King’s Lynn

King's Lynn
	King's Lynn sett over Great Ouse
Land	Storbritannia
Konst. land	England
Distrikt	King's Lynn and West Norfolk
Admin. grevskap	Norfolk
Seremon. grevskap	Norfolk
Status	By (town)
Ligger ved	Great Ouse
Postnummer	PE30
Retningsnummer	01553
Areal	14,6 km²
Befolkning	46 093 (2011)
Bef.tetthet	2 931,51 innb./km²
	; King's Lynn; 52°45′15″N 0°23′51″Ø
	King’s Lynn på Commons

King's Lynn er en havneby og markedsby i det seremonielle grevskapet Norfolk øst i England. Fram til 1537 het byen Bishop's Lynn,^[1] men lokalt blir den i dagligtale kun kalt for Lynn. Byen er administrasjonssenter for distriktet King's Lynn and West Norfolk. Den er lokalisert 156 km nord for London og 71 km vest for Norwich.^[1] I henhold til folketellingen i 2011 hadde den en befolkning på 46 093 innbyggere.^[2]

Byen ligger ved elven Great Ouse, nær stedet hvor den renner ut i The Wash, omkring 55 kilometer nordøst for Peterborough og 70 km vest for Norwich. Elven er omkring 200 meter bred ved King's Lynn, og siden 1600-tallet har den vært systematisk drenert slik at myrområdet The Fens har oppstått. Byen har to teatre, museer og andre kulturelle møtesteder. Det er tre videregående skoler og et gymnas. Servicesektoren, informasjon- og kommunikasjonsteknologier og kreative industrier er de fremste arbeidsgiverne for folket i byen og områdene rundt.

Etymologi

Etymologien for King's Lynn er usikker. Navnet Lynn kan være avledet fra vannet nær byen ved det keltiske ordet Llyn, som betyr innsjø. Men navnet er antagelig av angelsaksisk opprinnelse, og er da avledet fra Lean, og innebærer en lensbesittelse (forpaktelse) eller et gårdsbruk.^[1]

For en tid var byen kalt Len Episcopi (Bishop's Lynn) mens den var under jurisdiksjon, både åndelig og verdslig, av biskopen i Norwich. Under styret til Henrik VIII, som brøt med paven og den katolske kirke, ble den overgitt til kronen, og tok deretter navnet Lenne Regis (King's Lynn).^[1]

I Domesday Book (1086) er byen omtalt som Lun, og Lenn; og er beskrevet som eiendommen til biskopen av Elmham, og av erkebiskopen av Canterbury.^[1]

Byen er og har vært i flere generasjoner vært kjent for dets innbyggere som ganske enkelt Lynn. Den amerikanske byen Lynn i Massachusetts, rett nord for Boston, ble oppkalt i 1637 til ære for dens første prest, Samuel Whiting, som kom til den nye bosetningen fra Lynn i Norfolk.^[3]

Historie

Byen het opprinnelig Bishop's Lynn, fordi den tilhørte herregården til biskopen av Norwich i 1100-tallet. Innen 1300-tallet var den rangert som Englands tredje viktigste havn. To havnebygninger som tilhørte hansaen som faktori og var i bruk mellom 1400- og 1600-tallet er bevart.

Da Henrik VIII oppløste klostrene i 1538 ble byen og herregården kongelig eiendom. Den fikk navnet King's Lynn. I det 17. århundre hadde den stor fremgang på grunn av korneksport over havnen. Tollhuset ble bygget i 1683, og er tegnet av den lokale arkitekten Henry Bell.

Senere kom nedgangstider, og det var jernbanen som igjen fikk byen på fote. Den kom i 1847, først med Great Eastern Railway og Midland and Great Northern Joint Railway. Sistnevnte selskap hadde sitt hovedkvarter i byen, og en viktig stasjon i South Lynn, som nå er revet.

Etter andre verdenskrig ble byen definert som en ekspansjonsby for London, og befolkningen ble nesten doblet da mange ble flyttet dit for å bøte på boligmangelen man led under i hovedstaden etter bombeangrepene.

Den moderne byen

Det meste av byen ligger på østbredden av Great Ouse, med en liten del kjent som West Lynn på den andre siden. Andre bydeler er sentrum, North Lynn, South Lynn, Gaywood, North Wooton, South Wooton og Fairstead.

I sentrum finner man Guildhall, en laugshall fra 1421, og rådhuset fra 1895. Begge ligger ved Saturday Market Place, som var byens opprinnelige knutepunkt. Ved denne markedsplassen ligger også kirken St Margaret's, og ved den nyere markedsplassen Tuesday Market Place ligger St. Nicholas's Chapel. Sistnevnte markedsplass regnes av mange som en av de vakreste offentlige plasser i England. Langs veien mellom de to plassene finner man en rekke andre historiske bygninger.

I 1988 ble King's Lynn den første byen i Storbritannia som installerte TV-overvåking i sentrumsgatene.

King's Lynn har alltid vært et sentrum for fiskeri- og sjømatindustrien, spesielt i forhold til reker og muslinger. Tidligere ble det også produsert glass og dampmotorer, men i dag er det, ved siden av fiskeriet, spesielt industri knyttet til landbruket man finner i byen. Byen er også et viktig importsenter.

King's Lynn stasjon er endestasjon for Fen Line, med forbindelser til Ely, Cambridge og King's Cross i London. Hovedveiene A47 og A10 går gjennom byen.

College of West Anglia har en campus i byen.

Det er to store festivaler i King's Lynn hver sommer: King's Lynn Festival og Festival Too. Sistnevnte, som holdes på Tuesday Market Place, er en av de største gratisfestivalene i Europa, og har trukket mer enn 12 000 tilskuere, med opptredener fra blant annet Midge Ure, Deacon Blue, Suzi Quatro, Gerry and the Pacemakers, Mungo Jerry og The Human League. King's Lynn Festival fokuserer på klassisk musikk, og arrangeres i forskjellige historiske bygninger i byen. Det er også mindre festivaler for poesi og literatur.

Pr. 2006 gjennomgår byen en større fornyelse. Et nytt handleområde har blitt opprettet i sentrum, som erstatning for Vancouver Centre fra 1960-årene. Nord for byen bygges et nytt, stort boligområde på mark som har ligget brakk. Området skal også inneholde en næringspark, grøntarealer, en skole og butikker. En ny marina med 250 plasser samt leiligheter, et hotell, butikker og spisesteder er også planlagt.

Vennskapsbyer

King's Lynn har følgende vennskapsbyer:^{[trenger referanse]}

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e Lewis, Samuel (1848): «Lynn, or Lynn-Regis». A Topographical Dictionary of England, s. 203–208.
^ King's Lynn (Norfolk), City Population
^ «Brief History of Lynn» Arkivert 29. august 2012 hos Wayback Machine.. Ci.lynn.ma.us. 30.mai 1912