Kjerringøy

Kjerringøy (lulesamisk: Áhpenjárgga) er en halvøy og en tidligere kommune i Nordland. Kjerringøy handelssted ligger her.

Kjerringøy er en halvøy i den nordlige delen av Bodø kommune i Nordland. Halvøya avgrenses av fjordene Folda i nordvest, Sørfolda i nordøst, Nevelsfjorden i øst og Mistfjorden i sør. Et om lag fire kilometer bredt eid skiller Nevelsfjorden og Mistfjorden.

Landområdet var frem til 1964 en del av den tidligere Kjerringøy kommune. Det gamle Kjerringøy handelssted, som er et lokalt senter på halvøya, ligger 30 kilometer nordøst for Bodø by. Halvøyas befolkning, som er på om lag 340, er i hovedsak bosatt langs fylkesvei 834 som går langs kysten fra Tårnvika og sørover via Eidet, Strandå, Alsos, Kjerringøy og Fjær til fergestedet Misten, med forbindelse over Mistfjorden til Festvåg og videre vei til Bodø.

Halvøyas høyeste punkt er Eidetinden på 1020 meter over havet. En del av området er vernet som naturreservater eller landskapsvernområde med Strandvassbotn, Strandå/Os og Fjære. Sjunkhatten nasjonalpark grenser opp mot deler av halvøya i øst.

Omkring 1430 var navneformen Kellingarøy. Navnet var opprinnelig et gardsnavn, og kan henspille på en enke som bodde på øya. Navnet Kjerringøy er også brukt om et fredet handelssted.

Kjerringøy er et godt bevart handels- og kirkested. Stedet har butikk, tiårig grunnskole og barnehage. I 2000 fikk Kjerringøy Europas bygdeutviklingspris.

Stedet har vært benyttet som bakgrunn for flere kjente TV-serier og filmer, med filmatiseringer av Knut Hamsuns bøker Benoni og Rosa, Pan og Telegrafisten. Jeg er Dina, en film basert på Herbjørg Wassmos bok Dina, ble spilt inn i 2001.

Kjerringøy kan også ha vært modellen for det fiktive stedet Sirilund som omtales i Hamsuns romaner Pan, Rosa og Benoni.

Landområdene på halvøya Kjerringøy lå i årene fra 1837 til 1887 i formannskapsdistriktet Folden. En deling av Folden ga de to nye herredskommunene Sørfold og Nordfold-Kjerringøy.

Kjerringøy (NO-1844) ble opprettet som en egen herredskommune 1. januar 1906 etter en ytterligere oppdeling av Nordfold-Kjerringøy.^{[note 1]} Ved delingen hadde kommunen et areal på 174,2 kvadratkilometer og 854 innbyggere. Administrasjonssenteret lå på Kjerringøy hvor også Kjerringøy kirke ligger. Handelsstedet hadde anløp av rutegående lokalbåter, rikstelefon og poststasjon.^[1]

Kjerringøy kommune utgjorde arealet som tilsvarte Kjerringøy sogn med landområdene nord for Mistfjorden, vest for Nevelsfjorden, Karlsøyvær og det lille Brennsund-området på Steigenhalvøya. Fra Mistfjorden gikk grenselinjen til Aurnestindan og videre nordøstover langs vannskillet mellom fjorden og Heggmovatnet. Videre nordover langs vannskillet mot Trolltinden og Blåfjellet uten å inkludere Trolltind- og Ryvatnet. Fra Blåfjellet nordover langs vannskillet til Reindalskartinden hvor grensa krysset Eidekjosen til Tårnvikfjellet og videre i norvestlig retning over Folda til Storaustinden, hvorfra den følger vannskillet i en halvsirkel til Brenntinden med Vettøya, Kvaløya og Storholmen før den svinger sørover og inn mot Mistfjorden og utgangspunktet. Tårnvika og et smalt belte langs Nevelsfjorden lå i Sørfold kommune.

I nord grenset Kjerringøy til Leiranger, i nordøst til Nordfold, i øst til Sørfold og i sør til Bodin kommuner. Største avstand fra nord til sør var 26 kilometer og fra øst til vest om lag 24 kilometer. Av 400 øyer var Karlsøya den største med et areal på 1,4 km².^[1] I 1902 var Kjerringøy sogn delt i 6 skolekretser.^[1]

1. januar 1964 opphørte Kjerringøy å eksistere som egen kommune: 160,5 km² og 524 innbyggere fra Kjerringøy samt deler av Skjerstad og landområdene rundt Nevelsfjorden i Sørfold ble slått sammen til den nye Bodin kommune.

Kjerringøys tellekrets 1, Brennsund, som lå nord for Folda og utgjorde et areal på 13,7 km² med om lag 30 innbyggere, ble samtidig overført til den nye Steigen kommune.

Folkemengde oppgitt for Kjerringøy sogn eller kommune i forskjellige år:^[2]

I forbindelse med en annonsering på Facebook for rorbuferie på Kjærringøy, fikk den lokale bedriften seg en overraskelse, og kanskje også en god latter. Facebook mente at dette var i strid med deres retningslinjer angående banneord. Ifølge disse var kjærring et banneord, og således også Kjærringøy.^[3] De lokale sier i en uttalelse at det er ikke aktuelt å endre stedsnavnet til det mer akseptable Koneøya eller Hustruøen.

• Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: Norsk stadnamnleksikon, Det Norske Samlaget, Oslo, 1976, ISBN 82-521-0544-0
• Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, rapport 99/3, 1999
• Karl Erik Harr (1992). Hamsun og Kjerringøy. 
• Halvor Vreim (1956). Kjerringøy handelssted. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 

• Kjerringøys hjemmeside
• Turliv.no – informasjon og bilder fra båt/gjestehavna og Store Kjerringøya