Klassekampen

Klassekampen
Den første utgaven, nr. 1, 1969
Land		Norge
Type		Dagsavis
Org.form		Aksjeselskap
Org.nummer		925350605
Format		Tabloidformat
Grunnlagt		1969
Eier(e)		Rødt
Grunnlegger(e)		Pål Steigan
Utgiver
Ansvarlig redaktør(er)		Mari Skurdal
Språk		Norsk
Politisk posisjon		Sosialistisk
Opplag		34 036 (2021) hvorav papiropplag 30 626
Lesertall
Hovedkontor		Oslo
ISSN		0805-3839
Nettsted		klassekampen.no (no)
Nasjonalbiblioteket		Klassekampen på Nasjonalbiblioteket
Klassekampen på Commons

Klassekampen er en norsk riksdekkende dagsavis, med utgiversted Oslo. Den utkommer alle dager bortsett fra søndag. Avisen definerer seg idag som «venstresidas dagsavis», og formålsparagrafen sier at avisa skal drive kritisk journalistikk «med allsidige, politiske og økonomiske avsløringer av alle former for utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser - samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.».^[1] Ansvarlig redaktør er Mari Skurdal.^[2] Administrerende direktør er Harald Fougner.^[3]

Klassekampen hadde i 2021 et opplagstall på 34 036 og er den niende største avisen i Norge. ^[4]

Klassekampen utkom med første nummer 7. februar 1969.^[5] Avisen var utgitt av «en gruppe marxist-leninister». Sentrale personer bak initiativet var Tron Øgrim og Pål Steigan.^[6] Avisen ble lansert i forbindelse med årsmøtet i Sosialistisk Folkeparti, der venstreopposisjonen og ungdomsorganisasjonen SUF(m-l) forlot SF.

Avisens uttalte mål var å styrke den marxist-leninistiske bevegelsen og legge grunnlag for et nytt kommunistisk parti i Norge. Samtidig tok den mål av seg til å bli en arbeideravis, med artikler om livet på arbeidsplassene og livet i Norge. Den tilsvarende svenske avisen, Gnistan, tjente som et forbilde.

Som månedsavis var Klassekampen et rent dugnadsprosjekt, der både det redaksjonelle arbeidet, brettingen av aviser og salg ble utført av frivillige. På grunn av framgangen til ml-bevegelsen og det høye aktivitetsnivået økte salget og opplaget raskt: Første nummeret i 1969 ble trykt i et opplag på 3 500. Det passerte 10 000 i 1970 og 20 000 i 1971. 1. mai var en viktig salgsdag, og 1. mai-nummeret ble i 1972 utgitt i 45 000 eksemplarer.^{[trenger referanse]}

I perioden som månedsavis kom også Klassekampen med en rekke ekstranummer om aktuelle saker, løpeseddel-lignede trykksaker som ble spredt i langt høyere opplag enn avisen.^[7]

Fra 1972 ble avisen organ for Marxist-Leninistiske Grupper, MLG, som var forløperen til AKP(m-l). Samtidig ble det startet pengeinnsamling og verving av abonnenter med tanke på ukentlige utgivelser.^[8]

Antirevisjonistiske marxist-leninistiske partier i Norden

Danmark: DKP/ML Danmark: KAP Finland: MLG Færøyene: OF(ml) Island: EIK(m-l) Norge: AKP(m-l) Sverige: KFML

I januar 1973 ble avisen ukeavis. Kort etter ble den det formelle partiorganet for det nystiftede AKP(m-l).

Som ukeavis fikk Klassekampen for første gang egne redaksjonslokaler i Oslo, først i Nordbygata, deretter i Øvre gate på Grünerløkka. For første gang besto redaksjonen av folk som var ansatt. Men mye av dugnadstankegangen ble ført videre, med grupper av frivillige som bidro i underredaksjoner (bl. a. for kvinnepolitikk, internasjonal politikk), i lokalredaksjoner (i Bergen, Trondheim) eller som korrespondenter. Det ble startet et eget stensilert blad for alle de frivillige, Medarbeiderbladet. I 1974 ble det også lansert en kampanje for å knytte «arbeiderkorrespondenter» til avisen. Etter to år med ukeavis oppsummerte man i Medarbeiderbladet at en tredjedel av avisen ble skrevet av den faste redaksjonen, en tredjedel av underredaksjonene og en tredjedel av arbeiderkorrespondenter og lesere. Andelen arbeidsplassreportasjer var doblet fra 1973 til 1974.^[9]

