Landmine
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
En landmine er eksplosiver som plasseres på eller under bakken og som utløses av en tredjepart, som et menneske eller et kjøretøy uten at den som har plassert minen må foreta seg noe. Som militært våpen benyttes landminer for å nekte fiendtlige styrker adgang til et område, og det kan være en effektiv måte å kanalisere fiendtlige styrker inn i et mindre område der en organisert mindre styrke kan nedkjempe dem. Fordi landminer ikke kan skille mellom stridende og sivile bryter de med distinksjonsprinsippet i krigens folkerett. Antipersonellminer er totalforbudt under Minekonvensjonen.
Landminer i forskjellige former har sannsynligvis eksistert like lenge som eksplosiver. Fra 1700-tallet kjenner vi bombefeller kjent under den franske betegnelsen fougasse, senere videreutviklet under den amerikanske borgerkrigen. Den moderne landminen ble utviklet i årene fram mot første verdenskrig. Forskjellige modeller ble introdusert i flere land omtrent samtidig. En av landminens "fedre" var den norske oppfinneren Nils Waltersen Aasen.
Det finnes et utall utløsningsmekanismer for landminer. Den mest brukte er trykk, men det finnes også miner som reagerer på lyd, bevegelse, magnetisme og vibrasjon.
Den kinesiske Type 73 er antageligvis verdens mest brukte landmine. De koster omtrent 25 kr stykket bestilt i større kvanta og kan sprenge bort benet til den som tråkker på den. Siden landminer er såpass billige blir de ofte brukt i «lavkost» konflikter, slik som for eksempel borgerkriger.
Siden landminer ofte blir liggende igjen lenge etter at konflikten er over, blir de en vedvarende fare for sivilbefolkningen i landet flere år etter konflikten. I enkelte konflikter har også landminer blitt brukt som rene terrorvåpen mot sivilbefolkningen.
Minekonvensjonen (offisielt navn The 1997 Convention on the Prohibition of the Use, Stockpiling, Production and Transfer or Anti-Personnel Mines and on Their Destruction) av 3. desember 1997 forbyr de statene som har ratifisert den å bruke landminer. Avtalen er gjeldende folkerett fra mars 1999. Pr. august 2008 har avtalen 156 statsparter, deriblant Norge. 37 land har ikke undertegnet avtalen, deriblant Russland, USA, Finland og de fleste statene i Midtøsten.
Nobels fredspris 1997 ble tildelt Den internasjonale kampanjen mot landminer og dens leder Jody Williams, USA.