (1935-2021) - Minneord i Klassekampen 26. november 2021
  12. ^ «Karen-Christine Friele (1935 –)». Bergensavisen (på norsk). 26. juli 2008. Besøkt 15. juli 2017. «Karen-Christine ble født i Fana og vokste opp på Paradis. Faren var skipsreder Rasmus Johan Wilhelmsen. Etter gymnaset studerte hun språk i Cambridge før hun vendte tilbake til fødebyen. Her giftet hun seg i 1959 med barndomsvennen, advokat Ole Friele jr.» 
  13. ^ Nilsen, Lisbeth (25. februar 2020). «Kim Friele». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 25. april 2021. 
  14. ^ Holst-Hansen, Thomas (12. desember 2005). «Skjev, gammel dame». Dagbladet (på norsk). Besøkt 25. april 2021. «Skipsrederdatteren var dessuten populær blant Bergens unge menn. 24 år gammel giftet hun seg med kjæresten gjennom flere år, jurist Ole Friele jr.» 
  15. ^ Mathisen, Ida Hilde (25. juni 2016). «- Jeg ble oppfattet som mentalt forstyrret». Dagbladet (på norsk). Besøkt 15. juli 2017. «- Den gangen ble homofili likestilt med seksuell omgang med dyr. Psykiatrien sykeliggjorde all seksualitet det ikke ble barn av. Det handlet ikke om mennesker, det handlet ikke om følelser. Det handlet om det som den gang ble kalt perversjoner, sier Friele.» 
  16. ^ Ruud, Solveig; Nordby, Kristin Jonassen; Holm, Per Annar (24. september 2016). «Wenche Lowzow (90) er død». Aftenposten (på norsk). Besøkt 12. februar 2021. «Wenche Lowzow, født 27. mai 1926, var den første stortingsrepresentanten som sto frem som homofil. Hun sovnet inn kvart over tolv natt til lørdag.» 
  17. ^ Andersen, Rune (1996). De skapte Norge. no#: Ex Libris. ISBN 8247400014. 
  18. ^ a b Bjørnhaug, Tonje (5. mai 2009). «Friele: Monsen når meg ikke til knærne». TV 2 (på norsk). Besøkt 15. juli 2017. «Homoforkjemper Kim Friele fikk selv Fritt ord-prisen i 1978. Den har hun nå levert tilbake i protest mot at Nina Karin Monsen er årets prisvinner. Friele hevder at Monsen ikke når henne til knærne når det gjelder å tåle hard medfart for å bruke ytringsfriheten.» 
  19. ^ Mosnes, Terje; Jappee, Gjermund; Thorkildsen, Joakim (25. april 2009). «Ingen andre prisvinnere støtter Friele». Dagbladet (på norsk). Besøkt 12. februar 2021. «I Dagbladet i går gjorde homoaktivisten Friele det klart at hun vil returnere den Fritt Ord-æresprisen hun fikk i 1978 for sin utrettelig innsats i kampen for homofiles rettigheter, og hun oppfordret andre prisvinnere til å levere tilbake «diplom, statuett og sølvpengene — eller judaspengene» i protest.» 
  20. ^ Falch, Knut (22. juni 2005). «Friele-byste avduket i Oslo». NRK (på norsk). NTB. Besøkt 15. juli 2017. «Kim Friele med bysten av seg selv. Den er laget av Nina Sundbye.» 
  21. ^ «Kim Friele æresmedlem i Arbeiderpartiet». VG (på norsk). 28. mars 2008. Besøkt 15. juli 2017. «- Mens de fleste engasjerte mennesker på et eller annet tidspunkt gir seg og sier de vil ta det litt med ro, har du aldri gitt opp. Du kommer stadig ned fra fjellet på Haugastøl og rydder opp når du føler det trengs. Du har kort og godt gjort Norge til et mer anstendig samfunn, sa statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg da han utnevnte Friele til æresmedlem i partiet.» 
  22. ^ Steenberg, Nora (4. juli 2017). «Bratteli til topps». BOK365.no (på norsk). Besøkt 12. februar 2021. 
  23. ^ kontor, Statsministerens (23. november 2021). «Kim Friele hedres med begravelse på statens bekostning». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 6. desember 2021. «Begravelse på statens bekostning er en utmerkelse som tildeles av regjeringen. Frieles etterlatte har takket ja til dette. Om lag 100 personer har blitt begravet på statens bekostning siden ordningen ble innført i 1881.» 
  24. ^ Grønneberg, Anders (6. desember 2021). «- Hun forandret Norge». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 6. desember 2021. 
  25. ^ «Statsministeren om Friele: Hun endret landet vårt for alltid». www.vg.no. Besøkt 6. desember 2021. 
  26. ^ Her er kvinnene som hedres med blå skilt i bybildet, Aftenposten, 8. mars 2022
  27. ^ Friele, Karen-Christine (1972). Homofili. Oslo: Det Norske Forbundet av 1948. 
  28. ^ Friele, Karen-Christine (1975). Fra undertrykkelse til opprør. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-0506-883-6. 
  29. ^ Friele, Karen-Christine (1980). Homofil frigjøring - ditt ansvar!. Oslo: Det Norske forbundet av 1948. 
  30. ^ Friele, Karen-Christine (1985). de forsvant bare…. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-0516-382-0. 
  31. ^ Friele, Karen-Christine (1990). Troll skal temmes. Oslo: Scanbok. ISBN 82-90554-26-5. 
  32. ^ Friele, Karen-Christine (1995). Fangene med rosa trekant. Oslo: Emilia. ISBN 82-7419-027-0. 
  33. ^ Nilsen, Lisbeth (4. april 2014). «Kim Friele». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 19. januar 2019. 
  34. ^ «Friele ble ridder». NRK (på norsk). 18. oktober 2000. Besøkt 19. januar 2019. «Karen-Christine (Kim) Friele (65) ble i dag utnevnt til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden for sin 37 år lange innsats for homofiles rettigheter. -Kim Friele var den første som begynte å jobbe åpent for homofiles rettigheter på 1960-tallet, lenge før avkriminaliseringen av homofili i 1972. Hun har gjort en uvurderlig innsats i 30-40 år, sier Røang til NTB. Han mener at Kim Friele får en velfortjent anerkjennelse gjennom utnevnelsen til Ridder av St. Olavs Orden.» 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Finn Lie 		Vinner av Humanistprisen
 Neste mottaker:
Odd Børretzen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kim_Friele&oldid=24732988»