Ukeavisen ble startet med om lag 4 000 faste abonnenter og et opplag på 11 000. Aktivt salg og abonnementskampanjer gjorde at opplaget steg, og ved årsskiftet 1974–1975 var antallet faste abonnenter om lag 9 500 og opplaget 18–20 000.^[8]

Fra januar 1976 kom Klassekampen ut to ganger i uken, som en opptrapping før overgangen til daglige utgivelser.

For å forberede overgangen til dagsavis ble det også gjennomført en større innsamlingskampanje til et nytt rotasjonstrykkeri. «Rotasjonskampanjen» startet så smått i 1974 og ble først avsluttet rett før dagsavisen ble lansert. Da var det samlet inn 5 631 000 kroner – i datidens kroneverdi.^[10]

1. april 1977 gikk Klassekampen over til daglige utgivelser. Da var ny rotasjonspresse og redaksjon installert i Ole Deviks vei på Bryn i Oslo.

Driften av dagsavisen var mer ressurskrevende enn forutsett, ikke minst økonomisk. I praksis var avisen avskåret fra annonseinntekter. AKP(m-l) var dessuten tilhenger av «sjølbergingsprinsippet» og ville ikke ta imot statsstøtte til avisdriften. Avisen skulle kun bygges på lesernes støtte. I praksis innebar dette at den ble drevet med underskudd. Driften møtte veggen i 1978. Da var konkursen rett rundt hjørnet. Lenge var det usikkert om dagsavisen lot seg redde. En ny drastisk AKP-innsamling gjorde at man unngikk umiddelbar konkurs. Samtidig ble holdningen til statsstøtte raskt endret. Men først i november 1979 kunne Klassekampen kunngjøre at «Dagsavisa er berget!»^[11]

Også arbeidsmessig krevde daglige utgivelser mye, spesielt fordi avisen måtte bygge opp eget budsystem. Frivillige, ulønnede bud gikk med avisen til abonnentene på kvelder og netter. Det betydde store belastninger på den partiorganisasjonen som, bokstavelig talt, bar fram avisen.

Redaksjonelt ble Klassekampen de første årene som dagsavis redigert strengt etter AKPs linjer, noe som etter hvert førte til et skisma mellom partiets ønsker og krav og det redaksjonelle behovet for en friere stilling. I 1979 ble Sigurd Allern ansatt som redaktør, noe han var helt til 1995. Han ble sentral, både for den redaksjonelle utviklingen og for den gradvise avviklingen av partibåndene til AKP.

I 1991 ble avisens formelle bånd som partiorgan for AKP brutt, ny formålsparagraf og nye vedtekter forfattet, og avishodet fikk det nye tilleggsmottoet «Venstresidas dagsavis».^[12]

I første del av 1990-årene hadde avisen en viss framgang, muligens på grunn av den økte politiske interessen i forkant av EU-avstemningen i 1994. I årene 1992–1994 nådde opplaget et høydepunkt på om lag 10 000.

Men framgangen ble avløst av tilbakegang, og til tross for offensive satsinger falt opplaget fra 1994. Politisk utviklet avisen seg samtidig i en retning som falt i dårlig jord hos hovedeieren AKP og hos en del av «kjerneleserne». Avisen ble også kritisert for å være for intellektuell og for tung. I 1996–1997 ble den økonomiske situasjonen katastrofal, og valget sto mellom konkurs og nedskjæringer i staben. I 1997 resulterte uenighetene i åpen konflikt mellom redaksjon og eiere. Avisens redaktør Paul Bjerke ble avsatt. Som ny redaktør ble forfatteren Jon Michelet ansatt. Nesten hele redaksjonen forlot Klassekampen. Konflikten førte til at enda flere lesere forlot avisen. Fra 1994 til 1998 mistet den en tredjedel av sine lesere. Opplaget var nede i 6 477 i 1999, nær grensen for å miste statsstøtten.

