Melhus

For tettstedet med samme navn se: Melhus (tettsted)
Melhus

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
Innbyggernavnmelhusbygg
Adm. senterMelhus
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
694,41 km²[3]
653,28 km²[2]
41,13 km²[2]
Befolkning17 340[4] (2023)
Bef.tetthet26,54 innb./km²
Antall husholdninger6 793
Kommunenr.5028
MålformNøytral
KommuneblomstKlåved
Høyeste toppRensfjellet (929,3 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerEinar Gimse-Syrstad (Ap) (2023)
VaraordførerFritz Arne Haugen (Sp) (2023)
Kart
Melhus
63°10′00″N 10°18′00″Ø
Melhus på Commons
Øysand
Miljøgata i Melhus sentrum (2012)

Melhus er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord og øst til Trondheim, i øst til Selbu, i sør til Midtre Gauldal og i vest til Orkland og Skaun. Kommunen, slik den er i dag, ble til 1. januar 1964 da kommunene Horg, Flå, Hølonda og Melhus slo seg sammen. Den gamle kommunen Melhus har i ettertid ofte blitt kalt «Nedre Melhus». Kommunenavnet kommer av det norrøne gårdsnavnet meðalhúsar, «midtgården». Kommunen har 17 560 innbyggere, og er med det den sjette største kommunen i Trøndelag (per 1. januar 2024).[5]

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Kommunen strekker seg fra Øysand i nord til Haga bru, nord for Støren, i sør. Den nederste delen av Gauldalen er stort sett midtpunktet gjennom hele kommunen. I Gauldalen finnes Gaulavassdraget, som er en av Norges beste lakseelver. På begge sider av Gaula finnes oppover hele dalen store og gamle jordbruksområder. I tillegg går E6 og Dovrebanen stort sett langs Gaula hele strekningen gjennom Melhus kommune.

Helt nord i kommunen ligger altså Øysand og Gaulosen, Gaulavassdragets store delta. Deler av Gaulosen er vernet som Ramsarområdet Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde. Øysand er også et av trøndelagsregionens største flatmarkområder. Under andre verdenskrig bygde tyskerne opp et stort militærområde med flyplass her.

I Melhus ligger blant annet innsjøene Benna (som er drikkevannskilde for omtrent halvparten av innbyggerne), Ånøya og Svorksjøen. Kommunens høyeste punkt er på Rensfjellet (929,3 meter over havet),[1] mens Vassfjellet er 710 moh. Kommuneblomst er klåved, noe som ble vedtatt av kommunestyret 23. november 1999.[6]

Våpenskjold og kommunevåpen for Melhus

[rediger | rediger kilde]

Melhus kommunes våpen ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 8. november 1979: ‘På rød bunn – i gull, en knestående bueskytter’. Våpenet er tegnet av heraldiker Hallvard Trætteberg.

Figuren ble opprinnelig tegnet av Trætteberg for Sør-Trøndelag i 1929, men fylket tok den ikke i bruk. Våpenet er inspirert av Einar Tambarskjelve fra Melhus, berømt som høvding og bueskytter ved Olav Tryggvasons side. Kommunalt segl (ordførersegl) ble også tegnet for Melhus kommune av Hallvard Trætteberg 10.07.1979. Alle elementer, kommunevåpen og heraldiske symboler ble rentegnet i 2014.

Vennskapskommuner

[rediger | rediger kilde]

Kenyas flagg Taveta

Samfunn

[rediger | rediger kilde]
Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Tettsteder

[rediger | rediger kilde]

Melhus kommune oppgir selv at kommunen har de syv tettstedene Hovin, Lundamo, Ler, Kvål, Melhus, Korsvegen og Gåsbakken.[7] Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir også at kommunen har syv tettsteder, men regner ikke Gåsbakken som et tettsted og har i stedet med Storsand som tettsted i Melhus kommune.

  • Melhus (7 088) – administrasjonssenter for kommunen og kommunens største tettsted
  • Kvål (443) – tettsted i Melhus
  • Ler (708) – tettsted og tidligere administrasjonssenter i Flå
  • Lundamo (1 149) – tettsted og tidligere administrasjonssenter i Horg
  • Hovin (831) – tettsted i Horg
  • Korsvegen (582) – tettsted og tidligere administrasjonssenter i Hølonda
  • Gåsbakken (519) – tettsted i Hølonda
  • Storsand (477)

Innbyggertallene er oppdatert per 1. januar 2023[8].

