Ambulanse

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

En ambulanse (fra latin ambulare, vandre) er et transportmiddel som utfører ambulansetjeneste. Ambulanser er sykehusets forlengede arm og tilbyr avansert akuttmedisinsk hjelp til syke og skadde personer, i tillegg til at ambulansene også transporterer syke og skadde til sykehus eller legevakt. Tidligere var ambulansene et rent transportmiddel beregnet på å forflytte syke eller skadde personer med behov for båretransport til sykehus. Ambulansene brukes også for å transportere mer stabile pasienter til sykehus, sykehjem, legekontor, til poliklinikk, legespesialist eller til hjemmet.

En ambulanse kan være for eksempel båt, bil, fly eller helikopter.

Ambulanser bemannes hovedsakelig av ambulansearbeidere og paramedisinere.^[1] Ambulanser har i noen tilfeller også med seg annet helsepersonell, som lege, jordmor eller andre spesialister.

Utstyret i norske ambulanser brukes Nødnett og Norske ambulanser bruker TETRA-baserte kommunikasjonradioer. Tidligere ble VHF-kommunikasjonsradio benyttet med helsekanalene (Helseradionettet), Politiets redningskanal (for samhandling med andre nødetater) og andre kanaler etter lokale forhold.^{[trenger referanse]}

De fleste offentlige ambulanser har også installert PC'er i kjøretøyene, med GPS og digitalt kartverk hvor posisjonene overføres fortløpende til Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). AMK kan derfor se på sine kart hvor ambulansene befinner seg. AMK kan også elektronisk overføre informasjon om oppdragene med kartreferanse til ambulansen og på et digitalt kart ser ambulansepersonellet straks hvor de skal kjøre. Dette hjelper med å finne raskt frem til pasienten. Disse kartene er ofte mer detaljerte enn de kartene man gjerne finner i vanlige satellittnavigasjonsenheter. Ambulansene har ofte også mulighet til å sende pasientdata til AMK eller sykehusets akuttmottak, slik at disse kan være forberedt på pasientens status.^{[trenger referanse]}

Ambulansen er utstyrt med varsellys («blålys») hvorav minst ett må gi blinkende blått lys i alle retninger samt lydvarsling i form av sirener.^[2]

Det medisinske utstyret i ambulansene er sterkt utvidet de siste 30-40 år. Det er vanligvis hyller med lett tilgjengelig oksygenutstyr, bandasjer, infusjonsutstyr, sprøyter og spisser, pussbekken og tørkepapir.^{[trenger referanse]}

I ambulansene finner man vanligvis også transportabelt utstyr for:^{[trenger referanse]}

• overvåkning av hjerteaksjon, oksygenmetning, respirasjon, blodtrykk og temperatur.
• hjertestarter (defibrillator).
• bærbart oksygenutstyr.
• medikamentenhet.
• bandasjer og sårrensingsutstyr.
• bærbart sug.
• infusjonsutstyr.
• fødekoffert.
• vakuumspjelker.

Ambulansene har normalt en begrenset rednings-teknisk utrustning, vanligvis bestående av såkalte multifunksjonsverktøy.^{[trenger referanse]}

Ambulansetjenesten benytter ulike responskoder.

• Vanlig/grønn/kjørekode 3: Er minst akutt, for eksempel henting av pasienter som må ligge eller trenger overvåkning fra sykehus til hjemmet sitt (uten sirene og blålys).
• Haster/gul/kjørekode 2: Oppdraget skal utføres med det samme og uten unødig forsinkelse. Et typisk eksempel kan være bruddskade.
• Akutt/rød/kjørekode 1: Oppdraget skal uføres så fort som mulig og det kjøres utrykning, her teller hvert sekund. Brukes til livstruende skader og sykdommer.^[3]

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Bilambulanser, eller sykebiler, er den vanligste enhetstypen, og de over 529 bilene som er i drift i Norge hver eneste dag utfører rundt 500 000 ambulanseoppdrag årlig fordelt på nesten 30 000 000 kjørte kilometer. Bilambulansene er delt inn i forskjellige grupper basert på utstyr og personell.