På 2000-tallet har Klassekampen vært en av de norske avisene med størst opplagsmessig framgang, spesielt i årene fra 2004. I alle årene fra 2009 har avisen vært en av opplagsvinnerne. I 2000 ble Bjørgulv Braanen redaksjonssjef, og i 2002 overtok han posten som ansvarlig redaktør.

Avisen har satset sterkt på kulturstoff, blant annet med eget bokbilag hver lørdag. Den norske utgaven av Le Monde diplomatique har på 2000-tallet blitt distribuert som bilag til Klassekampen, og fra 2015 til 2017 var også månedsavisen Ny Tid bilag i avisen.^[13][14] Fra 2003 har avisen delt ut en årlig kulturpris, Neshornet-prisen.

Avisen har også fått et bredere eierskap. Da AKP ble nedlagt i mars 2007, ble AKPs gjenværende eierandel på 20 prosent overført til det nye partiet Rødt. Omtrent samtidig kom Fagforbundet og forlagene Oktober og Pax inn på eiersiden. Stiftelsen Klassekampens Venner hadde om lag 15 prosent, mens resten var fordelt på en rekke mindre aksjonærer. I 2011 ble det gjennomført en ny aksjeemisjon, som skulle tilføre avisen ytterligere 5,9 millioner. Nå kom også LO-forbundet Industri Energi inn som eier. Etter denne emisjonen så eierskapet slik ut: Partiet Rødt (20 prosent), Klassekampens venner (15), Fagforbundet (15), Oktober og Pax (10), Industri Energi (5), andre aksjeeiere (35).^[15] I 2016 kom også Fellesforbundet inn som eier med en aksjepost på fem prosent.^[16]

Klassekampen er blant de avisene som mottar mest statsstøtte. For 2015 var produksjonstilskuddet 37 millioner, for 2016 vel 39, for 2017 vel 40,^[17][18] nær 44 millioner for 2018,^[19] samt 42,2 og 42,7 millioner i henholdsvis 2019 og 2020.^[20]

I 2022 ble sjefredaktør Mari Skurdal kåret til «Årets redaktør» av Norsk Redaktørforening.^[21]

Som månedsavis ble Klassekampen trykket på arktrykk hos ml-bevegelsens eget trykkeri Duplotrykk i Oslo. Da overgangen til ukentlige utgivelser i 1973 krevde rotasjonstrykkeri ble avisen først trykket hos Samhold/Velgeren på Gjøvik, deretter hos Østlendingen på Elverum. I 1977 kunne Duplotrykk igjen ta over trykkingen, etter at AKPs innsamlingskampanje hadde gjort det mulig å skaffe rotasjonspresse. Der ble Klassekampen trykket som dagsavis fram til Duplotrykk gikk konkurs i 1995. Klassekampen ble fram til 2014 trykket av Nr1 Trykk, før den en periode ble trykket på Schibsted trykk. I dag trykkes avisa fire steder i landet, Amedia Trykk Lillestrøm, Polaris Trykk Stord, Nr1 Adressa-trykk Orkanger og Polaris Trykk Harstad.

Tre av avisens mest profilerte redaktører.
Fra venstre Sigurd Allern, Jon Michelet og Bjørgulv Braanen.

• Anders M. Andersen 1969
• Anders M. Andersen og Finn Aasheim 1969
• Finn Aasheim 1969
• Sigurd Allern og Finn Aasheim 1969–1970
• Sigurd Allern 1970–1972
• Finn Sjue 1973–1977
• Egil Fossum 1977–1978
• Egil Fossum og Sigurd Allern 1978–1979
• Sigurd Allern 1979–1995
• Paul Bjerke 1995–1997
• Jon Michelet 1997–2002
• Bjørgulv Braanen 2002–2018
• Mari Skurdal 2018–

(Ufullstendig liste)

• Olav Mugaas 1976–1983
• Per Even Holmsen 1983–1987
• Tormod Flatebø 1987–1989
• Lars Borgersrud 1989–1991
• Toril Brekke 1991–1997
• Marga van der Wal 1998–2016
• Christian Samuelsen 2016–2023
• Harald Ofstad Fougner 2023–