Skoler

[rediger | rediger kilde]
Brekkåsen skole, en av barneskolene i Melhus kommune (2012).

I Melhus kommune finnes 13 skoler, hvorav åtte barneskoler, tre ungdomsskoler, én kombinert 1.–10.-skole og to videregående skoler.

Grunnskoler

[rediger | rediger kilde]

Videregående skoler

[rediger | rediger kilde]

Idrettslag

[rediger | rediger kilde]

Aviser

[rediger | rediger kilde]

Religion

[rediger | rediger kilde]

Melhus kirkelige fellesråd tilhører Gauldal prosti i Nidaros bispedømme. Den norske kirke har fire menigheter (kirkesogn) i Melhus kommune, og hver av dem har sin kirke. Det er Flå, Horg, Hølonda og Melhus menigheter. I Hølonda menighet står også Kolbrandstad stavkirke, som eies av et privat lag.

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Se også: Liste over ordførere i Melhus
Se også: Kommunestyrevalg i Melhus

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 23,5 -2,2 1 942 -156 9 -1 2
Høyre 16,8 +5,0 1 387 +426 7 +3 2
Senterpartiet 16,3 -14,0 1 350 -1 131 6 -5 2
Melhuslista 8,4 -1,8 696 -136 3 -1 1
Pensjonistpartiet 8,0 +5,9 663 +487 3 +2 1
Fremskrittspartiet 7,6 +2,9 628 +246 3 +1 1
Kristelig Folkeparti 5,6 +0,9 467 +75 2 1
Sosialistisk Venstreparti 4,0 +0,1 330 +11 2 +1 1
Industri- og Næringspartiet 3,5 +3,5 292 +292 1 +1
Rødt 2,1 -0,1 175 -10 1
Miljøpartiet De Grønne 1,7 -1,3 140 -105 -1
Norgesdemokratene 1,3 +1,3 109 +109
Venstre 1,1 -0,2 94 -15
Valgdeltakelse/Total 62,9 % 8 387 37 11
Ordfører: Einar Gimse-Syrstad (Ap) Varaordfører: Fritz Arne Haugen (Sp)
Merknader: Kilde: [9][10]

Nærings- og arbeidsliv

[rediger | rediger kilde]

Melhus kommune oppgir at næringslivet «preges av landbruk, handelsvirksomhet samt offentlig og privat tjenesteyting».[7] SSBs statistikk over registerbasert sysselsetting viser følgende fordeling over hva innbyggerne i Melhus arbeider med per 2018:[11]

Sektor Antall innbyggere
Jordbruk, skogbruk og fiske 237
Sekundærnæringer 2086
Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom 2979
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 396
Undervisning 668
Helse- og sosialtjenester 1736
Personlig tjenesteyting 262

Tall fra 2017 viste at rundt ti prosent av de yrkesaktive var sysselsatt i landbruket. Dette plasserer kommunen på en 17.-plass i Sør-Trøndelag fylke. Samme undersøkelse viste at en tiendepart av arealet i kommunen er jordbruksareal.[12]

Per 1. januar 2019 var det ifølge SSB registrert 1 703 virksomheter (bedrifter) i Melhus kommune.[13] Blant kommunens kjente bedrifter er Norgeshus.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.
NTNU Vitenskapsmuseet gjennomfører utgravning på Sandbrauta på Lundamo i forbindelse med veibygging.
Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet

Melhus var åsted for flere viktige hendelser i vikingtiden, og kommunen skriver selv at Melhus har «en helt unik tilstedeværelse i sagalitteraturen».[7] Det var under grisebingen på gården Rimol i Melhus Håkon Jarl ble drept av trellen sin, Tormod Kark. Sagahistorien forteller også om da de gjemte seg i ei hule, nå kjent som Jarlshola på Rimol. Einar Tambarskjelve var fra storgården Gimsan i Melhus.

