Lærdal

Lærdal
Land		Norge
Fylke		Vestland
Status		kommune
Innbyggernavn		lærdøl
Adm. senter		Lærdalsøyri
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		1 342,53 km²[4] 1 275,86 km²[3] 66,67 km²[3]
Befolkning		2 129[5] (2023)
Bef.tetthet		1,67 innb./km²
Antall husholdninger		938
Kommunenr.		4642
Høyeste topp		Høgeloft (1921,2 moh.)[1]
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Audun Mo[2] (Ap) (2019, 2023)
Lærdal 61°03′04″N 7°35′52″Ø
Lærdal på Commons

Lærdal er en kommune og et dalføre i Vestland som strekker seg fra Sognefjorden i vest til Innlandet og Viken fylkesgrenser på henholdsvis Filefjell og Hemsedalsfjell i øst. Kommuneadministrasjonen ligger på Lærdalsøyri.

I norrønt språk var navnet Lærardalr. Første delen av navnet regner man med er genitiv av det gammelnorske ordet Lærr som betød «elv». Siste delen viser til at området er en dal. Navnet er av noen tolket som «elv som flyter langsomt gjennom beiteland».

Høyeste fjelltopp er Høgeloft på 1921,2 moh. ved grensen til Hemsedal.^[1]

Lærdal grenser i nord til Årdal, i øst til Vang og Hemsedal, i sørøst til Ål og Hol, i sør til Aurland, og i vest har kommunen cirka fire kilometer sjøgrenselinje mot Vik, og cirka 29 kilometer sjøgrenselinje mot Sogndal. Her har kommunen også et felles grensepunkt med Luster kommune.

Lærdal er forholdsvis stor, kommunen strekker seg over 1342,2 kvadratkilometer (67. største i Norge). Av de 2224 innbyggerne i kommunen (01.01.2011) var 1333 personer bosatt i kommunesenteret Lærdalsøyri og de tilstøtende grunnkretsene Hauge og Erdal. Resten bor i grendelagene Borgund, Ljøsne, Tønjum, Vindedalen og Frønningen. Kommunevåpenet er fra 1987 og viser to dragehoder i gull på rød bunn – fra gavlene på Borgund stavkirke.

Lærdal har et tørt klima, med 420–600 mm nedbør årlig i de bebodde områdene. Nedbørnormalene (1961–1990) er for Moldo like øst for Lærdalsøyri 491 mm årlig, Borgund–Lo (407 moh.) ved Borgund stavkirke 510 mm, Borlo (502 moh.) ved krysset E16–RV52 Hemsedalsfjellet 578 mm og Øljusjø pumpekraftverk (1124 moh.) ved Rv. 52 på Hemsedalsfjellet 560 mm. Også stasjonene ved E16 opp mot Filefjell får lite nedbør: Maristova (816 moh.) 714 mm, Nedre Smeddalsvatn (914 moh.) 735 mm, Slutebrui (932 moh.) 640 mm og Øvre Smeddalsvatn (932 moh.) 560 mm. Det tørre klimaet førte til at bøndene i Lærdal allerede på 1200-tallet begynte med kunstig vanning ved hjelp av vanningsrenner.^[6]

Østlige del av Ljøsne-området med Saltkjelen er det tørreste på Vestlandet og blant de tørreste i Norge. Fra 1913 til 1927 drev Havedyrkningens Venner værobservasjoner på Øvre Ljøsne (Ljøsno).^[7] Nedbørsmålingene for de 14 årene stasjonen var i drift, viser, ifølge Nedbøriakttagelser i Norge, at Øvre Ljøsne hadde 86 % av nedbøren som falt på Lærdalsøyri (Telegrafstasjonen). I siste normalperiode, fra 1961 til 1990, hadde Lærdalsøyri 491 mm nedbør.^[8] 86 % av dette utgjør om lag 420 mm. Det er omtrent som på Palma, Mallorca (427 mm) og 80 mm mer enn i Alicante (336 mm).

