Marsk

Marsk er en landskapstype (marskland), en lav kystslette som dekkes av havet ved høyvann. Landet bygges opp av slam som legges igjen etter hver flo. Landnivået kan bygges opp til høyvannsnivået. Prosessen går saktere etterhvert som landet bygges høyere.

Marskområder er ofte svært fruktbare, og derfor bidrar ofte bønder og jordeiere til prosessen. Den enkleste måten er å lage grunne parallelle grøfter hvor vannet blir stående, slik at slampartikler kan avsettes i stillestående vann.

Marsklandskapet er særlig utbredt langs kysten av Nederland, Tyskland og søndre del av Jylland i Danmark. Ved Vadehavet ved Rømø er det mest typiske marsklandskap i Danmark.

Geest er en annen landskapstype i det samme området, og består av sandavsetninger.

Begrepet marsklandskap er ikke begrenset til Tyskebukta. Liknende kystområder finnes over hele verden på høyere og midlere breddegrader. I tropene vokser det derimot mangroveskog i slike områder.

Vadehavet er et langgrunnt havområde utenfor marsklandskapet mellom Danmark og Nederland. Vadehavet tørrlegges ved lavvann. Det er 450 km langt og 5 – 30 km bredt.

• N. Kingo Kacobsen: "Jordbundsundersøgelser i Tøndermarsken. En metodisk redegørelse med relation til den postglaciale udvikling" (Geografisk Tidsskrift, Bind 55; 1956)
• Børge Jakobsen: "Landskabsudviklingen i Skallingmarsken" (Geografisk Tidsskrift, Bind 52; 1952)
• B. Jakobsen & Kr. M. Jensen: "Undersøgelser vedrørende landvindingsmeioder i Det danske Vadehav" (Geografisk Tidsskrift, Bind 55; 1956)
• Jens Tyge Møller: "Afvandingsproblemer i Rejsbymarsken" (Geografisk Tidsskrift, Bind 56; 1957)
• Niels Nielsen: "Nogle Bemærkninger om Marskdannelsen i det danske Vadehav" (Geografisk Tidsskrift, Bind 41; 1938)