I flere arkeologiske utgravninger i Melhus er det gjort funn fra vikingtiden.[14][15] 2017 ble det avdekket 3000 år gamle graver på Sandbrauta. Gravene var skjult under 2 meter masse fra et leirras. Arkeologene fant en gravrøys på 9 meter i diameter og flere gravkamre.[16]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Navnet Melhus kommer fra norrønt Meðalhusar, som betyr «gården i midten». Gården Melhus var dominerende i Gauldalen og har gitt navn til bygda, prestegjeldet og kommunen. Lokal uttale var tidligere Mællhus med kort æ-lyd, men nesten alle sier nå Melhus med lang e-lyd.[17]

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted

[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Gimse/Romol/Sagastien, som er et kjent historisk område med henvisning til begivenheter skrevet i Snorres Kongesagaer. Området er tilrettelagt med en sagasti med informasjonstavler. Tusenårsstedet ble vedtatt av kommunestyret 5. oktober 1999.[18]

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Sagauka

[rediger | rediger kilde]

Sagauka arrangeres årlig i Melhus siden 2014.[19] Festivalen arrangeres tidlig på sommeren og har en ukes varighet. Formålet er å relatere den lokale historie til nåtid. Dette målet skal forsøkes oppnås gjennom kunnskapsformidling og kulturelle uttrykk. Dette blir konkretisert gjennom foredrag, teater, musikk, marked, vandringer, samt å sette fokus på kommunens historie fra Sagatiden til nåtid.[20] Arrangementet er et samarbeid mellom Melhus kommune, næringsforeninga og frivillige lag.[19][21]

Kjente melhusbygger

[rediger | rediger kilde]

Fra sagatiden kjennes Einar Tambarskjelve (ca 980-1050), som både Melhus og Skaun gjør krav på som «sin».

To politikere fra Melhus står i en særstilling i norsk politikk. Per Borten (1913–2005) (Senterpartiet) var statsminister 1965–1971. En av Arbeiderpartiets mest markante lederskikkelser, Martin Tranmæl (1879-1967) var også fra Melhus.

Disse idrettsutøverne fra Melhus har vunnet norske mesterskap eller tatt medalje i internasjonale mesterskap: fotballspillerne Unni Lehn og Ingrid Syrstad Engen, kombinertløperen Jørgen Graabak, skiløperne Oddvar Brå, Magnar Estenstad og Anne Kjersti Kalvå, hopperen Toralf Engan, skøyteløperen Magne Thomassen og ishockeyspilleren Svein Enok Nørstebø.

Priser utdelt av kommunen

[rediger | rediger kilde]

Næringsprisen

[rediger | rediger kilde]

Tildelingsår[22]

  • 2019: Øya videregående skole, Kvål.[23]
  • 2018: Brødrene Flaarønning, Ler.[24]
  • 2017: Svein Idar Kjelsberg (f. 1969), Korsvegen.[25]
  • 2016: Bedriften Midttømme AS, Lundamo.[26]
  • 2015: Ole Johan Granøien (f. 1978), Melhus.[27]
  • 2014: Bedriften Vigdal begravelsesbyrå, Melhus.[28]
  • 2013: Knut Veien (f. 1960), Korsvegen.[29]
  • 2012: Bedriften Skanska Stålfabrikken, Melhus.
  • 2011: Dag Runar Båtvik (f. 1969), Melhus.
  • 2010: Asbjørn Krogstad (f. 1957), Lundamo.
  • 2008: Viktor Tokle (f. 1957), Løkken/Melhus.[a]
  • 2008: Ekteparet Nils Karl (f. 1957) og Marie Kulbrandstad (f. 1960), Gåsbakken.[30][b]
  • 2007: Herborg Hongset (f. 1945), Melhus.
  • 2006: Edvin Stavnes, Kvål.

Kulturprisen

[rediger | rediger kilde]

Tildelingsår[31]

