Krigsturisme

Krigsturisme er enten turisme i områder hvor det er krig, eller turisme på steder hvor det har vært krig og turistenes hensikt med besøket er å se krigsminnesmerker.

Noen turister oppsøker en pågående krig. Krigsjournalister har ofte blitt anklaget for å være krigsturister. Den amerikanske journalisten og forfatteren Susan Sontag har gått kraftig ut mot et slikt syn. Folk som befinner seg i en krigssone av yrkesmessige grunner skiller seg fra den rene krigsturisten ved at krigsturisten oppsøker krigssonen i fritiden og uten annet enn opplevelsen som mål. Krigsturisme er således en form for ekstremsport der krigshandlingene og den menneskelig lidelse i krigssoner ses på som en turistattraksjon.

En av de mest populære destinasjonene for denne typen krigsturisme var Sarajevo på nittitallet, mye på grunn av nærheten til store krigsturistproduserende land, som Tyskland, Nederland, Storbritannia, Frankrike og de skandinaviske landene.

Etter den amerikanske invasjonen har Irak blitt den mest populære destinasjonen for krigsturister. I Irak-krigen har en ny form for krigsturisme oppstått: såkalt «embedded tourism» (avledning av begrepet embedded journalist), dvs en turist som reiser sammen med militære styrker eller andre krigsdeltakere og således får bedre tilgang til krigsturistattraksjonene. En vanlig måte å bli embedded på er å påberope seg journaliststatus. Den norske forfatteren Erik Bakken Olafsen har behandlet temaet i den delvis selvbiografiske romanen "Turisten" (Gyldendal Norsk Forlag, 2007).

Eksempler på historiske steder som kan trekke turister er slagfelt, graver og andre minnesmerker som konsentrasjonsleiren Auschwitz, gravfeltene i Normandie fra første verdenskrig og Vietcongs underjordiske ganger fra Vietnamkrigen.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Krigsturisme&oldid=21249699»