Gjennom dalføret renner Lærdalselvi, populært kalt «Dronningen blant lakseelver», som er en av landets mest berømte storlakselver internasjonalt. I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris oppdaget i elven, og elven ble behandlet med rotenon i 1997. Parasitten dukket opp igjen og elven ble rebehandlet med aluminiumsulfat, surt aluminium, høsten 2005 og våren 2006. Likevel ble parasitten påvist på en lakseunge 16 kilometer opp fra elvemunningen i oktober 2007, og i april 2008 og høsten 2012 ble elva på nytt behandlet med aluminumsulfat. I mellomtiden har sportsfiskerne vært tilbake, en rik tradisjon som startet med engelske lorder i 1850-årene.

Lærdalsdalføret med sidedaler og de store fjellområdene byr på rike muligheter for jakt på hjort, rein og elg. Det kan fiskes i flere titalls fjellvann, i tillegg til Lærdalselva og Lærdalsfjorden, en arm av Sognefjorden.

Nedbørfeltet til Lærdalselva er på 1183 km². Deler av nedslagsfeltet er regulert og tre kraftstasjoner produserer om lag 1 000 GWh per år.

Hele dalføret Lærdal var bosatt og brukt av mennesker alt for 6000 år siden (4000 f.Kr.). Stedvis er dalen brukt helt siden tidlig steinalder. I Lærdalsfjella finner vi de første sporene etter mennesker i fjellområder i Norge.

Lærdal har gjennom alle tider vært hovedferdselsåre mellom øst og vest i Sør-Norge. Fra de tidligste tider gikk ferdselen langs tråkk, mens den første organiserte veien trolig tjodgata over Filefjell fra middelalderen, og deretter den offentlige postruta som kom over Filefjell og gjennom Lærdal i 1647. I 1790-årene ble Kongevegen over Filefjell bygget over Filefjell og i årene som fulgte gjennom Lærdal, og i 1840-årene ble den opprustet til Den Bergenske Hovedvei som også tok nye traseer noen steder. I 1870-årene, sammen med innførselen av dynamitt, kom nye traseer, denne gang ble det sprengt vei langs Lærdalselvi flere steder. Derfor går det minst fem generasjoner veianlegg gjennom Lærdal i dag. Mange titalls kilometer av disse veiene er fremdeles intakt. Flere strekninger ble i 2009 fredet av Riksantikvaren.

Innerste del av Sognefjorden ligger midt i Sør-Norge, omtrent midtveis mellom kystlinja og svenskegrensen. Sjøveien var å foretrekke som ferdselsvei, og transport til indre deler av Østlandet gikk gjerne fra de innerste fjordbotnene. Lærdal hadde her en gunstig beliggenhet som var forutsetning for stedets funksjon som markedsplass og trafikknutepunkt, og her skiftet trafikken fra sjø til land eller omvendt. Representantene fra Bergen by til Eidsvoll reiste våren 1814 med skyssbåt til Lærdalsøyri og derfra videre med hest og kjerre over fjellet. Dette var raskeste vei.

Fra middelalderen vokste strandsitterstaden nederst i dalføret (dagens Lærdalsøyri) fram som en naturlig markedsplass, som trolig tok over etter vikingenes Lusakaupang på Kaupanger i Sogndal kommune. Kystbønder kom med sild og fisk og byttet varer med fjellbøndene fra Valdres og Hallingdal. Denne Lærdalsmarknaden er første gang nevnt så tidlig som i 1596, og virket også som en kulturbegivenhet med dans og et årlig festspill, en vestlandskappleik, for den norske nasjonalmusikken. Lærdalsmarknaden som en kulturell begivenhet ble gjenopptatt i 1982, og blir igjen arrangert årlig. Med unntak av en periode på rundt 100 år har Lærdalsmarknaden blitt arrangert hvert år siden marknadens opphav i middelalderen.