  • 2021: Endre Hugdal, lokalhistoriker for Flå, Ler.[32]
  • 2020: Elias Gafseth.[33]
  • 2019: Ungdomslaget Framsteg, Hølonda.[34]
  • 2018: Torstein Flakne, musiker, Melhus.[35]
  • 2016: Melhus skolekorps.[36]
  • 2015: Eli Stav, kunstner, Melhus.[37]
  • 2014: Roar Strand, idrettsutøver, Kvål.[38]
  • 2013: Geir Rune Engan, musiker, Ler.[39]
  • 2012: Harald Langås, journalist og forfatter, Gåsbakken.[40]
  • 2011: Brit Inger Granmo Aune (f. 1951), Lundamo.
  • 2010: Eigil Reitan (f. 1945), kulturkonsulent, Hovin.
  • 2009: Kristine Kaasa Moe (f. 1952), kulturarvforvalter, Melhus.[41]
  • 2008: Inger S. Kregnes (f. 1938), vernepleier, Melhus.
  • 2006: Ragnhild Omdal (f. 1936), Melhus.
  • 2004: Erling Bredesen (f. 1935, d. 2005), Hølonda.
  • 2002: Egil Sallaup (f. 1945), lærer, idrettsleder og lokalhistoriker, Korsvegen.[42]
  • 2000: Kolbrandstad Stavkyrkjelag, Hølonda.
  • 1998: Sigrid Sødahl (f. 1918, d. 2008), musiker, Melhus
  • 1998: Lars Lehn (f. 1915, d. 2002), musiker, Melhus.
  • 1996: Ekteparet Borghild (f. 1933) og Kåre Lilleberg (f. 1931), Korsvegen.
  • 1994: Åsmund Snøfugl, forfatter og forelegger, Melhus.
  • 1992: Arnfinn Melbye (f. 1919, d. 2011), lærer og lokalhistoriker, Melhus.
  • 1991: Olve Flakne (f. 1926, d. 2006), lærer og rektor, Melhus.
  • 1990: Margit Løhre Langland (f.1918), Ler.
  • 1989: Melhus janitsjarkorps, Melhus.
  • 1988: Ola Storhaugen (f. 1931, d. 2015), agronom, forfatter og lokalhistoriker, Melhus.
  • 1987: Jarle Øien "Farmen" (f.1934, d. 2023), lærer, kunstmaler, Melhus.
  • 1986: Svein Lilleberg (f. 1958), funksjonshemmet idrettsutøver, Hølonda
  • 1985: Per K. Løberg (f. 1931, d. 2005), lærer, dikter og musiker, Hovin.
  • 1984: Eystein Kvam (f. 1916) Melhus
  • 1983: Olga Tofte (f. 1903, d. 1992) kulturvern, dialekt, Melhus
  • 1983: Olav Ingemann Enlid (f. 1918, d. 1998), musiker, Lundamo.
  • 1982: Horg og Flå Bygdeungdomslag.
  • 1981: Oddvar Brå (f. 1951) idrettsutøver, Hølonda.
  • 1980: Berit Godøien (f. 1895, d. 1981) Ler.
  • 1979: Johan Snøfugl (f. 1909, d. 1984) forfatter og pressemann, Melhus.
  • 1978: Solan Renolen (f. 1918, d. 2014) musiker, dirigent, Lundamo.

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Det ble utdelt to priser dette året
  2. ^ Det ble utdelt to priser dette året

