Kommunistisk Universitetslag

Kommunistisk Universitetslag (KUL), grunnlagt i 1973,^[1] var en revolusjonær organisasjon med basis i de filosofiske og sosialøkonomiske instituttene ved Universitetet i Oslo på 1970-tallet. Etterhvert etablerte KUL lokale lag på alle universitetene. KUL la stor vekt på teoretisk skolering i marxisme. KUL hevdet selv at de sto til venstre for AKP(m-l) og kritiserte partiet for nasjonalisme og militarisme. KUL betraktet AKP(m-l) som en småborgerlig organisasjon og mente at for AKP dreier det seg ikke om å sikre et kommunistisk parti forbindelseslinjer med arbeiderklassen, men å sikre arbeiderstøtte for en små­borgerlig og nasjonalistisk politikk.^[2] KUL utga i 1975 boka KUL 2 år som samler artikler og annet studiemateriell fra KULs første to år.

KUL utga avisa «Gnisten» i årene 1973 - 1980. Følgende var redaktør for «Gnisten» i årene 1973-78: Øyvind Horverak, Truls Wyller, Nils Johan Ringdal, Petter Nafstad, Hilde Haakonsen, Dag Petterson, Jim Aage Nøttestad og Kjell Bjørgeengen (listen er ikke komplett).

PDF-arkivet «et sidespor til arkivprosjektet etter AKP» har lagt ut de fleste av utgavene av Gnisten fra årene 1973-78 på nett ^[3].

KUL samarbeidet med Kommunistisk Arbeiderforbund (KA) og utviklet seg til å bli dennes organisasjon på universitetet. Marx' klasseanalyse, slik den ble oppsummert i Det kommunistiske manifest sto sentralt i KULs og KAs politikk, sammenfattet i parolen «Klasse mot klasse»:

«Av alle klasser som i dag står mot borgerskapet, er bare proletariatet en virkelig revolusjonær klasse. De andre klassene sykner hen og går under i og med at storindustrien er kommet, mens proletariatet er storindustriens kjerneprodukt. Middelstendene - småindustrielle, småkjøpmennene, håndverkerne, bøndene - alle kjemper de mot borgerskapet for å redde sin eksistens som middelstender fra undergangen. De er altså ikke revolusjonære, men konservative. Ja, mer enn det - de er reaksjonære, for de søker å dreie historiens hjul tilbake» ^[4]|

Ved grunnleggelsen forfektet KUL en rådskommunistisk leninisme. Imidlertid ble organisasjonen, i likhet med AKP(m-l), påvirket av politikken til Folkerepublikken Kina, som definerte seg som fiendtlig i forhold til Sovjet-kommunismen etter avstaliniseringen. KUL kritiserte dreiningen i Kinas politikk etter Mao Zedongs død i 1976, og i den forbindelse støttet de også en kortere periode Albania som sosialistisk land.

KUL var generelt kritisk til Sovjetkommunismen både under og etter Stalin, noe som sto i motsetning til den overveiende positive vurderingen av Stalin i KA. Da Klassekampen i 2005 intervjuet Harald Berntsen i forbindelse med hans 60-års dag, ble han minnet om at han tidligere var blitt kastet ut av en SUF(m-l)-studiesirkel fordi han ikke ville godta Stalins naturdialektikk. Likevel ble Berntsen med da den Stalin-vennlige Kjell Hovden dannet Kommunistisk Arbeiderforbund i 1971. «Jeg slukte Stalin på det grunnlaget at hvis jeg hadde levd i 1930 ville jeg ha valgt Stalin framfor Hitler. Den begrunnelsen står jeg for fortsatt»^[5].

Dette førte til brudd med KA vinteren 1980. Allerede sommeren 1979 var det klart at det ville bli en splittelse av KA/KUL. KULs medlemmer i Trondheim brøt ut og dannet Kommunistisk Arbeidsgruppe i Trondheim i oktober 1979, som eksisterte fram til mai 1983. En del av KULs medlemmer fortsatte den politiske virksomheten etter splittelsen av KA/KUL gjennom Kommunistforbundet fram til 1981.

KUL sto sterkest i Oslo, men markerte seg også i Tromsø, Trondheim, Ås og Bergen. I Bergen forfektet Kommunistisk Arbeidsgruppe (KAG) ofte beslektede synspunkter. Selv om KUL var en tallmessig liten gruppe, har mange senere kulturpersonligheter, intellektuelle og politikere bakgrunn som medlemmer der. Blant de mest kjente er Espen Søbye, Gerd-Liv Valla,^[6] Harald Berntsen,^[7] Jørgen Sandemose,^[8] Truls Wyller, Knut Erik Aagaard, Jo Sivertsen, Sissel Myklebust, Ole Jacob Bull, Jon Langdal, Nils Johan Ringdal, Stein Erik Jonasson (Trondheim) og Hans Wasmuth (Tromsø). Heismontørenes Fagforening skrev minneord ved Jørgen Sandemoses død ^[9].

Gerd Liv Valla var medlem av KUL i 2-3 år og frontet KUL i noen kvinnepolitiske saker. Hun forlot KUL tidlig i 1980. I sine memoarer «Gi meg de brennende hjerter»^[10] oppsummerer Gerd Liv Valla tiden i KUL som «et viktig sidespor» som «ga meg mye god teoretisk ballast»:

For KUL var klasseanalysen til Marx og Lenin det viktigste. Det var arbeiderklassen som var den ledende, mens AKP hadde en annen tilnærming og fikk merkelappen småborgerlig. Fordi KUL kalte AKP småborgerlige, er det i ettertid blitt oppfattet som at KUL var mer ytterliggående enn AKP; at man skulle «skyte flere», være mer voldelig. Men det handlet ikke om det. AKP hevdet at småborgerskapet kunne være en del av den revolusjonære klassen, mens KUL fokuserte på arbeiderklassen. Det var først og fremst AKP som snakket om væpna revolusjon. Jeg husker ikke særlig mye snakk om det i KUL

Gerd Liv Valla, Gi meg de brennende hjerter.

• KULs organ «Gnisten» [2]
• KAs hefte «AKP i norsk politikk» (1978)[3]