Den vanligste typen er de såkalte akuttbilene.^{[trenger referanse]} Disse er de man vanligvis forbinder med ambulanser og er de som gjerne kommer med blålys og sirener til et ulykkessted. Disse bilene er utstyrt med avansert medisinsk overvåkingsutstyr og bemannes av minst to helsepersonell der den ene må være autorisert ambulansearbeider (jfr. «Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus» § 17). Flere ambulansetjenester i Norge har egne kompetansestiger der mer kvalifisert helsepersonell som autorisert ambulansearbeider eller paramedic har fullmakt til å utføre mer avansert behandling på eget initiativ. Fordelingen mellom akutt- og transportambulanse er i Norges mest vanlig i de store byene (Oslo/Bergen), mens det forøvrig som oftest er kombiambulanser som tar alle typer oppdrag.

^[4] I 2005 ble Psykiatrisk ambulanse-PA opprettet i Bergen, i 2010 fulgte Stavanger etter, Bergen sin PA er bemannet med to psykiatriske sykepleiere og en ambulansearbeider eller paramedic. PA ble opprettet for å unngå at psykisk syke pasienter skal bli transportert av politiet, noe som var veldig vanlig inntil 2005, og som fortsatt er vanlig i områder uten PA.

Psykiatriske sykepleiere hos PA er spesialisert i håndtering av psykisk syke mennesker og den uroen som eventuelt følger av deres lidelse.

PA er innredet annerledes enn vanlige ambulanser. Bilen er tømt for instrumenter og konsoller på innsiden av bilen, dels på grunn av sikkerhet og dels for å begrense stimuli. Mye inntrykk, for eksempel av utstyr kan skape uro hos psykisk ustabile pasienter. Flertall av psykisk syke pasienter kan transporteres sittende, derfor er det installert en ekstra stol i behandlingsrommet. PA har også båre og kan derfor brukes som vanlig ambulanse, i tillegg til å ha funksjon som «first responder».

Dette er store biler, ofte med plass til to bårer. De er utstyrt som mobile intensivenheter og brukes primært til overflytting av pasienter som krever mye utstyr. Disse bilene er dimensjonert og utstyrt for å kunne kjøre rett inn på et av Forsvarets Herculesfly som så kan frakte hele bilen til bestemmelsesstedet. Dette benyttes for eksempel hvis det er nødvendig å overføre en pasient fra Østlandet til brannskadeavsnittet på Haukeland universitetssykehus i Bergen. Intensivambulansene kan etter behov være bemannet med intensivsykepleiere, paramedics, ambulansearbeidere og anestesileger.

I Oslo finnes det én ambulanse som er fast bemannet med anestesilege. Denne rykker kun ut på de mest alvorlige hendelsene der det kan være nødvendig med mer omfattende behandling på stedet, som for eksempel å legge pasienten i narkose. Også andre steder i landet kan leger følge med ut i ambulansen, men Oslo er det eneste stedet som har dette som fast ordning. Legeambulansen i Oslo blir også ofte benyttet til opplæring ved at personell har vakter på denne bilen og får veiledning og utsjekk.

I tilknytning til de fleste luftambulansebasene, noen av redningshelikopterbasene samt enkelte sykehus er det etablert ordning med legebil. Dette er en utrykningsenhet som kan brukes i basens nærområde dersom det er for dårlig vær til å fly eller det er mer hensiktsmessig å kjøre. Legebilen bemannes av helikopterlege og redningsmann, og er utstyrt med det samme medisintekniske utstyret som helikopteret.

Legebiler stasjonert på sykehus frakter ut vakthavende lege ved anestesiavdelingen til større ulykkessted eller andre hendelser hvor slik støtte er påkrevet. Bilen bemannes da av anestesilege og ambulansepersonell fra sykehuset. (Se også akuttbil)

Ved flere kommunale legevaktssentraler finner man legevaktsbiler. De fleste steder er dette rene transportmidler som legen bruker ved sykebesøk, men enkelte steder er de utstyrt som utrykningskjøretøyer og er bemannet med ambulansepersonell i tillegg. De fungerer da som en tilleggsressurs for den ordinære beredskapen. Også flere legevaktsentraler har egne utrykningskjøretøy enten registrert som ambulanse eller utstyrt som ambulanse, men uten båreplass (se akuttbil).