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. Besøkt 28. mars 2023. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2024». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2024. Besøkt 22. februar 2024. 
  6. ^ Klåved - kommuneblomst for Melhus Arkivert 21. mars 2012 hos Wayback Machine. - melhus.kommune.no 23. juni 2008
  7. ^ a b c «Fakta om Melhus». Melhus kommune. 28. august 2019. Besøkt 9. desember 2019. 
  8. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  9. ^ [https:valgresultat.no/ valgresultat.no]
  10. ^ «Møte i kommunestyret 17.10.2023». Melhus kommune. 
  11. ^ https://www.ssb.no/kommunefakta/melhus
  12. ^ Nakrem, Gunn Heidi (27. desember 2017). «Hver tredje jobber innen landbruk». www.tronderbladet.no. Arkivert fra originalen 29. desember 2017. Besøkt 28. desember 2017. 
  13. ^ https://www.ssb.no/statbank/sq/10029711
  14. ^ «Fant spydspiss fra vikingtida». NRK Trøndelag. 28. februar 2012. Besøkt 9. desember 2019. 
  15. ^ «Arkeologer gravde fram svært sjeldne vikingfunn». NRK Trøndelag. 20. august 2018. Besøkt 9. desember 2019. 
  16. ^ «Fant 3000 år gamle graver under veiutbygging». NRK Trøndelag. 23. oktober 2017. Besøkt 23. oktober 2017. 
  17. ^ Rød, Per O. (1978). Melhusboka. 3. Det Nordenfjelske Forlag. s. 82. ISBN 82-7005-019-9. 
  18. ^ Tusenårssted Arkivert 22. mars 2012 hos Wayback Machine. – melhus.kommune.no 10. januar 2007
  19. ^ a b Nakrem, Gunn Heidi (14. mai 2014). «Feirer sagahistorien i Melhus». www.tronderbladet.no. Besøkt 24. november 2016. 
  20. ^ «Sagauka - Melhus kommune». www.melhus.kommune.no. Besøkt 24. november 2016. 
  21. ^ Olsen, Thomas (3. april 2014). «Tar for seg 12.000 år på 120 minutter». www.tronderbladet.no. Besøkt 24. november 2016. 
  22. ^ «Tidligere vinnere av Melhus kommunes Næringspris (2005-2014)» (PDF). Melhus kommune. 12. april 2016. Besøkt 13. november 2017. [død lenke]
  23. ^ «Næringsprisen til Øya videregående skole - Melhus kommune». www.melhus.kommune.no (på norsk). 23. januar 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  24. ^ «Næringsprisen 2017 - Melhus kommune». www.melhus.kommune.no. 11. mai 2018. Arkivert fra originalen 22. mai 2018. Besøkt 14. april 2019. 
  25. ^ «Svein Idar Kjelsberg får Melhus kommunes næringspris». Avisa Gaula og Melhusporten. 22. mars 2017. Arkivert fra originalen 14. november 2017. Besøkt 13. november 2017. 
  26. ^ Nakrem, Gunn Heidi (24. mai 2016). «Næringsprisen til Midttømme». www.tronderbladet.no. Arkivert fra originalen 13. november 2017. Besøkt 13. november 2017. 
  27. ^ Nakrem, Gunn Heidi (10. februar 2015). «Fikk pris for økologisk drift». www.tronderbladet.no. Arkivert fra originalen 13. november 2017. Besøkt 13. november 2017. 
  28. ^ Nakrem, Gunn Heidi (14. januar 2014). «Næringspris til begravelsesbyrå». www.tronderbladet.no. Besøkt 13. november 2017. 
  29. ^ Nakrem, Gunn Heidi (6. februar 2013). «Næringspris til Knut Veien». www.tronderbladet.no. Arkivert fra originalen 14. november 2017. Besøkt 13. november 2017. 
  30. ^ «Gründer fikk næringspris». Dagens Perspektiv. 19. september 2008. Arkivert fra originalen 24. september 2017. Besøkt 24. september 2017. «Melhus formannskap har tildelt Viktor Tokle og ekteparet Marie og Nils Karl Kulbrandstad årets næringspris. I år valgte Melhus formannskap å dele ut to næringspriser.» 
  31. ^ Lerli, John (8. februar 2015). «- Kulturprisen henger veldig høgt (oversikt over vinnere i perioden 1977-2012 i Midtre Gauldal og perioden 1978-2014 i Melhus kommune)». www.tronderbladet.no. Arkivert fra originalen 12. november 2017. Besøkt 13. november 2017. 
  32. ^ «Kulturprisen og stipender er nå klare». www.melhus.kommune.no (på norsk). 11. februar 2021. Besøkt 13. februar 2021. 
  33. ^ «Årets kulturpris er delt ut!». www.melhus.kommune.no (på norsk). 25. november 2020. Besøkt 13. februar 2021. 
  34. ^ «Kulturprisen og stipender er nå klare - Melhus kommune». www.melhus.kommune.no (på norsk). 23. januar 2019. Besøkt 7. mars 2019. 
  35. ^ Nakrem, Gunn Heidi (24. januar 2018). «Torstein Flakne fikk Melhus kommunes kulturpris». www.tronderbladet.no. Arkivert fra originalen 26. januar 2018. Besøkt 25. januar 2018. 
  36. ^ Vaagland, Liv Helen (30. november 2016). «Melhus skolekorps får kulturprisen i Melhus». www.tronderbladet.no. Besøkt 24. september 2017. 
  37. ^ Granmo, Tor Arne (13. februar 2016). «Feiret kulturprisen». www.tronderbladet.no. Arkivert fra originalen 25. september 2017. Besøkt 24. september 2017. 
  38. ^ Nakrem, Gunn Heidi (26. november 2014). «Roar Strand fikk kulturprisen». www.tronderbladet.no. Besøkt 24. september 2017. 
  39. ^ Nakrem, Gunn Heidi (30. oktober 2013). «Kulturprisen til Geir Rune Engan». www.tronderbladet.no. Arkivert fra originalen 25. september 2017. Besøkt 24. september 2017. 
  40. ^ Nakrem, Gunn Heidi (29. august 2012). «Kulturprisen til Langås». www.tronderbladet.no. Arkivert fra originalen 25. september 2017. Besøkt 24. september 2017. 
  41. ^ Nakrem, Gunn Heidi (1. september 2009). «Kulturpris til Kristine Kaasa Moe». www.tronderbladet.no. Arkivert fra originalen 25. september 2017. Besøkt 24. september 2017. 
  42. ^ «Redd det kan bli my styr...». www.tronderbladet.no. 30. august 2002. Arkivert fra originalen 23. juni 2016. Besøkt 24. september 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Melhus&oldid=24695720»