På 1800-tallet vokste Lærdalsøyri så kraftig at regjeringen hadde byplaner klare i 1841. Byplanene ble avvist i Stortinget, blant annet fordi man ville vente på en liberalisering av handelslovgivningen. Ny søknad kom i 1850-årene, men ble lagt til side.

Da formannskapslovene trådte i kraft 1. januar 1838 ble Lærdal etablert som en kommune som favnet om Lærdal, Borgund og Årdal, samme utstrekning som Lærdal prestegjeld. I 1860 ble Årdal skilt ut som egen kommune, og fire år senere ble også Borgund egen kommune. 1. januar 1964 ble Borgund gjenforent med Lærdal, samtidig som deler av sjøbygda Strendene som tilhørte Årdal, ble tilbakeført under Lærdal. I 1992 ble Frønningen skilt fra Leikanger og lagt til Lærdal.

I januar 2014 ble Lærdalsøyri (sentrum av Lærdal) rammet av en storbrann. Flere av husene i de verneverdige områdene gikk tapt i brannen, blant annet Synneva Eris hus, som hadde status som fredet. Totalt ble 42 hus totalskadet i brannen, men ingen menneskeliv gikk tapt.

Lærdal har lange tradisjoner innen jordbruk og dette sysselsetter mange. Nedre del av dalføret har et av landets beste klimatiske forhold for grønnsakdyrking. Tidligproduksjon av poteter og grønnsaker er viktig, og de siste årene er bær- og morellproduksjon kommet for fullt.
Den største arbeidsplassen er Lærdal sjukehus, med cirka 150 ansatte. Dette er et lokalsykehus for syv kommuner i Sogn. Opplysningen 1881 hadde en sentral i Lærdal med, på det meste, mer enn 100 ansatte, men denne ble nedlagt våren 2012.^[9] Bygda har også litt treindustri, og en betydelig mengde arbeidsplasser innen bygging av hus og hytter (byggentreprenører).
Turisme er en viktig del av næringsstrukturen. Turistene kommer til Lærdal i hovedsak på grunn av den ville vestlandsnaturen. Naturinformasjonssenteret Norsk Villakssenter ligger ved Lærdalselvi sine bredder på Lærdalsøyri, og Borgund stavkirke, Norges best bevarte stavkirke, ligger ved fylkesvei 630.

Gjennom alle tider har Lærdal vært en hovedferdselsåre mellom Østlandet og Vestlandet. I dalføret står minner fra minst fem generasjoner med veganlegg som gjorde det mulig å bevege seg mellom Oslo (Christiania) og Bergen både sommerstid og vinterstid helt siden Kong Sverres tid. Blant annet gikk Kongevegen over Filefjell her. Før disse vegene kom, gikk ferdselen på ulike tråkk gjennom dalen.

Nå går Europavei 16 gjennom kommunen, og slik fortsetter Lærdal sin viktige nasjonale funksjon som knutepunkt. Vegen inneholder blant annet verdens lengste vegtunnel, Lærdalstunnelen, som ble åpnet av Kong Harald V 27. november 2000. Tunnelen var siste ledd i å gi Norge en ferjefri og vintersikker helårsveg mellom landets to største byer. Årsdøgntrafikken er 2270 kjøretøyer (2010 ved Ljøsne målestasjon), og tungtrafikken utgjør 21,9 %, som defineres som høyt i landssammenheng.

Arbeidet med ny veg gjennom dalføret Lærdal startet i 2001. Første byggetrinn, fra Seltun til Voldum, (7,4 km.), ble åpnet for trafikk i juli 2004. Prosjektet omfattet Seltatunnelen (1,6 km), Borgundstunnelen (3,0 km) og ny veg i dagen på 2,7 km.

Andre byggetrinn, fra Voldum til Borlaug, kom i gang ved årsskiftet 2005/06 og ble åpnet av samferdselsminister Liv Signe Navarsete 3. september 2008. Prosjektet omfattet utvidelse av nåværende E16 og ny vegtrasé med bl.a. Bergsbrui (144 m) og Eråksbrui (98 m) over Lærdalselvi, samt Tuftåstunnelen (2000 m).

