Landskapslov

Landskapslover var lokale lover fra middelalderen som gjaldt i et gitt geografisk område (landskap). Slike lovsamlinger fantes i alle de nordiske landene. I Norge var de gjeldende lov fram til Magnus Lagabøtes landslov fra 1274/76. I Sverige var de gjeldende lov fram til kong Magnus Eriksons landslov (landslag) fra midten av 1300-tallet.

Gulatingslova er den eldste nordiske lovboka man kjenner. Det eldste bruddstykket av lova kan være skrevet ned om lag 1180.

Den eldre Vestgøtaloven (Västgötalagen) er den eldste sammenhengende skrift/bok på det svenske språket fra ca. 1280.

Fra middelalderen kjennes fire danske landskapslover – Skånske Lov, Valdemars sjællandske Lov, Eriks sjællandske Lov og Jyske Lov. Skånske Lov kan til en viss grad sies å være veiledende for det eldste danske skriftspråk, da den ble nedskrevet på et tidspunkt mellom 1202 og 1216. Jyske lov kom noen år senere. Om tilblivelsen av Sjællandske Lov vet man ikke så mye. Det er derfor usikkert hvilken kong Erik og hvilken kong Valdemar det er som har gitt navn til lovene.

Skånske lov er bevart i flere middelaldermanuskripter, hvorav et er spesielt interessant: Det kalles Codex Runicus og hele teksten er skrevet ved hjelp av runer.

• Gulatinget
• Jyske Lov – Det Kongelige Bibliotek Arkivert 17. april 2011 hos Wayback Machine.