Liste over Koreas monarker

Koreas historie ・ (Tidslinje) Denne boksen: vis diskuter rediger
Paleolitikum Jeulmun Mumun				Hwanin Hwanung ・ Shinshi Dangun Wanggeom
Perioder i koreansk historie Won- samguk (108-57fKr) Samguk (57fKr-668) Sør-Nord (698-935) Hu- samguk (892-935)
				Gojoseon (2333fKr-108fKr) Gija ・ Wiman Gojoseon–Han-krigen Han’s fire kommanderier
	Jin
	Jinhan	Byeon- han	Mahan	Okjeo	Don- gye		Buyeo
		Gaya	Baekje (18fKr-660)
					Goguryeo (37fKr-668) Wei/Sui/ Tang-krigene
	Silla (57fKr-935) Slaget ved Hwangsanbeol Silla–Tang-krigen				Balhae (696-926) Hubalhae Jeong-anguk Dongdan
			Huba- ekje	Tae- bong
Kongedømmet Goryeo (918-1392)
Goryeo–Khitan-krigene ・ Choe-regimet ・ Dobang Mongolinvasjonene ・ Sambyeolcho ・ Wihwa-retretten
Kongedømmet Joseon (1392-1897)
Tamna ・ Sejong den store/Hangul ・ Imjinkrigen Mandsjuinvasjonene ・ Gapsinkuppet ・ Donghakopprøret
Keiserdømmet Korea (1897-1910)
Japans kolonisering av Korea (1910-1945) (Japans generalguvernør / Koreas eksilregjering)
Delingen av Korea (1945-1948) Folkerepublikken Korea  · USAMGIK
Sør-Korea (1948-dd)			Koreakrigen (1950-1953)		Nord-Korea (1948-dd)
	Koreansk gjenforening
Tidslinje over Koreas historie Liste over Koreas monarker
Portal: Korea

Liste over Koreas monarker er en liste over monarker i alle de ulike kongedømmene på Koreahalvøya fram til og med avviklingen av Keiserdømmet Korea i 1910.

Gojoseon var det første koreanske kongedømmet. Legenden vil ha det til at det ble grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f. Kr., men det hersker usikkerhet knyttet til årstallet.^[1] Arkeologiske funn fra Bronsealderen viser funn fra Gojoseon-kulturen i det nordlige Korea og Liaoning. Fra 9. århundre til 4. århundre f. Kr. gir ulike historiske og arekeologiske funn bevis for Gojoseons utvikling. Kina beskrev Gojoseon som en nasjon mellom 400 f. Kr. og 300 f. Kr. noe som støttes av andre og senere kilder.

Uhyeonwang(右賢王) Godeung(高登)'s grandsønn Saekbulu ble den 22. dangun etter et statskupp

Noter: Om Gija Joseon og Wiman Joseon faktisk eksisterte hersker det uenighet om.

Buyeo (Fuyu på kinesisk), et koreansk kongedømme i det som utgjør det nordøstre Kina, krevde tronen til Gojoseon, og herskerne fortsatte å bruke tittelen «Dangun».^[2] Noen kilder viser til Bukbuyeo (Nord-Buyeo) og Dongbuyeo (Øst-Buyeo). De ble senere innlemmet i Goguryeo.

(ca. 86 f. Kr. –22 ) Dongbuyeo-minarkene lot seg underkaste Bukbuyeo i 86 f. Kr. og benyttet deretter tittelen Wang («kong»).

Galsa Buyeo

Goguryeo var ett av Koreas tre kongedømmer. Goguryeo-kongene kan ha benyttet titler som Taewang (太王, «største konge»).^{[note 1]}

Noter:

Kilder: The Academy of Korean Studies og Korea Britannica Corp

Baekje var et av Koreas tre kongedømmer. Tempelnavn var i all hovedsak de samme som personlige navn.

Silla (57 f. Kr. – 935) var et av Koreas tre kongedømmer. Tidlig ble Silla regjert av Pak, Seok og Kim-familiene. Silla-kongene hadde ulike titler, deriblant Isageum, Maripgan og Daewang. Som med Baekje-kongene, erklærte noen seg som keisere.