Høsten 2009 startet arbeidet med parsellen Seltun-Stuvane (4,3 km). Veien ble tatt i bruk i mai 2011.

Høsten 2011 startet arbeidet med strekningen fra Borlaug til Brusestølen/Smedalsosen Prosjektet omfattet bl.a. ny rundkjøring ved Borlaug nordøst for dagens kryss og cirka 300 meter ny E16 mot Lærdal, cirka 400 ny riksvei 52 mot Hemsedal, Borlaugstunnelen fra Borloshagen til Honingane, samt utvidelse og litt omlegging av dagens vei til Brusestølen. Traseen ble åpnet 10. juli 2014.

Strekningen videre, fra Smedalsosen til Varpe bru i Vang kommune i Innlandet fylke, stod klar til bruk i 2017. Hæhre Entreprenør AS hadde laveste anbud, 857,4 mill. kr, og utførte arbeidet. Strekningen består av 14 km veg i dagen og seks km tunnel, Filefjelltunnelen. Arbeidsstart for prosjektet var sommeren 2014.

Gjennom Lærdal gikk også landets første telegraflinje mellom Kristiania (dagens Oslo) og Bergen.

Lærdal er svært rik på kulturminner og kulturlandskap, noe som skyldes at dalen er blitt brukt i minst 6000 år, samt dalførets historiske funksjon som transportkorridor mellom øst og vest.

De meste kjente kulturminnene er Borgund stavkyrkje fra cirka 1182, det prisbelønte og vernede trehusmiljøet Gamle Lærdalsøyri fra 1700- og 1800-tallet med cirka 170 trebygninger i blant annet sveitserstil, og de historiske vegtraseene gjennom dalen – blant annet Vindhella fra 1840-årene og vegen forbi Galdane fra 1793. Det meste av lærdalsdalføret preges av ulike kulturlandskap, noen til dels historisk unike. Kulturlandskapet i Galdane kan nevnes: en typisk vestlandsk husmannsplass som klamrer seg fast i en bratt fjellside. Bosetning fra midten av 1600-tallet og til 1947.

I juli og august 2009 avdekket arkeologer det som trolig var en kaupang som har vært i bruk mellom år 650-950. Funnet på Nordre Bjørkum er det rikeste funnet fra tidlig vikingtid i Norge. Det omfattet 30 hustufter, deriblant en årestue som er svært sjelden fordi tuften er så intakt. Videre ble det funnet 100 000 til 150 000 dyreben, ti ganger mer ben enn i alle vikingfunn i Norge til sammen, og annet svært godt bevart organisk materiale. Arkeologer uttalte at funnet blir en sentral referanse for fremtidige vikingstudier. Funnet var av slik nasjonal betydning at utgravingsperioden ble forlenget og utvidet med 10 arkeologer. I mai 2010 ble en utstilling med kopier av funnene åpnet i Borgund stavkyrkje besøkssenter, få kilometer fra funnstedet.

Deler av Lærdal står på UNESCOs verdensarvliste. Lærdal er med som en del av Vestnorsk fjordlandskap, blant annet med Bleia Naturreservat (21,8 km²) i villmarksområdet mellom Frønningen og Vindedal og helt ned til fjorden ved Revsnes..^{[10] [11]} Samt at Bleia-Storebotnen landskapsvernområde (66 km²) delvis ligger i Lærdal kommune.^[12]

Kommunens tusenårssted er Gamle Lærdalsøyri, som er et vernet bygningsmiljø fra 1700–1800-tallet med cirka 170 utvendig vernede bygninger. Tusenårstreet ble plantet på plenen foran rådhuset på Lærdalsøyri, like ved det gamle bygningsmiljøet.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Lærdal.