Nettoopplagstall hentet fra Mediebedriftenes Landsforening:^[22]

1980: 7 219 1981: 7 633 1982: 7 685 1983: 7 920 1984: 8 008 1985: 7 780 1986: 8 020 1987: 8 110 1988: 8 185 1989: 8 449 1990: 8 206 1991: 9 232 1992: 10 042 1993: 9 692 1994: 9 822 1995: 9 103 1996: 7 796 1997: 8 087 1998: 6 506 1999: 6 477

2000: 6 557 2001: 6 648 2002: 6 929 2003: 7 178 2004: 7 512 2005: 8 759 2006: 10 109 2007: 11 386 2008: 12 109 2009: 13 265 2010: 14 390 2011: 15 390 2012: 16 353 2013: 17 648 2014: 19 253 2015: 21 648 2016: 23 414 2017: 25 019 2018: 27 855 2019: 30 076 2020: 32 375 2021: 34 036

Utviklingen i Klassekampens nettoopplag. Rødt for papir, rosa for digital andel. (Beregningsmetodene ble endret fra 2018, og er ikke direkte sammenlignbare med tidligere tall)

Klassekampens åpne sider på Internett publiserer daglig noen utvalgte artikler fra papiravisen og inneholder annen basisinformasjon. For abonnenter har Klassekampen også tilbudt avisen i PDF-format. Avisen lanserte i 2018 i tillegg en fullversjon tilpasset mobil og nettbrett.

KK-forum ble etablert i 1996 av Trond Andresen som en e-postliste og et debattforum på internett. Forumet spilte en viktig rolle i avisstriden i 1997, da mye av kritikken mot avisens utvikling ble artikulert der.^[23] Etter redaktørskiftet i 1997 hadde Klassekampen en positiv holdning til KK-forum, den nye redaktøren Jon Michelet deltok i debattene der og KK-forum fungerte som avisens halvoffisielle nettforum som var lenket til fra avisens forside på internett.^[24] Trond Andresen var i perioden 2000–2016 også fast kommentator i papiravisen. Etter at Bjørgulv Braanen overtok som redaktør i 2002 avsluttet han det formelle samarbeidet med KK-forum.^[25]

I 2008 ble Klassekampens offisielle debattforum på internett etablert, med Trond Andresen som moderator.^[26]

I 2009 etablerte Trond Andresen Facebookgruppen «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen», som blant annet driver kritikk av avisens redaksjonelle linje.^[27] Klassekampen har flere ganger tatt avstand fra Facebook-gruppen og bedt Andresen om å fjerne avisnavnet fra gruppen^[28].

• Alf Skjeseth: Sykle på vatnet – historia om Klassekampen. Samlaget, Oslo (2011) ISBN 9788252175387
• Rune Ottosen og Bjørn Westlie: «Da Klassekampen ble dagsavis». Bidrag i boka (m-l), Terje Tvedt (red). Ad Notam forlag, Oslo (1989) ISBN 82-417-0023-7
• Jon Michelet: «Striden om Klassekampen i 1996–1997: En strid mot postmodernismen?» Artikkel i tidsskriftet Rødt! nr. 4 2011.
• Skauge, Hallvard (1995). Klassekampen - Noen tegninger fra 1994 og 1995. Klassekampen. ISBN 8290690029. 
• Tvedt, Terje (1989). (ml). no: Ad Notam. ISBN 8241700237. 

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Klassekampen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Klassekampen på Facebook
• (no) Klassekampen på Instagram
• (no) Klassekampen på X (tidligere Twitter)
• (no) Tidlige Klassekampen i pdf-format (Besøkt 11. januar 2011)
• (no) Om etableringen av Klassekampen i Pål Steigans bok På den himmelske freds plass (nettutgave 2004)
• (no) Om oppbyggingen av Klassekampen i Erling Folkvords bok Rødt! (Besøkt 26. desember 2010)
• (no) Om Klassekampen-striden i 1997 i Erling Folkvords bok Rødt! (Besøkt 26. desember 2010)
• (no) KK-forum (Besøkt 11. januar 2011)