Rundt i landet er det svært varierende hvor mye de lokale primærlegene benyttes ved utrykning til akutte tilfelle. Et godt samarbeid med samtidig varsling av lokal lege og lokal ambulanse og god kommunikasjon mellom AMK, lege og ambulanse, gjerne over helseradio, kan gi en rask og god behandling ved akuttsituasjoner selv i grisgrendte strøk.

Dette er biler som eies og bemannes av frivillige fra for eksempel Røde Kors Hjelpekorps eller Norsk Folkehjelp Sanitet. Disse bilene er primært registrert som klasse A1 - Transportambulanser og har som regel kun gule varsellys. Noen av de lokale frivillige organisasjonene har likevel fått godkjenning av sitt lokale helseforetak til å registrere beredskapsambulansen(e) sin(e) som utrykningskjøretøy med blålys og sirener, mot at helseforetaket ser på det som hensiktsmessig og at helseforetaket kan kalle inn disse beredskapsambulansene ved behov.

Beredskapsambulanser er et supplement til den ordinære ambulansetjenesten, og tar seg av mindre alvorlige oppdrag samt forflytningsturer på vegne av AMK dersom den ordinære ambulansetjenesten ikke har kapasitet til å dekke opp disse behovene. Ellers bruker de frivillige organisasjonene sine beredskapsambulanser som en inntektskilde, og tar de i bruk ved for eksempel idrettsarrangementer, konserter o.l.

For å kunne bemanne en beredskapsambulanse, så må medlemmer av de frivillige organisasjonene bestå et kurs som heter AFØR - Avansert Førstehjelp. Dette er et kurs som settes opp i regi av Røde Kors og Norsk Folkehjelp, med en varighet på rundt 6 helger. Personellet kan som regel ikke gi mer avansert behandling enn oksygen og bruk av halvautomatiske defibrillatorer, populært kalt hjertestartere, samt bandasjering og sårbehandling. Dersom man skal føre en beredskapsambulanse under utrykning, så må man også inneha gyldig førerkort med kode 160.

Et eksempel på når og hvordan beredskapsambulanser blir tatt i bruk, er når alarmen gikk i samband med leirskredet i Gjerdrum i 2020. Beredskapsambulansene ble tatt i bruk primært for å evakuere beboere av eldresenteret i Ask så raskt som mulig. Det ble tatt i bruk 29 beredskapsambulanser fra Røde Kors (20) og Norsk Folkehjelp (9) den 30. desember 2020.

Dette er hvite biler som eies av helseforetakene og som er en del av et sykehus sin prehospitale avdeling. Dette er biler som er primært beregnet til å håndtere overflyttninger av stabile pasienter mellom helseinstitusjoner og hjem. Transportambulansene er vanligvis kun utrustet med en båre, monitoreringsutstyr og hjertestarter. Personellet har ofte lavere utdannelse enn ansatte på ordinære akuttambulanser, og flesteparten er som regel utdannet som portører.

Sommerhalvåret 2006/2007 hadde man i Oslo en MC-ambulanse (motorsykkel-utrykningsenhet, MUE). Dette var en prøveordning som ikke ble videreført i 2008 grunnet manglende økonomi, til tross for at prøveprosjekt ble evaluert til å være svært tilfredsstillende. Denne MC-ambulansen fungerte som «first responder» og startet med avansert prehospital behandling før ytterligere ressurser ankom skadestedet. Dokumentasjonen i etterkant av prosjektet med motorsykkel viser at det kan være nyttig og aktuelt å innføre hurtigresponsenheter i ambulansetjenesten på lik linje med Danmarks «Akuttbiler» som er bemannet med en paramedic. I 2009 startet derfor prosjektet opp igjen. Motorsykkelen har den egenskap at den «alltid» er på hjul og klar til umiddelbar utrykning, noe som reduserer forspenningstiden betydelig (ofte flere minutter). Dessuten har den et overlegent fortrinn i forhold til fremkommelighet som ingen bil, uansett størrelse, kan erstatte.