Lærdal er vennskapskommune med Jeriko bykommune i Palestina. Den første kontakten mellom de to høyst ulike kommunene ble gjort i 1997. Under Lærdalsmarknaden i 1998 ble avtalen undertegnet av ordførerne i de to kommunene Abed Al-Karim Sidr og Hans A. Tønjum. Til stede var også Fathi Arafat, bror til Yasir Arafat. Jeriko har hedret sin vennskapskommune med «Laerdal street» og «Laerdal Park» sentralt i byen. Sistnevnte er en barnepark bygget med økonomisk støtte blant annet fra innsamlinger i Lærdal.

• Hans Carsten Atche (1708–1771), dansk-norsk prest, introduserte poteten på Vestlandet og i Norge. Potetene reduserte dødeligheten og økte folketallet i Norge
• Peder Hjermann (1754–1834), eidsvollsmann i 1814.
• Wilhelm Jürgensen (1762–1842), offiser, sjef for Lærdalske lette infanterikompani.
• Anders Lysne (1764–1803), ledet lærdalsbøndenes opprør 1800–1801
• Ulrik Fredrik Bøyesen (1773–1841), norsk prest og forfatter, sokneprest i Lærdal 1812–1822
• Jan Henrik Nitter Hansen (1801–1879), forretningsmann og politiker
• Soldatene i Det Lærdalske lette infanterikompani, berømte for sin innsats i Napoleonskrigene i årene 1807–1814.

• Otto Albert Blehr (1847–1927), jurist og politiker (V), statsminister 1902–1903 og 1921–1923, justisminister 1917–1920, ordfører i Lærdal, stiftsamtmann i Kristiania
• Randi Blehr (1851–1928), forkjemper for kvinnesak, målsak og fred, en av stifterne av Norsk Kvindesagsforening
• Eivind Stenersen Blehr (1881–1957), NS-politiker, «fylkesmann» i Oslo/Akershus 1941–1942, medlem av Quislings «regjering» 1942–1944, dømt i landssvikoppgjøret
• Gerhard Dahl (1905–1964), fylkesmann i Vestfold 1958–1964
• Ambjørg Sælthun (1922–2012), bonde og stortingsrepresentant (Sp) 1973–1985
• Rolf Jerving (1922–1982), ambassadør
• Knut O. Aarethun (1942–), tidl. fylkesordfører i Sogn og Fjordane fylkeskommune, tidl. ordfører (Ap) i Lærdal kommune
• Liv Signe Navarsete (1958–), tidl. leder i Senterpartiet, samferdselsminister, kommunal- og regionalminister
• Geir Mo (1966–). tidl. generalsekretær i Fremskrittspartiet

• Anders Lysne (1926–2015), professor (pedagogikk) ved UiO
• Dagfinn Lysne (1934–2000), professor (hydrologi) ved NTNU, Trondheim
• Ingvar Hjermann (1934–), overlege ved Ullevål universitetssykehus, professor (medisin) ved UiO
• Jan Olav Fretland (1950–), tidl. formann i Norsk språkråd, kultursjef i Lærdal, tidl. leder i Noregs Mållag

• Marianne Rumohr (1885–1970), pedagog og barnebokforfatter
• Johan Lindstrøm (1893–1958), arkitekt (Bergensskolen i arkitektur)
• Hans Gjesme (1904–1994), kunstmaler og skulptør
• Knut Rumohr (1916–2002), billedkunstner, kunstmaler og grafiker
• Ragnhild Sælthun Fjørtoft (1947–), programsekretær og kanalvert i NRK
• Hermann Starheimsæter (1950–), forfatter

• 
  Hus i Lærdalsøyri gamle sentrum.

  Foto: Frode Inge Helland
• 
  Hus i Lærdalsøyri gamle sentrum.

  Foto: Frode Inge Helland
• 
  Hus i Lærdalsøyri gamle sentrum.

  Foto: Frode Inge Helland

• (nn) Offisielt nettsted
• (en) Lærdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Lærdal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Lærdal» i Store norske leksikon