1. Hyeokgeose Geoseogan 혁거세 거서간 朴赫居世居西干 (57 f. Kr. – 4 )
2. Namhae Chachaung 남해 차차웅 南解次次雄 (4–24)
3. Yuri Yisageum (24–57) 유리이사금 儒理尼師今 (Kongene Yuri til Heulhae bar den koreanske titelen Isageum, et gammelt ord for «hersker»)

1. Talhae Isageum 탈해이사금 脫解尼師今 (57–80)

1. Pasa Isageum 파사이사금 婆娑尼師今 (80–112)
2. Jima Isageum 지마이사금 祗摩尼師今 (112–134)
3. Ilseong Isageum 일성이사금 逸聖尼師今 (134–154)
4. Adalla Isageum 아달라이사금 阿達羅尼師今 (154–184)

1. Beolhyu Isageum 벌휴이사금 伐休尼師今 (184–196)
2. Naehae Isageum 내해이사금 奈解尼師今 (196–230)
3. Jobun Isageum 조분이사금 助賁尼師今 (230–247)
4. Cheomhae Isageum 첨해이사금 沾解尼師今 (247–261)

1. Michu Isageum 미추이사금 味鄒尼師今 (262–284)

1. Yurye Isageum 유례이사금 儒禮尼師今 (284–298)
2. Girim Isageum 기림이사금 基臨尼師今 (298–310)
3. Heulhae Isageum 흘해이사금 訖解尼師今 (310–356)

1. Naemul Maripgan 내물마립간 奈勿麻立干 (356–402) (Kongene Naemul til Soji bar den koreanske tittelen Maripgan, et gammelt ord for «hersker»)
2. Silseong Maripgan 실성마립간 實聖麻立干 (402–417)
3. Nulji Maripgan 눌지마립간 訥祗麻立干 (417–458)
4. Jabi Maripgan 자비마립간 慈悲麻立干 (458–479)
5. Soji Maripgan 소지마립간 炤智麻立干 (479–500)
6. Kong Jijeung 지증왕 智證王 (500–514) (Kongene Jijeung til Gyeongsun bar tittelen Wang (moderne koreansk ord for «konge», med nevnte unntak)
7. Kong Beopheung den store 법흥태왕 法興太王 (514–540) («Kong Beopheung den store» kommer fra Beopheung Taewang, «Taewang» betyr «stor konge»)
8. Kong Jinheung den store 진흥태왕 眞興太王 (540–576) ("Kong Jinheung den store» kommer fra Jinheung Taewang, «Taewang» betyr «stor konge»)
9. Kong Jinji 진지왕 眞智王 (576–579)
10. Kong Jinpyeong 진평왕 眞平王 (579–632)
11. Dronning Seondeok 선덕왕 善德王 (632–647)
12. Dronning Jindeok 진덕왕 眞德王 (647–654)
13. Kong Taejong Muyeol den store 태종무열왕 太宗武烈王 (654–661) («Kong Muyeol den store» kommer fra Muyeol Daewang, «Daewang» betyr «stor konge»)

1. Kong Munmu 문무대왕 文武大王 (661–681)
2. Kong Sinmun 신문왕 神文王 (681–691)
3. Kong Hyoso 효소왕 孝昭王 (692–702)
4. Kong Seongdeok den store 성덕대왕 聖德大王 (702–737) («Kong Seongdeok den store» kommer fra Seongdeok Daewang, «Daewang» betyr «stor konge»)
5. Kong Hyoseong 효성왕 孝成王 (737–742)
6. Kong Gyeongdeok 경덕왕 景德王 (742–765)
7. Kong Hyegong 혜공왕 惠恭王 (765–780)
8. Kong Seondeok 선덕왕 宣德王 (780–785)
9. Kong Wonseong 원성왕 元聖王 (785–798)
10. Kong Soseong 소성왕 昭聖王 (798–800)
11. Kong Aejang 애장왕 哀莊王 (800–809)
12. Kong Heondeok 헌덕왕 憲德王 (809–826)
13. Kong Heungdeok 흥덕왕 興德王 (826–836)
14. Kong Huigang 희강왕 僖康王 (836–838)
15. Kong Minae 민애왕 閔哀王 (838–839)
16. Kong Sinmu 신무왕 神武王 (839)
17. Kong Munseong 문성왕 文聖王 (839–857)
18. Kong Heonan 헌안왕 憲安王 (857–861)
19. Kong Gyeongmun 경문왕 景文王 (861–875)
20. Kong Heongang 헌강왕 憲康王 (875–886)
21. Kong Jeonggang 정강왕 定康王 (886–887)
22. Dronning Jinseong 진성왕 眞聖王 (887–897) (Dronning Jinseong bar den koreanske tittelen Yeowang, som betyr «dronning»)
23. Kong Hyogong 효공왕 孝恭王 (897–912)

