Krystallnatten

Krystallnatten
Sted		Nazi-Tyskland, Østerrike, Sudetenland, Fristaden Danzig
Mål		jøder
Dato		9. og 10. november 1938
Angrepsmetode		pogrom, plyndring, brannstiftelse, massemord
Antall døde		91+
Gjerningsperson(er)		Sturmabteilung, stormtropper, tyske sivile
Motiv		antisemittisme

Krystallnatten, krystallnatta eller novemberpogromen (tysk die Kristallnacht, die Reichskristallnacht eller die Pogromnacht) er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. Nasjonalsosialistene innledet da omfattende pogromer i Tyskland og Østerrike.

Offisielt skulle pogromen fremstå som uttrykk for det tyske folkets vrede over en jødes drap på den tyske diplomaten Ernst vom Rath, men var i virkeligheten et sentralt styrt angrep på tyske jøder som resulterte i en sterk opptrapping av anti-jødisk lovgivning, og at jødene ble pålagt en enorm bot. 91 jøder ble drept, 267 synagoger ble rasert eller nedbrent, og rundt 7 500 jødisk-eide butikker ble rasert.^[1] Drap på jøder ble ikke rettsforfulgt. De eneste overgrepene som ble straffet, var voldtekt mot jødinner, og det var som brudd på raselovene.^[2]

Dagen etter, 10. november, var fortauene fulle av knust glass fra jødiske butikkvinduer, og dette gjorde at aksjonene ble gitt navnet krystallnatten av nazistene.^[3][4] I Tyskland brukes helst betegnelsen Pogromnacht fordi «krystallnatt» kan høres bagatelliserende.^[5]

I 1930-årene hadde mange askenasiske jøder bosatt seg i Tyskland. Fredag 28. oktober 1938 ble omkring 17 000 av dem uten forvarsel samlet midt på natten og deportert til Polen. Mange av dem hadde bodd i Tyskland hele sitt liv, og noen var dekorerte krigsveteraner fra første verdenskrig som hadde kjempet for Tyskland. Den polske regjeringen nektet å slippe dem inn i landet, hvilket betydde at de måtte oppholde seg i ingenmannsland mellom grensestasjonene en kald dag og natt, inntil tyske myndigheter klarte å overtale polakkene til å slippe dem gjennom.

Herschel Grynszpan, en tysk jøde som hadde flyktet til Frankrike, fikk et brev fra sin familie om denne forferdelige opplevelsen. I et forsøk på å lette deres situasjon henvendte han seg de neste dagene flere ganger til Ernst vom Rath, tredjesekretæren ved den tyske ambassaden i Paris. Rath hadde ikke til hensikt å hjelpe til, og mandag 7. november skjøt Grynszpan ham i magen. Han avfyrte ytterligere tre skudd som bommet. To dager senere, den 9. november, døde Rath. Grynzspan forsvant siden i Sachsenhausen.

Mordet på Rath ble et påskudd for en pogrom mot jødene i hele Tyskland. Angrepet skulle se ut som om det var spontant, slik at verden skulle se at tyskerne slo tilbake i avsky mot jødene, mens det i virkeligheten var iscenesatt av tyske myndigheter.

Høsten 1938 hadde det vært en opptrapping i antallet angrep på tyske jøder og synagoger. Spesielt merkbart var dette i Franken, der ekstremisten Julius Streicher var Gauleiter. 9. november ble ølkjellerkuppet i 1923 markert som vanlig ved at Hitler skulle holde sin årlige minnetale i München. Denne ble imidlertid avlyst pga vom Raths død. I stedet holdt Joseph Goebbels en tale som var et voldsomt angrep på de tyske jødene. Trolig var dette ren taktikk for å få Hitler til å fremstå som uskyldig i det som fulgte. Goebbels' tale til parti-veteranene i salen resulterte i at disse ringte til sine underordnede landet rundt om å iverksette en pogrom. Krystalnatten var aldri noe «folkelig opprør mot jødene», slik det ble fremstilt i datidens strengt sensurerte tyske presse.^[6] I sin dagbok noterte Goebbels for 9. november: «Jeg drar til partimottakelsen i det gamle rådhus. Kolossal aktivitet. Jeg orienterer føreren om saken. Han beordrer: «La demonstrasjonene fortsette. Trekk politiet tilbake. Jødene må for en gangs skyld merke folkets vrede. Det er riktig.»»^[7]

Senere på kvelden sendte Reinhard Heydrich, overhode for SD og Gestapo, ut ordrer til alle tyske politistasjoner: Jødiske hjem og virksomheter skulle ødelegges, men ikke plyndres; tyske liv og eiendommer skulle vernes; og det skulle arresteres så mange jøder, fortrinnsvis velstående jøder, som det var plass til i fengslene.^[8] Disse skulle løslates bare om de gikk med på å emigrere og overlate sin formue til Tyskland.^[9]

