Ll (bokstav)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
LL og ll er en bokstavkombinasjon som eksisterer på flere språk. På norsk har dobbel-l den samme funksjonen som andre doble konsonanter: Den indikerer at den forestående vokalen skal ha kort uttale.
På albansk og walisisk regnes den som en egen bokstav, og er henholdsvis den 17. og 15. bokstaven i alfabetet. I begge tilfeller uttales den /ɫ/. På spansk kalles ll elle og representerer lyden /ʎ/. Frem til 1994, ble den regnet som en egen bokstav også på spansk, men man bestemte da at ll i stedet skulle alfabetiseres som to ll-er.
Walisisk og spansk har tidligere skrevet bokstaven ll med en egen ligatur. Den walisiske ligaturen brukt i situasjoner som krever majuskel, ser ut som en minuskel l, etterfulgt av en majuskel L, eller en majuskel L med dobbel loddrett strek. Ligaturen som ble brukt i minuskel posisjon ser ut som to minuskle l-er, med en strek gjennom begge. Det finnes ingen egen måte å kode denne på i Unicode, men det er gjerne denne man kan kode ved hjelp av U+A748 (Ꝉ) og U+A749 (ꝉ): En enkel l med en strek høyt oppe på stammen. På spansk har ligaturen hatt form som en «brudden L»: Stammen i en enkel l (både i majuskel og minuskel form) har blitt kuttet i to, og den øvre delen er flyttet noe til venstre. Denne ligaturen kodes i Unicode som U+A746 (Ꝇ) og U+A747 (ꝇ).