Kumgang-san

Kumgang-san
Hangul금강산
Hanja金剛山
Revidert romaniseringGeumgangsan
McCune-ReischauerKŭmgangsan
Sti mot Koryoungfossen
Kuryongfossen
Et familiehotel, som er en del av turistanlegget i Kungangfjellet.
Sandstrand i Kumgangsan.
Parti fra Kumgangsan på et japansk frimerke fra 1939.

Kumgang-san (Hangul: 금강산; Kŭmgangsan (Nord-Korea)/Geumgangsan (Sør-Korea), norsk: «Diamantfjellet») er en fjelltopp og et fjellområde i det selvstyrte området Kumgang-san turistregion i det sørøstre Nord-Korea. Fjelltoppen er 1638 moh. Kumgangfjellet utgjør en del av fjellkjeden Taebaek

Fjellet består nesten utelukkende av granitt og dioritt, som gjennom tusenvis av år er formet til et utall av former og fasonger, hvorav 12.000 registrerte steinformasjoner, raviner, kalkklipper og fjelltopper.

Kumgang-san er vanligvis inndelt i tre deler: Indre Kŭmgang, Ytre Kŭmgang og Kyst-Kŭmgang, hvert område med sine spesielle særpreg både geografisk og topografisk.

  • Indre Kŭmgang (Naekŭmgang) er kjent for utsikten. Manpokgjelet er et populært turistmål.
  • Yttre Kŭmgang (Oekŭmgang) er kjent for sine mange fjelltopper. Chipsontoppen («steinen med ti tusen fasonger») er kjent for et høyt antall fossefall.
  • Kyst-Kŭmgang (Haekŭmgang) er kjent for laguner og steinsøyler.

Kumgang-san turistregion

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kumgang-san turistregion

I 1998 ble sørkoreanske turister tillatt å besøke Kumgangfjellet. De ble først fraktet fra Sør-Korea i skip, men i 2003 ble det åpnet en vei som krysset den demilitariserte sonen som skiller de to koreanske statene. I 2002 ble området rundt fjellet skilt ut fra Kangwonprovinsen for å bli et eget spesielt selvstyrt område i Nord-Korea.

I november og desember i 1998 besøkte 15500 turister området, i 1999 148.000 og i år 2000 endte besøkstallet på 213.000. I 2001 kom det til uenigheter over landtransport og besøkstallet sank til 58.000. Etter 2002 stabiliserte antallet seg på vel 240.000 turister hvert år. I juni 2005 offentliggjorde Hyundai Asan at besøkende nummer 1 million ble registrert.[1]

Området er åpnet av nordkoreanske myndigheter for skaffe til veie hard valuta. Besøkende kan derfor ikke betale med sørkoreanske won, ei heller med nordkoreanske won, men må benytte amerikanske dollar. I 2003 ble det tillatt at enkelte nordkoreanere solgte de sørkoreanske turistene mat og suvenirer. Men de fleste som arbeider på det nordkoreanske turistanlegget er kinesere av koreansk herkomst, og som snakker koreansk. Området er utviklet av Hyundai Asan, som også har planer om å utvikle området med et eget skisenter og golfbane.

Skyteepisode

[rediger | rediger kilde]

Om morgenen den 11. juli 2008 ble en 58 år gammel sørkoreansk kvinne skutt og drept mens hun gikk på turistanleggets strand. Hun kom innenfor grensene til et militært område, og ble deretter skutt to ganger av nordkoreanske soldater. Nordkoreanske myndigheter hevder hun ikke stanset da hun ble bedt om det, og at dette førte til skyteepisoden. Sør-Korea krevde å få inspisere stedet, noe de ikke fikk anledning til. Nordkoreanske myndigheter mener ansvaret for hendelsen er både offerets og sørkoreanske myndigheters eget, og bygger dette på sakens fakta.

Som en følge av skyteepisoden avbrøt Sør-Korea alle nye turistreiser over grensa til Kŭmgangsan.[2] I mars 2010 truet nordkoreanske myndigheter med å sette i verk ekstraordinære tiltak om turistforbundet ikke ble hevet.[3] 23. april 2010 konfiskerte Nord-Korea fem eiendommer eid av Sør-Korea på området, og forklarte dette med at det var kompensasjon for den skade Nord-Korea ble påført på grunn av opphøret av turiststrømmen. Konfiskeringen ble også sett på som et svar på at Sør-Korea beskyldte Nord-Korea for senkningen av det sørkoreanske marinefartøyet Cheonan.[4]

Siden april 2010 har Nord-Korea tillatt bedrifter å arrangere turer fra den nordkoreanske siden,[5] noe som gjør det stadig mindre sannsynlig at turene fra Sør-Korea vil gjenopptas.

Imidlertid ble turistanlegget tatt i bruk i oktober og november 2010 for å gjennomføre en familiegjenforening av 200 koreanske familier som har levd adskilt siden Koreakrigen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]