Maglemosekulturen

Maglemosekulturen er en betegnelse på en kultur fra Nordens eldste steinalder, ca. 7500-6000 f.Kr., oppkalt etter funnstedet Maglemose (= Stormyr) rundt ti km nordvest for Slagelse i Vest-Sjælland, utgravd av Georg Sarauw i 1900.^[2] Maglemosekulturen brukes også som betegnelse på funn fra England, Tyskland Nederland og Polen. Den etterfulgte Ahrensburgkulturen og ble avløst av Kongemosekulturen^[3] som med stor sikkerhet var deres etterkommere. Disse ble etterfulgt av Ertebøllekulturen som jaktet og fisket hovedsakelig langs kystene.^[4]

Maglemosekulturen etterlot seg boplasser og redskaper av bein og horn. Mange av funnene ble gjort i Åmosen^[5] (= Bekkemyren) mellom Holbæk og Sorø, Sjællands største myr med mengder av kulturarv av nasjonal og internasjonal betydning. Under torven i den 36 km² store myren i kupert morenelandskap er det funnet menneskeskjeletter, boplasser, redskaper og avfall fra steinalderen. Oldsaker av tre, bein og hjortetakk er funnet bevart, noe som svært sjeldent forekommer, og har gitt et detaljert innblikk i jeger- og samlerkulturene. Ikke noe annet sted i Europa er det gjort så mange funn fra tidsperioden for 5.000-11.000 år siden.^[6]

På noen av boplassene er det funnet menneskeknokler, men hele begravelser er sjeldne. Kanskje flyttet folk ut til kysten om vinteren for å jage seler. Slike kystboplasser er borte nå, oversvømt av senere havstigninger.^[7] Maglemosekulturens dekorasjoner, f.eks på smykker eller amuletter av rav, er geometriske figurer, stiliserte dyr og mennesker.^[8]

I 1936 ble Klosterlund-boplassen på nordbredden av Bølling-sjøen utgravd og antatt å være Danmarks eldste kjente boplass. Den tidlige Maglemosekulturen ble dermed kjent som «Klosterlundfasen».^[9]