Ludvig barnet
- For kongen av Sicilia som også ble kalt for «Ludvig barnet», se Ludvig av Sicilia.
| Ludvig barnet | |||
|---|---|---|---|
_p039_Ludwig_IV._das_Kind.jpg) Ludvig barnet, tegning av Elizabeth Peake, 1874 | |||
| Født | juli 893[1] Altötting[1] | ||
| Død | 29. sep. 911[1] Frankfurt | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Arnulf av Det tysk-romerske rike | ||
| Mor | Ota[1] | ||
| Søsken | Ratold d'Italie[2] Zwentibold[2] Ellinrat[2] | ||
| Gravlagt | St. Emmeram's Basilica | ||
Ludvig barnet (tysk: Ludwig das Kind; fransk: Louis l'Enfant;[3] født 893, død 29. september 911), tidvis kalt for Ludvig III eller Ludvig IV (avhengig av hvordan man teller), var konge av Østfrankerriket fra 899 til sin død i 911. Han var den siste hersker av karolingerslekten der. Han etterfulgte sin far Arnulf av Kärnten da han døde i 899, selv om Ludvig bare var seks år gammel, derav hans tilnavn «barnet».[4] Ludvig arvet også kongekronen av Lotharingia da hans eldre halvbror (utenfor ekteskap) Zwentibold ble drept i 900.[5] I løpet av hans tid som konge ble landet herjet av angrep fra madjarere (et ungarsk folk).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ludvig ble født i september eller oktober 893 i Altötting i hertugdømmet Bayern. Han var den eneste legitime sønnen til kong Arnulf av Kärnten og hans hustru Ota. Han hadde minst to brødre: hans eldre, illegitime halvbror Zwentibold ble satt til å styre Lotharingia i 895, og hans andre bror, Ratold, styrte kortvarig kongeriket Italia. Bakgrunnen til Ratold, hans mor og alder, er ukjent.
Konge i seks årsalderen
[rediger | rediger kilde]Da hans far døde i 899 ble Ludvig kronet i Forchheim den 4. februar 900.[4] Det var den eldste østfrankiske kroningen hvor det er bevart skriftlig dokumentasjon. Ludvig hadde en svak personlig fysikk og konstitusjon, og var ofte syk. Styringen i regjeringen var helt og holdent i hendene på andre, adelsmenn og biskoper. At han i det hele tatt ble kronet som konge i en alder av seks var at adelen kunne dominere han helt og holdent. Offisiell verge for Ludvig var Hatto I, erkebiskop av Mainz.[6] Hans mor Ota ble bevisst holdt utenfor regentskapet, og hun bare forsvinner ut av historien. Hun døde enten antagelig i 903 og ble gravlagt i Regensburg.
De to som sto Ludvig nærmest som hans «rådgivere» var erkebiskop Hatto av Mainz og Solomo III, biskop av Konstanz. Det var disse to som sikret at det kongelige råds beslutninger favoriserte adelsslekten konradinene, navngitt etter hertug Konrad av Thüringen (hans hustru Glismod kan muligens ha vært en datter av Arnulf), og imot babenbergerne i saken om hertugdømmet Franken (et av fem stamhertugdømmer i Østfrankerriket). De utnevnte Ludvigs (antagelige) nevø Konrad av Franken som hertug. I 903 kunngjorde Ludvig Raffelstetten tollreguleringer (eller på latin, Inquisitio de theloneis Raffelstettensis), den første dokumenterte tollreguleringen i den østfrankiske delen av Europa.[7] Dokumentet har sitt navn fra Raffelstetten, en tollport på Donau, noen få km nedstrøms fra Linz, i dag en del av byen Asten i Østerrike.