En amerikaner som oppholdt seg i Leipzig, så angriperne ødelegge private hjem, kaste møbler og løsøre ut på gaten og deretter tvinge beboerne ut i bekken som løp gjennom dyrehagen, der angriperne oppfordret sjokkerte forbipasserende til å spytte på jødene, kaste søle på dem og le av deres prøvelser. Neste dag kunngjorde Goebbels: «Vi feller ikke en tåre for dem [jødene].» Han kommenterte de raserte synagogene slik: «De har vært i veien lenge nok. Vi kan bruke den ledige plassen til bedre ting enn jødiske festninger.»^[10]

Selv om SS spilte en vesentlig og trolig undervurdert rolle, ble krystallnatten hovedsakelig knyttet til SA av både ofre og tilskuere. Der fantes langt flere SA- og partifolk, og SAs hang til voldsbruk og hærverk viste seg denne natten, slik som da tre SA-menn i sivile klær kjørte til Rüdesheim, brøt seg inn i synagogen og sendte bort oppsynsmannen. Så helte de fem liter bensin over møblene, satte fyr på og slapp så vidt fra det uten å bli skadet. Lokalbefolkningen klarte å slukke brannen, men dagen etter kom noen partifolk og fullførte nedbrenningen.^[11]

Krystallnatten ble iscenesatt av Hitler og Goebbles som ikke informerte Heydrich. Da Heydrich fikk kjennskap til hva som var på gang satte han politi og SS til å beskytte eiendom og arrestere folk som drev plyndring, mens synagoger kunne brennes ned dersom det ikke var fare for annen bebyggelse. Instruksene fra Heydrich til Gestapo og landets politikontorer ble sendt ut i all hast natt til 10. november.^[12][13][14]

Heydrich instruerte om at ødeleggelse av synagoger og jødiske gravlunder ikke skulle straffeforfølges, mens han lovet å straffeforfølge de verste overgriperne (drap, utpressing og plyndring) særlig slike som ikke hadde idealistiske motiver. Göring var oppbragt over Krystallnatten fordi ødeleggelsene skadet hans anstrengelse for å gjenreise tysk økonomi.^[15][16] Samtidig beordret Heydrich internering av tusenvis av jøder.^[17]

Mer enn 30 000 mannlige jøder ble arrestert og ført til konsentrasjonsleirer, spesielt til Dachau, Buchenwald og Sachsenhausen. De ble brutalt behandlet, men de fleste ble løslatt i løpet av tre måneder mot løfte om å forlate Tyskland. Det kan bemerkes at man på denne tiden ennå ikke hadde utarbeidet den endelige løsningen, planen om utrydning av jødene, og deportasjon eller «frivillig» utvandring ble derfor sett som en løsning på det nasjonalsosialistene refererte til som «jødeproblemet».

I Berlin hindret Wilhelm Krützfeld - sjef for politistasjonen på Hackescher Markt og kjent for å ha advart jødiske menigheter om truende SS-razziaer^[18] - med dradd pistol mobben i å sette fyr på den store synagogen på Oranienburger Strasse. Han påpekte at bygningen var historisk minneverdig, og sørget for at brannvesenet holdt den under bevoktning. Fem år senere ble Krützfeld etter eget ønske pensjonert, «med Førerens takk for utviste tjenester».^[19] I Leipzig sikret en anonym telefonoppringning at den jødiske menigheten fikk brakt sine Torah-ruller i sikkerhet. De ble først gjenfunnet i 1998 på loftet i Leipzigs universitet. I tre tyske landsbyer (Warmsried, Derching og Laimering) hindret myndighetene og presteskapet uroligheter.^[20]

Antallet jøder som ble drept under krystallnatten og i tiden umiddelbart etter, er usikkert. Anslag varierer mellom 36 og 200 som omkom i løpet av to dager med opptøyer; ett av de tallene som oftest nevnes, er 91. I tillegg kommer mellom 2 000 og 2 500 dødsfall i konsentrasjonsleirene blant de som ble arrestert under eller rett etter krystallnatten. Det var også noen få ikke-jødiske tyskere som ble drept, fordi det feilaktig ble antatt at de var jøder.

I Østerrike ble de fleste av Wiens 94 synagoger og bønnehus helt eller delvis ødelagt. Jøder ble grovt ydmyket, blant annet ved at de ble tvunget til å skure fortauene dagen etter mens de ble skjelt ut. Ydmykelsen ble spesielt sterk fordi mange av de som deltok, var deres tidligere venner og naboer.

Krystallnatten ble et vendepunkt i historien. President Franklin D. Roosevelt uttalte i pressekonferanse 15. november 1938 at han «knapt kunne tro at noe slikt kunne skje i en sivilisasjon i det 20. århundre». Han innkalte USAs ambassadør i Berlin for en konsultasjon.^[21] Internasjonalt satte krystallnatten nasjonalsosialistiske bevegelser i vanry, og diskrediterte slike grupper i land som ikke ble underlagt Tyskland. Mange aviser fordømte pogromen, og enkelte sammenlignet det med pogromene i tsartidens Russland i 1880-årene.

