Lars Dahle

Lars Dahle
Detalj fra statue av Lars Dahle. Statuen står ved Misjonshøgskolen i Stavanger.
Født		7. des. 1843[1] Dale, Isfjorden i Rauma
Død		20. feb. 1925[1] (81 år)
Beskjeftigelse		Misjonær
Ektefelle		Gabrielle Gustava Dahle (1871–ukjent)[1][2]
Barn		Laura Nicoline Erlandsen[3] Anna Margrethe Ebbel[4]
Nasjonalitet		Norge

Lars Nilsen Dahle (født 7. desember 1843 på Dale, Dalsbygda i Isfjorden i Romsdal, død 20. februar 1925) var en pionermisjonær og virket i 16 år på Madagaskar (1870 til 1887). Tilbake i Norge ble han ansatt som generalsekretær i Misjonsselskapet. Han ble gravlagt fra Stavanger domkirke.

Misjonsvenner reiste en bauta etter hans død, like ved Hen kirke i Isfjorden.^[5] En statue er også reist ved Misjonshøgskolen i Stavanger.

Dahle var sønn av Ane og Nils Dahle, og vokste opp i Dalsbygda ved Isfjorden. Det fortelles at han hadde stor leselyst. Da han som 11-åring arvet Christian IV billedbibel etter morfaren, måtte han selv gå for å hente den. Bibelen var tung å bære for en 11-åring og veien var lang, helt fra Hole i Romsdalen. Det er ett par mil hver vei. Under en hvil noen kilometer hjemmefra sovnet han. Da han senere våknet, var det tett tåke, og han husket ikke hvilken retning han skulle gå. Han kom på at han hadde lagt bibelen slik at den pekte hjemover, og på den måten fant han veien hjem.^[6]

Som 18-åring begynte han på Klæbu seminar (en lærerskole). Etter to år sluttet han på skolen, for lærer ville han ikke bli. Noen eksamen ble det heller ikke. Hjemme igjen i Isfjorden, leste han på egen hånd, engelsk, tysk, latin og litt fransk språk.

Dahle søkte og kom inn på Misjonsskolen i Stavanger (1864). Han hadde hørt om denne skolen via en venn. Reisen fra Romsdal til Stavanger var lang. Dahle gikk opp Romsdalen, over Lesja, Skjåk, Valdres, Hallingdal, Filefjell og til Lærdal. Herfra ble det båt til Stavanger.

To år med teologistudier ble det også, i Christiania. Senere reiste Dahle ett år i Europa og studerte misjonsselskapenes arbeide.

Lars Dahle reiste ut til Madagaskar i 1870 og virket fram til 1887. Han hadde et hardt arbeide og ved hjemreisen, etter 16 år, var han helsemessig sterk redusert. Hans første oppgave var å bygge opp en skole som utdannet prester. Han organiserte den første administrasjonen på det nye misjonsfeltet.

Direkte fra gresk og hebraisk oversatte Lars Dahle bibelen til gassisk. Denne bibeloversettelsen ble regnet som en av de beste i verden og bedre enn den daværende norske bibeloversettelsen ^[7]. Dahle skrev flere teologiske bøker og studerte gassisk folklore og historie.

I 1872 overleverer han en samling av mangefotinger, insekter og edderkoppdyr fra Madagaskar, til Zoologisk museum i Christiania (Oslo). Samlingen omtales som «en skjon og hoist interessant Samling»..^[8]

Tilbake i Norge ble han ansatt som generalsekretær i Misjonsselskapet. Denne stillingen hadde han fra 1887 til 1920. Det fortelles at Dahle var klar i sin bedømmelse og hadde sans for praktiske løsninger. Han hadde også studert mye og hadde stor kunnskap, dette gjorde han til en god leder.

Fra 1892 var Dahle grepet av den innsats kvinnene hadde for misjonsarbeidet. I 1904, på Misjonsselskapets generalforsamlingen, fremsatte Lars Dahle forslag om at kvinner skulle ha stemmerett i misjonsforeninger. Dette ble vedtatt. Kvinner hadde ennå ikke alminnelig stemmerett i Norge.

Med sin pionererfaring som misjonær fra Madagaskar underviste Lars Dahle ved misjonsselskapets misjonsskole i Stavanger. Han deltok på Verdensmisjonskonferansen i 1888 i London og i 1910 i Edinburgh.

For sitt vitenskapelige forskningsarbeide ble han i 1882 medlem i Vitenskapsakademiet i Jena. I 1889 ble han medlem av Vitenskapsakademiet i Kristiania. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1895.

Dahle skrev flere bøker, mest om kristne spørsmål. Han skrev også en selvbiografi, Tilbakeblik paa mit liv og særlig paa mit misjonsliv. Han var redaktør for Norsk misjonstidende, og han skrev flere tidsaktuelle innlegg i dagspressen.

Alexander Kiellands innlegg i Dagbladet, med misjon som tema, ble besvart og kritisert av Dahle. Disse blir gjerne omtalt som «jæderbrevene» og har omtale av, og fantasifulle framstilling av misjonærer og misjonsarbeidet.

Lars Dahle var gift med Gabrielle Gustava Svendsen (1848 – 1911) fra Stavanger. To av barna var

• Anna Birgitte Dahle (1874 – 1897), gift med byrettsassessor i Oslo, Martin Hansen Ebbell.
• Anna Margrethe Dahle (1876 – 1935), gift med fylkeslege i Stavanger Bendix Ebbell.^[9]

Lars Dahle er i Stavanger hedret med Lars Dahles vei som ligger på Kampen i Eiganes og Våland bydel.

• Bolling, Reidar: En stor manns vei: historien om Lars Dahle, Stavanger, 1959. Verbum. 160s.
• Dahle, Erling. 1990. Lars Dahle i Ei bok om Rauma, Rauma kommune.
• Dahle, Lars. Tilbakeblik paa mit liv og særlig paa mit misjonsliv.
• Dahle, Lars. Kritikk av Alexander Kielland «Jæderbrev». Dagbladet
• Kielland, Alexander. 1917. Jæderbrevene. Samlede Værker. Bd.4, Christiania, s. 313-22.
• Natvig, L.R. 1944. Entomologien ved Det Kongelige Frederiks Universitet. 1. Tidsrommet 1813-1907.^{[død lenke]}. Norsk entomologisk tidsskrift. Bind 7 (1/2). Side 1-73.
• Munthe, Ludvig: Misjonæren Lars Dahle : arbeidet med presteutdaning og gudstenesteordning på Madagaskar, 1968
• Samuelsen, Arne B. "Norske Madagaskarmisjonærers litterære produksjon. Utgivelser utenfor Norge frem til år 1900"(pdf)

• Torstein Jørgensen: En liten sommerdebatt om misjon...^{[død lenke]} Dikteren Alexander Kielland i diskusjon med generalsekretær Lars Dahle.
• Lars Dahles praktbibel fra 1633 til MHS-biblioteket^{[død lenke]} Lars Dahle om overleveringen av oldefarens praktbibel 11.2.2011.
• Samuelsen, Arne B. "Norske Madagaskarmisjonærers litterære produksjon. Utgivelser utenfor Norge frem til år 1900"