Målsetningen med virksomheten er å nå pasienter raskere, samt å avklare enkelte situasjoner for å spare beredskap. Videre ble enheten brukt til å opprettholde beredskap i områder hvor stedlig ambulanse er opptatt. MUE benyttes i hele dekningsområdet til daværende Prehospital Divisjon ved Ullevål universitetssykehus (nå Oslo universitetssykehus, Ullevål) som vil si Oslo og Akershus fylker.

Personellet på motorsykkelen har fått kjøreopplæring hos politiet, og i tillegg er de utdannet paramedic (høgskoleutdannet ambulansepersonell) og har de samme delegeringer som øvrig ambulansepersonell i Oslo. I 2006 var det 5 paramedics som arbeider i enheten. Dette er ambulansepersonell med mange års tjenestetid på akuttambulanse i Oslo/Akershus.

I 2010 er MUE i full operativ drift med en ny BMW K 1300 GT som motorsykkel. Den er i drift 12 timer hver dag, hele uka.

På 60- og 70-tallet var en del drosjer (stasjonsvogner) utstyrt slik at en båre kunne festes bak i bilen for transport av pasient til sykehus. Dette ble ofte benyttet i grisgrente strøk i små bygder med store avstander til ambulanse med vakt.

Etter at bårebilen har vært borte fra helsetjenesten i flere tiår er den nå på vei tilbake, og går da under betegnelsen "Helsebil" det er en bil som ligner på en ambulanse, men som ikke har avansert utstyr slik ordinære ambulanser har, kompetansen til mannskapet er også lavere, og det brukes ofte hjelpepleiere / helsefagarbeidere og noen ganger også personer som ikke er helsepersonell, da ofte som sjåfør. Helsebil er på mange måter en taxi for transport av liggende pasienter, feks for transport fra sykehus til sykehjem.

Luftambulansetjenesten HF driver all luftambulansetransport i Norge. Selskapet eies av de regionale helseforetakene og er fullfinansiert av det offentlige. Luftambulansetjenesten HF organiserer tjenesten, utlyser flykontrakter til kommersielle flyoperatører og besørger medisinsk utstyr. De regionale helseforetakene besørger den medisinske tjenesten i luftambulansene. Statens Luftambulanse må ikke forveksles med Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Ambulansehelikoptre kan dekke middels store avstander på kort tid, og brukes derfor ofte når der er snakk om lange avstander for eksempel innen en landsdel. De er vanligvis bemannet med pilot, redningsmann (ambulansearbeider/sykepleier med tilleggsutdanning) og anestesilege, alternativt pilot, tekniker, anestesisykepleier og anestesilege. De er i stand til å ta med to pasienter om gangen, men dette er ikke optimalt og gjøres kun når det er tvingende nødvendig. Ambulansehelikoptrene kan også benyttes i forbindelse med søk og lettere redningsoperasjoner.

Verdien av legehelikoptre er todelt:

• Rask transport av anestesilege og utstyr til et skadested
• Transport av pasient til høyt spesialisert sykehusavdeling

I Norge brukes Westland Sea King og AgustaWestland AW101 SAR Queen som søks- og redningshelikopter. Disse helikoptrene driftes av Redningshelikoptertjenesten, som er underlagt Luftforsvarets 330 skvadron.

Ambulansefly brukes i utstrakt grad som primærtransportmiddel for dårlige pasienter i områder med lang vei til sykehus, og hvor klimaforhold gjør helikopterberedskap ustabilt. I eksempelvis Finnmark utgjør ambulanseflyene en svært viktig akuttmedisinsk beredskap på linje med legehelikoptre i Sør-Norge, og tre fly er utstasjonert, hhv to i Alta og ett i Kirkenes. Flyene er oppsatt med intensiv-/anestesisykepleier og legevaktslege/kommunelege ved behov.

