Marxist-Leninistisk Front

Marxist-leninistisk Front (MLF), opprinnelig Marxist-leninistisk front i NKP, var en maoistisk organisasjon som oppsto som en opposisjon i Norges Kommunistiske Parti (NKP) og der flertallet senere grunnla Kommunistisk Arbeiderforbund (KA) og mindretallet sluttet seg til MLG (Marxist-Leninistiske Grupper, Arbeidernes Kommunistpartis forgjenger).

Fra 1967 av var NKP stadig rammet av stridigheter. De gjaldt bl.a. forholdet til Kina/Sovjet-konflikten, Arbeiderpartiet og det fremvoksende SUF. I 1967 gikk en høyrefløy på 15 medlemmer ut av NKP og dannet Marxistisk Forum, også kalt «Vogt-gruppa» (i ml-retorikken ble konkurrerende organisasjoner gjerne navngitt ved formannens etternavn og tilføyelsen «-gruppa» eller «-klikken»). Samme år ble ungdomsorganisasjonen NKU (Norges Kommunistiske Ungdomsforbund) oppløst og erstattet med den mer venstreorienterte KU (Kommunistisk Ungdom)., Til å begynne med samarbeidet KU med det etter hvert maoistiske SUF i Solidaritetskomiteen for Vietnam. Bl.a. Oslo KU ønsket også at KU skulle basere seg på marxismen–leninismen Mao Tsetungs tenkning, men maoistene utgjorde et mindretall i KU, og forslaget ble ikke vedtatt i prinsipprogrammet.^[1] Etter at «Vogt-gruppa» var utmanøvrert, gikk alliansen mellom NKPs sentrum (med bl.a. partiformann Reidar T. Larsen) og venstrefløyen i oppløsning. En maoistisk/pro-kinesisk gruppering rundt Kjell Hovden, Bjarne Rolstad (inntil han døde i februar 1970^[2]), Svein Johnsen, Esther Bergerud og partiets bokhandel i Oslo begynte å utkrystallisere seg. Denne sørget blant annet for at partiforlaget ga ut fire bind med verker av Mao Zedong. I februar 1969 kom første nummer av tidsskriftet Røde Fane, og det ble opprettet et nærmere samarbeid med SUF, som nylig hadde brutt med Sosialistisk Folkeparti på et maoistisk grunnlag (og som i november 1969 skiftet navn til SUF(m-l)). Således var Kjell Hovden – klubbformann og senere streikeleder ved Norgas – foredragsholder på det første møtet etter at SUF(m-l)s underbruk Rød Front hadde overtatt makten i Det Norske Studentersamfund.

I det hele minnet forholdet mellom maoistene og «revisjonistene« i NKP mye om forholdene i SF før bruddet med SUF, både politisk og retorisk. De samme skjellsordene gikk ofte igjen begge steder (ordet «revisjonist» eller «revisjonisme» forekom 42 ganger i Røde Fane 2/1970). En forskjell var at de mest fremtredende maoistene i NKP var godt voksne. Bjarne Rolstad hadde f.eks. vært fagorganisert siden 1923 og NKP-medlem siden 1938. Høsten 1969 vedtok sentralstyret, mot Esther Bergeruds ene stemme, å si opp journalist Svein Johnsen i partiavisen Friheten. 17. oktober 1969 gikk så journalister i avisen til streik.^[3]

22. mai 1970 ble Marxist-leninistisk Front i NKP grunnlagt^[4][5]. Målet var å skape et nytt kommunistisk parti, et revolusjonært klassekampparti – eller gjøre NKP til et slikt parti – i samarbeid «med andre marxist-leninistiske grupperinger — som SUF(m-l) og ML-gruppene»^[6]. I 1970 ble 27 medlemmer i kretsen rundt Røde Fane ekskludert fra NKP. Men kampen om NKP var ennå ikke avgjort. Ikke før under landsmøtet i april 1971, da ytterligere 32 medlemmer forlot NKP^[7].

Etter hvert som motsigelsene skjerpet seg i MLF, tok Hovden-gruppa i bruk stadig mer fiendtlige (bandittaktige) metoder for å trumfe gjennom sin linje mot flertallets vilje.^[8]

Det er mulig at grupperingen som forlot landsmøtet, etter å ha lidd nederlag, har holdt et slags møte senere. Men det er for grovt at et slikt arrangement skulle gi grunnlag for en pressemelding i Marxist-leninistisk Fronts navn.^[9]

Etter utmarsjen fra NKP ble forholdet mellom MLF og MLG/SUF(m-l) snart svært anstrengt. Da MLG begynte å orientere seg i retning Folkebevegelsen mot EEC og nasjonal argumentasjon mot norsk medlemskap i EEC, ble dette møtt med protester fra MLF. MLF var også kritisk til den klassemessige sammensetningen av MLG, og mente den ville skape problemer for et nytt kommunistisk parti. Ifølge MLF var småborgerskapet (bønder og andre med gård eller andre produksjonsmidler, men uten ansatte) reaksjonært. MLG/SUF(m-l) betraktet derimot småborgerskapet som en alliert, som en del av «det arbeidende folket». MLFs mindretall brukte nettopp kampen mot EEC som eksempel. Til dette kom at den tidligere streikelederen Hovden og tre andre ble beskyldt for å ha anrgepet Streikestøttekomiteen og dermed begått streikebryteri under Austad-streiken. På et ekstraordinært landsmøte 16.-17. oktober delte MLF seg i to, som begge hevdet å være det offisielle MLF, og som utgav hver sin versjonb av Røde Fane. Mindretallet valgte Nils Immerstein som formann^[10].

Mindretallet, med Georg Vaagen som den mest prominente talspersonen, gikk i mars 1972^[11] inn i MLG. Deres versjon av Røde Fane gikk da over til å bli MLGs (og senere AKP(m-l)s) teoretiske tidsskrift.. Det eksisterer fortsatt som Rødts tidsskrift Rødt!, fra 2017 Gnist. Flertallet, med Hovden som formann og Esther Bergerud som sekretær, grunnla Kommunistisk Arbeiderforbund.