1. Kong Sindeok 신덕왕 神德王 (913–917)
2. Kong Gyeongmyeong 경명왕 景明王 (917–924)
3. Kong Gyeongae 경애왕 景哀王 (924–927)

1. Kong Gyeongsun 경순왕 敬順王 (927–935)

Gaya-føderasjonen (42–562) bestod av mindre løse statsdannelser. Alle Gaya-monarker hadde tittelen Wang.

Geumgwan Gaya (var ett av forbundene i Gaya-føderasjonen.

Daegaya var ett av forbundene i Gaya-føderasjonen.

Balhae (Bohai på kinesisk) var et gammelt koreansk kongedømme etablert på restene av kongedømmet Goguryeo. Balhae okkuperte den sørlige delen av Dongbei og Primorskij kraj, samt den nordlige delen av Koreahalvøya.

Hubaekje (Senere Baekje) ble etablert av Silla-general Gyeon Hwon. Hubaekje møtte sin sjebne i hendene på Gyeon Hwon selv, han ledet senere Goryeo-hæren sammen med Taejo av Goryeo. De to erobret Singeom, en Hubaekje-prins som hadde konspirert mot og forrådt sin egen far, Gyeon Hwon.

Senere Goguryeo, også kjent som «Ma-jin» eller «Taebong», ble etablert av Gung Ye som var en utstøtt Silla-prins. Gung Ye støttet general Yang-Gil's opprør. Til slutt tok han livet av Yang-Gil og etablerte et nytt kongedømme, og kalte det for Senere Goguryeo. Gung Ye viste seg å være en tyrann som til slutt ble styrtet av sine egne generaler, noe som åpnet vei for general Wang Geon, som i sin tur etablerte kongedømmet Goryeo.

Kongedømmet Goryeo ble styrt av Wang-dynastiet. Den første kongen fikk tempelnavnet Taejo som betyr «stor stamfar» og ble benyttet av de første kongene i periodene Goryeo og Joseon fordi de også var grunnleggerne av dynastiene Wang og Yi.

Fra og med Gwangjong kalte monarkene seg selv for keiser, de tre første fikk tittelen etter sin død. Etter mongolenes erobring, ble keisertitlene endret til konge eller «wang»

De neste 23 kongene (inntil Wonjong) blir referert til med deres tempelnavn, som slutter på jong. Fra og med Chungnyeol (den 25. kongen) har alle de gjenværende Goryeo-kongene hatt tittelen Wang som en del av deres tempelnavn. Æranavnet er nevnt hvis tilgjengelig.

Kongedømmet Joseon som hadde etterfulgt Goryeo, ble i sin tur erstattet med Keiserdømmet Korea i 1897. De fire siste Joseon-kongene ble «oppgradert» til keiser-titler etter sin død. Felles for de alle er at de tok tempelnavn som sluttet på jo eller jong. Jo ble gitt til den første kongen i nye linjer innen et dynasti med et spesielt navn for den første, for eksempel Taejo som ble den første av Joseon-kongene. Taejo betyr den «store stamfar». Jong ble gitt til alle de etterfølgende monarkene.

De to kongene Yeonsangun og Gwanghaegun ble fratatt sine tempelnavn (og kongetitler) etter sin død.

Hver monark hadde et posthumt navn, som enten inkluderte tittelen Wang («Konge»), Hwangje («Keiser»), Daewang («Kong X den store»), eller Daeje («Keiser X den store»).