Tidligere ble av og til rutefly benyttet for båretransport for eksempel fra Nord-Norge til sykehusene i Oslo. Dette var mer hensiktsmessig da flyene benyttet Fornebu flyplass.

Det er også stasjonert seks fly i resten av landet til bruk ved overflyttinger mellom sykehus, henholdsvis i Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og på Gardermoen (to fly). Disse er bemannet med anestesi-/intensivsykepleier og anestesilege ved behov.

Flyene har vanligvis kapasitet på to pasienter og er utstyrt på samme måte som legehelikoptrene. Ambulansefly er ofte velegnede og bedre enn helikopter på lengre strekninger fordi de:

• flyr fortere
• rister og bråker mindre
• oftest er billigere
• ofte har mer plass

Foreløpig har ingen sykehus i Norge flyplass i nærheten med taxevei for flyet inn foran mottagelsesavdelingen. For mange sykehus ligger også helikopterlandingsplassen så langt unna at ambulansetransport er nødvendig fra helikopter til mottagelsen. Mange av største sykehusene i landet (spesielt i Oslo), har flyplass i så lang avstand fra sykehuset slik at flytransport blir tidkrevende. (Unntak er Tromsø og Bodø).

En ambulansebåt er en båt spesialbygd for syketransport. Båten er gjerne hurtiggående samtidig som den bør tåle værforholdene i området den opererer i. En ambulansebåt er utstyrt for transport av pasienter og er bemannet med ambulansepersonell og eventuelt annet helsepersonell (jordmor, lege, sykepleier). Flere ambulansebåter har også utstyr for brannslukking om bord og fungerer som fremskutt enhet for brannvesenet.^{[trenger referanse]}

I Norge blir de fleste ambulansebåter bygget som toskrogs båter, eller katamaran som det også kalles. Det finnes også enskrogs ambulansebåter langs norskekysten, men de fleste av disse blir erstattet med toskrogs ambulansebåter etterhvert som anbudsperiodene fornyes.^{[trenger referanse]}

En legebåt er en båt som primært brukes til transport av helsepersonell langs kysten og i øysamfunn. I tillegg til lege, er transport av sykepleier og jordmor aktuelle oppgaver for en legebåt. Dessuten har en legebåt gjerne plass til sykebåre slik at den kan brukes som ambulansebåt. En del småsteder langs kysten har legetjeneste ved at legebåten brukes som legekontor enkelte dager i måneden.^{[trenger referanse]}

Den store utfordringen ved konstruksjon av en legebåt er å finne den optimale balansen mellom kravene til høy fart og stor sjødyktighet.^{[trenger referanse]}

Militær sanitet bruker militære ambulanser. De vanligste typene er upansrede hjulgående kjøretøyer, og pansrede på enten hjul eller belte. Helikopter brukes også. Sivilforsvaret har også noen ambulanser i beredskap og til øvelse. Samtlige av Forsvarets ambulanser og sanitetskjørtøy er merket med et rødt kors (Genferkorset), som er et internasjonalt beskyttelsestegn i henhold til Genèvekonvensjonene.

Blant annet Gardens sanitetstropp benytter MB 300 Geländewagen som ambulanser. Bilene er utstyrt med fire bårer i køyeseng-system, er vel utstyrt og bemannes av evak-lag bestående av en vognfører, en vognkommandør og én medic i behandlingsrommet.

Sanitetsbataljonen benytter også blant annet MB 300 Geländewagen som ambulanser, men i motsetning til garden er disse utstyrt med kun én båre og to medicer i bakrommet.

Nødnummer i Norge ☎
Brann	110
Politi	112
Ambulanse	113
Nødnummer til sjøs	120
Nødnummer for døve	1412
Legevakt	116 117

• (en) Ambulances – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Ambulance – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• - Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus
• – Forum for folk som vil lære om ambulanser/faget
• – Veien til ambulansearbeider Arkivert 15. oktober 2018 hos Wayback Machine.
• – Veien til paramedic