Ludvig Hope
| Ludvig Hope | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. jan. 1871 Masfjorden kommune | ||
| Død | 26. okt. 1954 (83 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, predikant | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Sverre Hope | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ludvig Hope (født 17. januar 1871 i Masfjorden i Hordaland, død 26. oktober 1954) var en norsk predikant og kristenleder. Han regnes som en av det 20. århundres sentrale norske kirkeprofiler som fremstående representant for lavkirkelig lekmannskristendom.
Hope ble i ung alder omvendt til kristen tro og begynte som 19-åring som reisepredikant for det som da het Det norsk-lutherske Kinamissionsforbund, som senere ble til Norsk Luthersk Misjonssamband. Han var generalsekretær i samme organisasjon mellom 1931 og 1936.
Hope hørte til den kirkekritiske delen av lekmannsbevegelsen, og er kjent for sitt foredrag i 1906 der han krevde at lekmenn fikk rett til å feire nattverdens sakrament utenfor kirkehuset.
Ludvig Hope gav ut en rekke bøker, som andaktsboken Mot Maalet (1924), reiseskildringen Rundt Jorda (1938) og boka Det gjorde Gud (1940).
Under 2. verdenskrig ble det på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge inngått nye midlertidige allianser innen kristen-Norge. Hope og professor Ole Hallesby, som hørte til den konservative delen, samarbeidet med den liberale fløyen, og ble en del av den nasjonale motstandskampen. De to samarbeidet tett med biskop Eivind Berggrav og utgjorde ledelsen av det som ble kalt Den midlertidige kirkeledelse.
Hope og Hallesby ble arrestert av tyskerne fordi de skev et brev til Vidkun Quisling som kritiserte loven "Alminnelig nasjonal arbeidsinnsats". De ble dømt til å sendes til Tyskland, men de kom ikke lengre enn til Grini fangeleir. Hope satt på Grini fra 13. mai 1943 til 30. august 1944.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Oscar Handeland: Ludvig Hope Lunde forlag 1955
- Fem Krigsår. Forbundets Forlag, 1946
- Et ord idag, andaktsbok. Lunde forlag ((1930))