Meieri

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted.

Et meieri foredler melk fra melkekyr, og i noen tilfeller også fra geit, hest og andre pattedyr, til konsummelk, ost og andre melkeprodukter. Meieriene produserer således en rekke ulike typer melk- og osteprodukter.

De første meierilignende bedriftene i Norge ble gjerne kalt ysterier. Industrien som sådan kom til Norge via Danmark og Sverige, men må kunne sies å ha oppstått i Sveits. Dette reflekteres også i både produktnavn og yrkestitler innen meierivirksomheten.

Det første meieriet som ble etablert i Norge var Rausjødalen Meieri (senere kalt Rausjødalen Setermeieri), som ble etablert av omkring 30 bønder fra Tolga og Os den 26. og 27. august i 1856. Meieriet i Rausjødalen lå et par mil sør for Tolga sentrum og var bare i drift i sommerhalvåret. Meieriet, som ble drevet etter sveitsiske prinsipper og var et setermeieri, hadde felles beite og fjøs, med plass til 100 melkekyr.

Noen herregårds-meierier hadde riktignok eksistert tidligere, men har ikke hatt noen betydning for meieribrukets utvikling i Norge.

Bestyreren i Rausjødalen het Caspar Hiestand (1816–1885) og var sveiser av yrke og sveitser av nasjonalitet. Hiestand, som i en tid også hadde med seg sønnene Jacob Kaspar (1847–1893) og Theodor (1849–1911), sluttet på vårparten i 1858.

Størsteparten av produksjonen utgjorde sveitserost. Meieriet var kun i drift fra 1856-1857, men driften fikk stor betydning for den videre meierivirksomheten i hele landet. Selskapet for Norges Vel sto bak prosjektet økonomisk.^[1]

Det første bymeieriet i Norge var Skiens Ysteri i Skien, som ble etablert i 1863. På den tid fantes ikke avkjøling, så melken ble ofte sur før den kunne foredles. Drifta gikk derfor ofte dårlig. I 1867 ble imidlertid nye avkjølingsmetoder tatt i bruk og nye meierier ble bygd som avkjøingsmeierier, med smør og magerostproduksjon. Fra begynnelsen på 1870-tallet og framover ble det etablert en rekke ny bymeierier her, fordi det på den tiden var mer fordelaktig med hensyn til transport av melk til konsum. At de nye meieriene fikk bolagsendiger i navnene (ref. Ringerikes Meieribolag) skyldtes at teknologien til mer moderne meierier kom til Norge fra Sverige på den tiden.

Fremveksten i antall norske meierier fortsatte fram mot århundreskiftet. I 1900 var det hele 780 meierier i landet, men etter dette gikk antallet noe ned. Dette skyldtes sentralisering til byene og bedre transportmetoder.

Det største norske meieriselskapet er det produsenteide samvirkeselskapet TINE, som har et fullt sortiment av meieriprodukter, noen av de mest kjente merkevarene er ostene Jarlsberg og Norvegia. Andre store aktører er Synnøve Finden som kjøper melka fra Tine Råvare og hovedsakelig produserer gulost på sitt anlegg på Alvdal og Q-Meieriene i Gausdal og på Jæren som har egne leverandører og produserer konsummelk, fløte o.l. og Rørosmeieriet som fokuserer på produksjon økologiske meieriprodukter. tillegg til disse har det de siste årene blitt startet opp en mengde mindre gårdsmeierier rundt om i landet som hovedsakelig produserer ost av forskjellige typer.

• Mat og ost Arkivert 19. november 2012 hos Wayback Machine.