Ludvig Norman
| Ludvig Norman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. aug. 1831[1][2][3][4] Stockholm[5] | ||
| Død | 28. mars 1885[1][2][3][4] (53 år) Stockholm[6] | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, dirigent, komponist, universitetslærer, kapellmester | ||
| Utdannet ved | Hochschule für Musik und Theater Leipzig | ||
| Ektefelle | Wilma Neruda (1864–1869) (avslutningsårsak: skilsmisse)[7][8][9][10] | ||
| Barn | Ludwig Norman-Neruda[11] Felix Wilhelm Waldemar Norman-Neruda[11] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1885–)[12][13][14] | ||
Fredrik Vilhelm Ludvig Norman (1831–1885) var en svensk komponist, dirigent, pianist og musikklærer. Han regnes som en av de fremste symfonikere og komponister av kammermusikk i Sverige i siste halvdel av 1800-tallet.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Norman ble født 28. august 1831. Hans far som var bokhandler, døde tidlig i Ludvigs liv, og familien levde deretter i trange kår. Den unge guttens musikktalent var imidlertid åpenbart, og han fikk hjelp av flere til å utvikle dette. Hans komposisjoner som 11-åring Fyra sånger vid pianoforte, ble utgitt i 1843, og han opptrådte som pianist fra fylte 14 år.[15]
Etter studier i klaverspill og musikkteori i Sverige tilbragte han fire år (1848−52) i Leipzig, der han studerte komposisjon under Julius Rietz og piano under Ignaz Moscheles. Etter å vendt tilbake til Sverige arbeidet han som komponist, pianist, dirigent og musikkritiker. Han ble medlem av Kungliga Musikaliska Akademien som associé i 1853 og fra 1857 fullverdig medlem. Han var hovkapellmester (dirigent for Kungliga Hovkapellet) fra 1861 til 1885.[15][16]
Sammen med sekretæren for Kungliga Musikaliska Akademien Vilhelm Svedbom, stiftet han i 1880 Musikföreningen i Stockholm, en ny korforening. Formålet med foreningen var ikke bare å samle musikalsk interesserte, den skulle skulle også spre interessen for større korverk i Stockholm.[17]
Norman giftet seg i 1864 med fiolinisten Wilhelmina (Wilma) Neruda. Etter at hun gjenopptok sin turnevirksomhet i 1868, ble det snart brudd dem i mellom. Dette tæret hardt på Norman som led av tungsinn og andre sykdommer.[15][17]
Han komponerte musikk for skuespill (Antonius og Kleopatra), orkesterverker (tre symfonier, fire ouverturer og konsertstykker for piano og orkester), kammermusikk (fem strykekvartetter, strykekvintett, strykesekstett, oktett, pianokvartett, to pianotrioer, cellosonate, fiolinsonate i G-dur), pianoverker (også firhendige), sanger med piano, vokalmusikk med orkester (Humleplockningen, ni kantater) og kormusikk.[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «F V Ludvig Norman», Svensk biografisk leksikon-ID 8391[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 81488[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Norman,_Ludvig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Norman, Ludvig (1831-1885)Svensk tonsättare, pianist och dirigent.», besøkt 31. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MSR / Normann, «В 1864 Н. женился на скрипачке Вильме Неруда (см.).»[Hentet fra Wikidata]
- ^ MSR / Neruda, «После ряда дальнейших путешествий Н. произвела 1864 в Париже фурор и вышла замуж за Людвига Нормана (см.), но уже в 1869 развелась с ним...»[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p32394.htm#i323939, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Norman, FREDRIK VILHELM LUDVIG», besøkt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ norrabegravningsplatsen.se, «Sten nr 513 – Ludvig Norman», besøkt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ norrabegravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 6. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Levande Musikarv - Ludvig Norman». levandemusikarv.se. Besøkt 12. desember 2021.
- ^ Red.: Kari Michelsen (1980). Cappelens musikkleksikon / 5. Musikalier - Schwegel. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-03690-9. OCLC 174398991.
- ^ a b «F V Ludvig Norman - Svenskt Biografiskt Lexikon». sok.riksarkivet.se. Besøkt 12. desember 2021.