Madjarer
[rediger | rediger kilde]I 900, under de ungarske invasjonene av Europa, herjet madjarere i Bayern. En annen gruppe madjarer ble beseiret av markgreve Luitpold av Bayern og biskop Richer av Passau. I 901 herjet de hertugdømmet Kärnten. I 094 inviterte Ludvig (eller hans rådgivere) Kurszán, madjarernes kende, «samkonge», med Árpád, til forhandlinger ved elven Fischa (en sideelv av Donau i dagens Østerrike), men da de ankom ble både Kurszán og hans følge ble myrdet.[8][9]
Det minsket ikke nye herjinger fra madjarere, heller tvert imot: i de neste årene kom det stadig nye bølger av angrep.[10] I 907 invaderte den bayerske dagens Ungarn og ble hardt beseiret, og markgreve Liutpold og mange adelsmenn ble drept i slaget ved Pressburg som varte i tre dager. Slaget er blitt tolket som det viktigste i Ungarns tidlige historie og ga grunnlaget for kongedømmet Ungarn.[11] Året ble Sachsen og Thüringen, i 909 ble Alamannia rammet. Da de kom tilbake klarte hertug Arnulf I av Bayern å påføre dem et nederlag, men i 910 beseiret madjarerne Ludvigs hær i slaget ved Augsburg.[12] Ludvig forsøkte selv å ta en form for militær kontroll da han var blitt eldre, men han hadde liten suksess mot madjarerne. Hans hær ble fullstendig utradert ved Ennsburg i 907.
Ludvig dør
[rediger | rediger kilde]I en tilstand av desperasjon, muligens påført av en alvorlig depresjon, døde Ludvig i Frankfurt am Main den 20. eller kanskje 24. september 911, kun 16 eller 17 år gammel. Han ble gravlagt i Sankt Emmeram-klosteret i Regensburg hvor hans far og mor var blitt gravlagt. Hans død førte til en slutt for den østlige (tyske) grenen av karolingerslekten.[13]
Det vakuum som ble etterlatt i det karolingiske øst ble til sist fylt i 919 av slekten til Henrik I av Sachsen, kjent som Henrik fuglefangeren, som var en fetter, og betydde begynnelsen på det ottonianske dynasti. Imidlertid valgte hertugene i Østfrankerriket i 911 Konrad av Franken som konge av østfrankerriket mens adelen i Lotharingia valgte Karl den enfoldige som konge av Vestfrankerriket. Det var i praksis begynnelsen på den endelige delingen av Frankerriket i det som ble de moderne statene Tyskland og Frankrike.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d La Préhistoire des Capétiens, side(r) 296-297[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c La Préhistoire des Capétiens, side(r) 293-297[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ludwig IV, Germany, Kings & Emperors
- ^ a b Chisholm, Hugh, red. (1911): «Louis the Child», Encyclopædia Britannica. 17 (11. utg.) Cambridge University Press. s. 50.
- ^ Duckett, Eleanor Shipley (1967): Death and Life in the Tenth Century, University of Michigan Press, s. 38
- ^ Chisholm, Hugh, red. (1911): «Hatto I.», Encyclopædia Britannica. 13 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 63.
- ^ Boretius, A.; Krause, V., red.: Monumenta Germaniae Historica, MGH Capit. 2, no. 253.
- ^ Györffy, György (1959): «Tanulmányok a magyar állam eredetéről», Budapest: Akadémiai Publishing Company.
- ^ Hosszú, Gábor (2012): Heritage of Scribes: The Relation of Rovas Scripts to Eurasian Writing Systems, Rovas Foundation, s. 297
- ^ Sugar, Peter F. (1994): A History of Hungary, Indiana University Press, s. 12
- ^ György, Szabados (2007): 907 emlékezete Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF), Tiszatáj 61, s. 69
- ^ Bowlus, Charles R. (2006): The Battle of Lechfeld and Its Aftermath, August 955: The End of the Age of Migrations in the Latin West, Ashgate Publishing, Ltd., s. 166
- ^ Bradbury, Jim (2007): The Capetians: Kings of France 987-1328, Bloomsbury Publishing, s. 31
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Louis the Child – kategori av bilder, video eller lyd på Commons