#	Portrett	Personlig navn		Periode	Æranavn		Tempelnavn (廟號)
		Vestlig	Hangul/Hanja		Vestlig	Hangul/Hanja	Vestlig	Hangul/Hanja
1		Yi Seong-gye	이성계/이단 李成桂/李旦	1392–1398			Taejo	태조 太祖 (T)
2		Yi Bang-gwa	이방과 李芳果	1398–1400			Jeongjong	정종 定宗 (T)
3		Yi Bang-won	이방원 李芳遠	1400–1418			Taejong	태종 太宗(T)
4		Yi Do	이도 李祹	1418–1450			Sejong den store av Joseon	세종 世宗(T)
5		Yi Hyang	이향 李珦	1450–1452			Munjong	문종 文宗 (T)
6		Yi Hong-wi	이홍위 李弘緯	1452–1455			Danjong	단종 端宗 (T)
7		Yi Yu	이유 李瑈	1455–1468			Sejo	세조 世祖 (T)
8		Yi Gwang	이광 李晄	1468–1469			Yejong	예종 睿宗 (T)
9		Yi Hyeol	이혈 李娎	1469–1494			Seongjong	성종 成宗(T)
10		Yi Yung	이융 李隆	1494–1506			Yeonsangun	연산군 燕山君
11		Yi Yeok	이역 李懌	1506–1544			Jungjong	중종 中宗 (T)
12		Yi Ho	이호 李峼	1544–1545			Injong	인종 仁宗 (T)
13		Yi Hwan	이환 李峘	1545–1567			Myeongjong	명종 明宗 (T)
14		Yi Yeon	이연 李蚣	1567–1608			Seonjo	선조 宣祖 (T)
15		Yi Hon	이혼 李琿	1608–1623			Gwanghaegun	광해군 光海君
16		Yi Jong	이종 李倧	1623–1649			Injo	인조 仁祖 (T)
17		Yi Ho	이호 李淏	1649–1659			Hyojong	효종 孝宗(T)
18		Yi Yeon	이연 李棩	1659–1674			Hyeonjong	현종 顯宗 (T)
19		Yi Sun	이순 李焞	1674–1720			Sukjong	숙종 肅宗 (T)
20		Yi Yun	이윤 李昀	1720–1724			Gyeongjong	경종 景宗 (T)
21		Yi Geum	이금 李昑	1724–1776			Yeongjo	영조 英祖 (T)
22		Yi San	이산 李祘	1776–1800			Jeongjo	정조 正祖 (T)
23		Yi Gong	이공 李蚣	1800–1834			Sunjo	순조 純祖 (T)
24		Yi Hwan	이환 李奐	1834–1849			Heonjong	헌종 憲宗 (T)
25		Yi Byeon	이변 李昪	1849–1863			Cheoljong	철종 哲宗 (T)
26		Yi Myeong-bok	이명복 李命福	1863–1897 (1897–1907)*	Gaeguk Geonyang Gwangmu	개국 (開國) 건양 (建陽) 광무 (光武)	Gojong*	고종 高宗 (T)
27		Yi Cheok	이척 李拓	(1907–1910)*	Yunghui	융희 (隆熙)	Sunjong*	순종 純宗 (T)

* se avsnittet Keiserdømmet Korea

Gojong proklamerte Keiserdømmet Korea i 1897. Teknisk skulle keiserne refereres til med deres navn etter kongeperioden og ikke etter tempelnavnet. Keiser Gojong's herskerperiode var «Gwangmu», mens Sunjong's regime fikk navnet «Yunghui».

#	Portrett	Personlig navn		Periode	Æranavn		Tempelnavn (廟號)
		Vestlig	Hangul/Hanja		Vestlig	Hangul/Hanja	Vestlig	Hangul/Hanja
1		I Myeong-bok	이명복 李命福	1897–1907	Gwangmu	광무 光武	Gojong	고종 高宗 (T)
2		I Cheok	이척 李拓	1907–1910	Yunghui	융희 隆熙	Sunjong	순종 純宗 (T)

Se hovedartiklene:

• Japans kolonisering av Korea (1910 – 1945), Generalguvernør av Korea (1910 – 1945), Koreas eksilregjering (1919 – 1948)
• Nord-Korea: Liste over nordkoreanske presidenter, Liste over nordkoreanske statsministre
• Sør-Korea: Liste over sørkoreanske presidenter, Liste over sørkoreanske statsministre

• Rootsinfo (koreansk)
• Rulers