Mahatma Gandhi rådet jødene til å møte forfølgelsene med satyagraha, det indiske ordet for «passiv motstand».^[22]

Krystallnatten forløp så kaotisk at nazi-ledelsen ville unngå en gjentagelse. 12. november 1938 ble det holdt en konferanse med Hermann Göring som formann. Her gjennomgikk man ulike anti-jødiske tiltak for å sikre at videre innsats mot jødene skjedde under sentral styring. Møtet la grunnen for en intensivert forfølgelse som etter hvert utviklet seg til holocaust. Tyske og østerrikske jøder ble ilagt en kollektiv bot på én milliard Reichsmark for drapet på vom Rath. Forsikringsoppgjøret for krystallnatten skulle også utbetales til regjeringen, i stedet for til eierne av de skadde eller ødelagte eiendommene.^[23] I tillegg ble alle jødisk forretninger nedlagt fra 1. januar 1939, og jøder fikk ikke gå på tyske skoler.^[24]

Göring sa, ifølge referatet fra møtet:

«Jeg har mottatt et brev skrevet etter Førerens ordre, som beordrer at jødespørsmålet nå, en gang for alle, skal koordineres og løses på den ene eller andre måte... Jeg ønsker ikke å levne noen tvil, mine herrer, om målet for dagens møte. Vi har ikke kommet sammen kun for å snakke igjen, men for å ta avgjørelser, og jeg bønnfaller de kompetente etater om å fatte alle tiltak for å eliminere jøden fra den tyske økonomi, og å underlegge dem meg.»^[25]

Protokoll fra møte i Luftfartsministeriet 12. november 1938.^[26]

Göring: Hvor mange synagoger er virkelig avsvidd?

Heydrich: Tilsammen er 101 synagoger ødelagt av brann, 76 er rasert, og der er 7.500 ødelagte forretninger

Goebbels: Jødene må betale skadene ...

Heydrich: Vi regner med at de materielle skadene, på inventar og varer løper opp i flere hundre millioner . ..

Göring: Jeg skulle heller sett at dere hadde slått ihjel 200 jøder og ikke ødelagt slike verdier.

Heydrich: Der er 35 døde.

Göring: Jeg vil si det slik at tyske jøder pålegges et bidrag på en milliard, som straff for de frekke forbrytelsene. Det vil svi.

I 2018 på 80-årsdagen for krystallnatten holdt Angela Merkel tale i Rykestrasse-synagogen i Berlin. Merkel advarte mot ny fremvekst av antisemittisme. Frank-Walter Steinmeier deltok også i markeringen. Synagogen i Rykestrasse ble rasert innvendig under krystallnatten, men overlevde bombingen under krigen.^[27][28]

Samme dag marsjerte den høyreekstreme gruppen Wir für Deutschland («Vi for Tyskland») til protester fra politikere og store motdemonstrasjoner.^[29]

I Norge har det årlig vært avholdt flere markeringer og fakkeltog knyttet til minnet om krystallnatten.^[30][31] Det mosaiske trossamfunn har markert minnet helt siden krigens slutt. I disse markeringene har også ikke-jøder deltatt. Fra 1991 har krystallnatten blitt markert av SOS Rasisme og andre som en minnedag over nasjonalsosialismens ofre og kampdag mot rasisme og nazisme.^[32] Enkelte av arrangementene har vært omstridt som følge av forskjellige oppfatninger av Midtøsten-konflikten og at blant annet SOS Rasisme kritiserte sionisme under markeringen.^[33][34][35] I Bergen har Norsk Folkehjelp stått bak arrangementet.^[36] I Oslo deltok flere ledende politikere deltok i 80-årsmarkeringen i 2018.^[37] I Tromsø ble markeringen i 2018 arrangert av Palestinakomiteen.^[38]

• Read, Anthony and David Fisher. Kristallnacht: The Unleashing of the Holocaust New York: Peter Bedrick Books, 1989.
• Schwab, Gerald. The Day the Holocaust Began: The Odyssey of Herschel Grynszpan New York: Praeger, 1990.
• Thalmann, Rita and Emmanuel Feinermann. Crystal Night: A Gripping Documentary of the Nazi Night of Terror that was Prelude to the Holocaust London: Thames and Hudson, 1974.
• Schultheis Herbert. Die Reichskristallnacht in Deutschland nach Augenzeugenberichten, Bad Neustadt a. d. Saale: Rötter Druck und Verlag GmbH, ISBN 978-3-9800482-3-1

• «Sto og så på i fullt dagslys», Aftenposten 8. november 2008
• Artikkel om Krystallnatten, fra holocoust-history.org (engelsk)