Lysaker
Lysaker | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Kommune | Bærum | ||
Grenser til | Stabekk, Fornebu, Jar, Sollerud og Lilleaker | ||
Arbeidsplasser | 25 000 * | ||
Navnebakgrunn | Lysaker Gård | ||
Beliggenhet | |||
Lysaker 59°54′46″N 10°38′14″Ø | |||
Lysaker er et strøk med boliger, industri og kontorer helt øst i Bærum kommune i Akershus på grensen mot Oslo. Kommunegrensen følger Lysakerelva som ved Lysaker munner ut i Lysakerfjorden. Lysaker grenser til Stabekk, Fornebu og Jar; og Sollerud/Lilleaker i Oslo på den andre siden av elven. Området har navn etter Lysaker gård, som lå vest for elva og på sjøsiden av dagens E18, hvor det nå står en rekke forretningsbygg. Navnet betyr «de lysende åkrene», av norrønt Ljósakr. Lysaker ble adelig setegård for Nesøygodset da stattholder Christopher Urne overtok godset i 1639.
Lysaker ble et trafikknutepunkt etter at Kongsberg Sølvverk ble anlagt i 1624 og det ble anlagt ny vei til Christiania med bro ved dagens Lysakerbro. Tidligere ble elven krysset lengre opp, rett ovenfor fossen, ved Fåbro (tidligere navn på Lysakerelven var «Fod»). Særlig etter at Drammenbanen ble lagt her i 1872 vokste Lysakers betydning som trafikknutepunkt.
I dag er det ingen andre steder i Norge hvor det passerer flere biler per døgn enn på Europavei 18 ved Lysaker. Statens vegvesen har beregnet at det i perioden 2005–2010 vil være i gjennomsnitt 170 000 passeringer i døgnet. Dette er en oppjustering fra det tidligere anslaget fra 1990-tallet, som var på 120 000 passeringer.
Lysaker-lokket er et sentrum for bedrifter i området. På Lysaker-lokket over E18 ligger Lysaker Torg som har postkontor med spesiell bedriftsservice. Videre har området bedrifter som Nextgentel, Findus, Barnengen, Oracle, Statkraft, Pfizer, Microsoft, Nokia, Wilh. Wilhelmsen, Petroleum Geo-Services, Agva Kraft og Granfos Brug, samt kontorbygninger for Klaveness rederi og Aker Kværner. Lenger ut langs utløpet av elven ligger Lysaker Brygge med boliger og forretningslokaler.
Lysaker stasjon ved siden av har togforbindelse med Skøyen inn mot sentrum av Oslo og Sandvika vestover. Flytoget passerer der jevnlig. Videre er området et bussknutepunkt for lokal- og langdistansebusser, samt passasjerferge til Nesodden.
Fridtjof Nansens hus Polhøgda ligger på Lysaker og huser nå Fridtjof Nansens Institutt.
Lysaker har gitt navn til den såkalte Lysakerkretsen; et nettverk av kunstnere og vitenskapsmenn som bodde her rundt 1900.
I vår tid jobber mange på Lysaker. De siste 25 årene er antallet arbeidsplasser mer enn femdoblet. Innen en radius på 800 meter fra Lysaker stasjon ligger det hele 25 000 arbeidsplasser, underforstått at noen av disse ligger på Lilleaker på Oslosiden.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rasch-Engh, Rolf: Lysaker – gammelt boområde og næringssentrum. 2000.